Tror jeg har bestemt meg for å skilles..

[Anonym bruker]

Forholdet har vært dårlig lenge, og for litt siden hadde vi en prat. Det ender som vanlig med at han blir lei seg og lover gull og grønne skoger,og jeg klarer ikke gjennomføre.4 dager etter er alt som det var.  4 dager... 

Det toppet seg i går da han i sinne sa til et av barna:Hvorfor er du så jævlig slem? Fader ta deg assa. For meg er dette så langt over grensa som mulig, barnet er i barnehagealder... Han er egentlig en super pappa, men nå har han influensa og er utslått. Synes allikevel ikke dette er en unnskyldning!  

Det er selvfølgelig mange ting som er dårlig,Og det går på meg og ikke barna,vanligvis (heldigvis) uten at jeg trenger å utbrodere det..

Må jo bare manne meg opp og si at nok er nok?! 

Hvordan gå fram uten å legge all skyld på han? Vil gjerne ha et godt samarbeid videre.. 

Anonymkode: fc8ad...fb0

[Anonym bruker]

Få time på familievernkontoret, si til mannen at du synes samarbeid og kommunikasjon mellom derre fungerer dårlig så nå må dere gjøre et siste forsøk på å få hjelp 

Fungerer det ikke kaster dere inn håndkleet og skilles, men da har du gitt han og derre et siste forsøk 

Anonymkode: 1ce63...27a

[Anonym bruker]

Bare til ettertanke:om dere skilles kan han ende opp med å ha barna 50%, og kan dermed skrike lignende til barna 50% av tiden. Tenk på det.

Anonymkode: 242b0...b05

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bare til ettertanke:om dere skilles kan han ende opp med å ha barna 50%, og kan dermed skrike lignende til barna 50% av tiden. Tenk på det.

Anonymkode: 242b0...b05

Han får ikke et bhg barn 50%

Anonymkode: 80740...0cd

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han får ikke et bhg barn 50%

Anonymkode: 80740...0cd

Barnet blir større, samværsavtaler kan endres.

Anonymkode: 242b0...b05

[Anonym bruker]

Vi har vært i parterapi hos familievernkontoret, uten ønsket effekt..  

Hi

Anonymkode: fc8ad...fb0

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Forholdet har vært dårlig lenge, og for litt siden hadde vi en prat. Det ender som vanlig med at han blir lei seg og lover gull og grønne skoger,og jeg klarer ikke gjennomføre.4 dager etter er alt som det var.  4 dager... 

Det toppet seg i går da han i sinne sa til et av barna:Hvorfor er du så jævlig slem? Fader ta deg assa. For meg er dette så langt over grensa som mulig, barnet er i barnehagealder... Han er egentlig en super pappa, men nå har han influensa og er utslått. Synes allikevel ikke dette er en unnskyldning!  

Det er selvfølgelig mange ting som er dårlig,Og det går på meg og ikke barna,vanligvis (heldigvis) uten at jeg trenger å utbrodere det..

Må jo bare manne meg opp og si at nok er nok?! 

Hvordan gå fram uten å legge all skyld på han? Vil gjerne ha et godt samarbeid videre.. 

Anonymkode: fc8ad...fb0

Uten å legge all skyld på ham...? Hvorfor skal du bedrive skylddeling? Hva med å si at dette ikke funker, at alle samtalene om bot og bedring har vært verdiløse, at du ikke kan forsvare å la ungene vokse opp i et sånt miljø og at nå er ekteskapet slutt, uansett hva han syns? 

Det du beskriver i hovedinnlegget er jo omsorgssvikt big time. Og det kan man faktisk si høyt. Han er ingen "super pappa" hvis han (syk eller frisk, helt uvesentlig) er så korttenkt og egoistisk. 

Anonymkode: 8710f...d9a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Bare til ettertanke:om dere skilles kan han ende opp med å ha barna 50%, og kan dermed skrike lignende til barna 50% av tiden. Tenk på det.

Anonymkode: 242b0...b05

Han kan ikke "ende opp med å få det" hvis ikke begge er enige om det. Der kommer ingen Guds finger ned fra himmelen og fordeler barn den dagen et par skilles.

Anonymkode: 8710f...d9a

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Uten å legge all skyld på ham...? Hvorfor skal du bedrive skylddeling? Hva med å si at dette ikke funker, at alle samtalene om bot og bedring har vært verdiløse, at du ikke kan forsvare å la ungene vokse opp i et sånt miljø og at nå er ekteskapet slutt, uansett hva han syns? 

Det du beskriver i hovedinnlegget er jo omsorgssvikt big time. Og det kan man faktisk si høyt. Han er ingen "super pappa" hvis han (syk eller frisk, helt uvesentlig) er så korttenkt og egoistisk. 

Anonymkode: 8710f...d9a

Jeg er helt enig med deg, men jeg er litt mer pinglete når det gjelder å ende hele greia. Når han snakker slik til meg eller barna, finnes jeg ikke pinglete, og jeg tar fighten. Men etterpå går jeg fram og tilbake på om jeg kanskje overdriver, eller tåler for lite. Eller om det rett og slett er jeg som får han til å oppføre seg sånn. 

Hi 

Anonymkode: fc8ad...fb0

[Anonym bruker]

Jeg er i grunn bekymret for mye.. 

Føle meg mislykket som mor

Utad ser jo alt bra ut, så hva kommer folk til å tro

At han skal bli bitter og enda mer slem

At jeg ikke klarer meg økonomisk alene

Hva kommer familien hans til å si..Og min egen. 

Mislykka! 

Hi

 

 

 

 

Anonymkode: fc8ad...fb0

[Anonym bruker]

Huff. Han har jo skada deg på sjela hvis du sjonglerer med tanken om at du "får han til" å oppføre seg sånn. Han er en bølle, jo! Det er et valg han tar! Vil du at barna skal tenke sånn også? "Jeg får pappa til å være sint, fordi jeg er så slem"? Er det det de skal sitte igjen med! 

Kom deg ut av dette.

Anonymkode: 8710f...d9a

[Anonym bruker]

18 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han kan ikke "ende opp med å få det" hvis ikke begge er enige om det. Der kommer ingen Guds finger ned fra himmelen og fordeler barn den dagen et par skilles.

Anonymkode: 8710f...d9a

Takk for oppklarende innlegg💜💜💜 jeg trodde gud kom med fingeren sin.

om en far får mulighet til å snakke til barna på den måten om han har dem 40% av tiden, så blir nok det hele mye bedre. 💜

Anonymkode: 242b0...b05

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er i grunn bekymret for mye.. 

Føle meg mislykket som mor

Utad ser jo alt bra ut, så hva kommer folk til å tro

At han skal bli bitter og enda mer slem

At jeg ikke klarer meg økonomisk alene

Hva kommer familien hans til å si..Og min egen. 

Mislykka! 

Hi

 

 

 

 

Anonymkode: fc8ad...fb0

Anbefaler deg å finne noen å snakke med om bekymringene dine. Kanskje samtaler på fvk aleine? ellers må du ikke bekymre deg over hva folk tenker og vil si. Det er mange som skilles, folk får jo ikke sjokk av den grunn. Lykke til!

Anonymkode: 242b0...b05

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for oppklarende innlegg💜💜💜 jeg trodde gud kom med fingeren sin.

om en far får mulighet til å snakke til barna på den måten om han har dem 40% av tiden, så blir nok det hele mye bedre. 💜

Anonymkode: 242b0...b05

Om en far får vite at det han bedriver kalles psykisk vold, og at han dermed risikerer å se dem 0% av tiden, så tenker jeg det blir vei i vellinga. 

Såkalt vanlig samvær er definert til annen hver helg og en dag i uka, og utgjør heller ikke 40%. 

Anonymkode: 8710f...d9a

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Om en far får vite at det han bedriver kalles psykisk vold, og at han dermed risikerer å se dem 0% av tiden, så tenker jeg det blir vei i vellinga. 

Såkalt vanlig samvær er definert til annen hver helg og en dag i uka, og utgjør heller ikke 40%. 

Anonymkode: 8710f...d9a

Da tror jeg du tenker feil. De som driver med psykisk vold slutter ikke plutselig med å utøve psykisk vold, eller frasier seg samvær med barna automatisk. 

Såkalt vanlig samvær kommer heller ikke automatisk. En/begge foreldre kan kreve en annen samværsordning. Å skulle bevise at noen utøvet psykisk vold er fryktelig vanskelig å få til. 

Jeg sier ikke at Hi ikke bør skille seg, men om det er fars måte å snakke til barna på som er en del av årsaken til at hun ønsker samlivsbrudd (altså psykisk vold) så kan far etter et samlivsbrudd få masse tid alene med barna, hvor mor ikke er tilstede og kan «passe på.» hi bør ha dette med i vurderingen rundt hele situasjonen. Psykisk vold vil ikke automatisk opphøre selv om man blir skilt. 

 

 

Anonymkode: 242b0...b05

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da tror jeg du tenker feil. De som driver med psykisk vold slutter ikke plutselig med å utøve psykisk vold, eller frasier seg samvær med barna automatisk. 

Såkalt vanlig samvær kommer heller ikke automatisk. En/begge foreldre kan kreve en annen samværsordning. Å skulle bevise at noen utøvet psykisk vold er fryktelig vanskelig å få til. 

Jeg sier ikke at Hi ikke bør skille seg, men om det er fars måte å snakke til barna på som er en del av årsaken til at hun ønsker samlivsbrudd (altså psykisk vold) så kan far etter et samlivsbrudd få masse tid alene med barna, hvor mor ikke er tilstede og kan «passe på.» hi bør ha dette med i vurderingen rundt hele situasjonen. Psykisk vold vil ikke automatisk opphøre selv om man blir skilt. 

 

 

Anonymkode: 242b0...b05

Syns du dette var til hjelp? 

I verste fall begynner HI nå å telle på knappene og blir i forholdet lenge enn nødvendig. Er du stolt av at du jobbet for å få til det...? 

Jo, vanlig samvær kommer automatisk fordi det er det normale "minimum". Det vil du få høre hvis du drar på mekling.

Hvis partene sitter i mekling og mannen sier at det er for lite, så er det selvsagt der at kona forteller at han ikke kan vente seg mer, snarere mindre, hvis han ikke tar tak i sine anger issues. 

Hvis far vil gå til sak på å få mer, må han gå for hovedomsorgen. Han kan ikke gå til sak på å få delt bosted, det er dødfødt. Norske rettssaler idømmer ikke delt bosted (50/50). Og underveis vil også den som mekler informere ham om at en rettssak er offentlig skittentøyvask, og at bl a hans måte å snakke med barna på vil måtte fram i lyset. Da kan det hende han blir nødt til å se på sine egne omsorgsevner på en annen måte.

For øvrig går du ut i fra at denne mannen har et innbitt ønske om å ha barna 50% av tida si. Han virker ikke spesielt glad i barn, så jeg tviler på at dette blir et problem. Men for all del, fortsett å ta fra HI motivasjonen. Du er en helt, alltid på den svakes side kan jeg se! 

Anonymkode: 8710f...d9a

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Syns du dette var til hjelp? 

I verste fall begynner HI nå å telle på knappene og blir i forholdet lenge enn nødvendig. Er du stolt av at du jobbet for å få til det...? 

Jo, vanlig samvær kommer automatisk fordi det er det normale "minimum". Det vil du få høre hvis du drar på mekling.

Hvis partene sitter i mekling og mannen sier at det er for lite, så er det selvsagt der at kona forteller at han ikke kan vente seg mer, snarere mindre, hvis han ikke tar tak i sine anger issues. 

Hvis far vil gå til sak på å få mer, må han gå for hovedomsorgen. Han kan ikke gå til sak på å få delt bosted, det er dødfødt. Norske rettssaler idømmer ikke delt bosted (50/50). Og underveis vil også den som mekler informere ham om at en rettssak er offentlig skittentøyvask, og at bl a hans måte å snakke med barna på vil måtte fram i lyset. Da kan det hende han blir nødt til å se på sine egne omsorgsevner på en annen måte.

For øvrig går du ut i fra at denne mannen har et innbitt ønske om å ha barna 50% av tida si. Han virker ikke spesielt glad i barn, så jeg tviler på at dette blir et problem. Men for all del, fortsett å ta fra HI motivasjonen. Du er en helt, alltid på den svakes side kan jeg se! 

Anonymkode: 8710f...d9a

Ja, jeg mener hi må tenke på det jeg skrev. Tror du det føles bedre i etterkant for hi, å bekymre seg hjemme mens barna er på samvær hos far? Det er faktisk ingen god følelse, å levere barna på samvær hos en man ikke stoler på omsorgsevnen til.

Jeg sier hi må tenke nøye på ting. Mulig kontakte noen for råd/veiledning. Samtaler på Fvk alene, eller hos andre fagpersoner. Problemene med en som utøver psykisk vold går ikke bort av seg selv.

 

Anonymkode: 242b0...b05

[Anonym bruker]

For meg er de 2 kommentarene langt over streken, og helt uakseptabel oppførsel. Men det er 2 kommentarer, han har ikke for vane å være slik ovenfor barna. Så jeg blir litt overrasket over at dere mener det er så alvorlig at jeg skal nekte samvær. 

De er ikke redd eller usikre på han, så det er meg han driver hersketeknikker med. 

Igjen  sitter jeg med følelsen av at jeg kanskje overdriver, kanskje det ikke er så ille som jeg tenker! 

Hi

 

 

Anonymkode: fc8ad...fb0

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk for oppklarende innlegg💜💜💜 jeg trodde gud kom med fingeren sin.

om en far får mulighet til å snakke til barna på den måten om han har dem 40% av tiden, så blir nok det hele mye bedre. 💜

Anonymkode: 242b0...b05

Hva er det med deg? Barn har også stemmer og kan han ikke oppføre seg, så sier de ifra. Det er skadelig å leve i en familie som fungerer dårlig og den ene må gi deg på alt. Om han er helt «gal», må HI søke om hele omsorgen, men ikke kom og si hun må bli fordi hun og mannen kommunisere dårlig.

Anonymkode: c3825...792

[Anonym bruker]

Å si "du er jævla slem" til et barnehagebarn er så langt over min grense at jeg har ikke ord. Jeg sier det ikke til voksne engang. 

Men bevares, i din verden er det kanskje blitt normalt? 

Min eks hadde også anger issues. Og det var maaaaaange turer til FVK også etter at han hadde flytta ut. Men han ble nødt til å endre seg. Fordi det var han som hadde feilen hele tida. Å være stygg mot andre er et valg, og som jeg ser det: en grunnleggende mangel på empati kan ligge i bunnen. Derfor skal ungene bo hos meg, og han kan få være tivolifar. Jeg skal lære dem om å omgåes med mennesker. For det er jeg som er flink til det, ikke han. 

Han har måttet legge vekk ropinga si.

Anonymkode: 8710f...d9a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Takk for oppklarende innlegg💜💜💜 jeg trodde gud kom med fingeren sin.

om en far får mulighet til å snakke til barna på den måten om han har dem 40% av tiden, så blir nok det hele mye bedre. 💜

Anonymkode: 242b0...b05

Som du selv sier. Unger bli eldre.

De trenger da ikke være på samvær hos slem far og vil han se ungene sine må han oppføre seg.

Anonymkode: 80740...0cd

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For meg er de 2 kommentarene langt over streken, og helt uakseptabel oppførsel. Men det er 2 kommentarer, han har ikke for vane å være slik ovenfor barna. Så jeg blir litt overrasket over at dere mener det er så alvorlig at jeg skal nekte samvær. 

De er ikke redd eller usikre på han, så det er meg han driver hersketeknikker med. 

Igjen  sitter jeg med følelsen av at jeg kanskje overdriver, kanskje det ikke er så ille som jeg tenker! 

Hi

 

 

Anonymkode: fc8ad...fb0

Det er vanlig ved hersketeknikker å få andre til å føle skyld. Har dere prøvd samtaler på fvk og ting ikke hjelper, så er vel løpet kjørt. Hvis han er en god forelder så trenger du ikke bekymre deg vedrørende samværet. Ikke bekymre deg heller for hva andre tenker. Jeg forstår følelsen av å føle deg mislykket, men den følelsen går kjapt over når du får stablet ditt nye liv på bena. Bestill time til mekling og ta det derfra. 

Anonymkode: 242b0...b05