Gå til innhold

Bekymringsmeldinger fra privat personer


Anbefalte innlegg

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så at du blir barnløs er det viktigste? Det er ungene som er det viktigste

Anonymkode: 45ef3...3f4

Nå var det bare en måte å skrive dette på, selvfølgelig må man tenke på ungene, og ungene har det selvfølgelig best med mamma og pappa, så lenge det er ikke snakk om omsorgssvikt. Å være «enkel» er tydeligvis noe barnevernet ikke liker. Så lurer litt på hva dette innbærer å være «enkel». 

Anonymkode: 287e9...73f

Videoannonse
Annonse
Skrevet
7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du og din familie vært undersøkt av barnevernet? Trolig ikke. Det er en enorm påkjenning for hele familien, de vurderer deg opp ned som omsorgsperson. Og hva hvis du ikke er god nok i deres øyner? Vel da kan du i verste fall bli barnløs. 

Anonymkode: 287e9...73f

Nei, men hvis vi skule bli det, hadde jeg tatt det ned stoisk ro. Vi har null og niks å skjule. Dessuten samarbeider jeg mye med bvt i jobben min, og har full tiltro til at de stort sett er fornuftige og ordentlige folk som vet hva de driver med. Jeg vet med 100% sikkerhet at jeg aldri ville blitt barnløs. 

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tull og tøys. Har du normale evner går dette helt strålende.

Anonymkode: d8c9f...5f0

Muligens. Går som regel fint, men man KAN være uheldig også. Feil skjer overalt. Skjønner hva du mener med normale evner, men hva legger du i ordet unormale evner? Hvordan er den forelderen med unormale evner? 

Anonymkode: 287e9...73f

Skrevet
2 minutter siden, Hannasbananas skrev:

Nei, men hvis vi skule bli det, hadde jeg tatt det ned stoisk ro. Vi har null og niks å skjule. Dessuten samarbeider jeg mye med bvt i jobben min, og har full tiltro til at de stort sett er fornuftige og ordentlige folk som vet hva de driver med. Jeg vet med 100% sikkerhet at jeg aldri ville blitt barnløs. 

Godt å høre at folk har tiltro. Har heller ikke noe å skjule, men tror jeg ville blitt unormalt mye nervøs dersom det skulle komme noen her som potensielt hadde makt til å ta i fra meg barna mine. Bare tanken på det gjør meg nervøs. Selv om jeg har null og niks å skjule. Det er egneltlig litt sånn som når man treffer på en promillekontroll eller andre typer politikontroll ute når man kjører bil, du kvepper jo litt for det ;) 

Anonymkode: 287e9...73f

Skrevet

Det er nok dessverre sånn at familier hvor alt er "på stell" i mindre grad blir meldt til barnevernet.

Allikevel tror jeg det er sjelden av barnevernet gjør feil, de som blir meldt ubegrunnet får nok en påkjenning men det ordner seg. Det er vel verre med alle de barna som vokser opp under for dårlige forhold og hvor ingen bryr seg?

Skrevet

Holdt på å pisse på meg når det kom to fra barneverntjenesten på døra her uanmeldt.. Hadde ingenting å skjule og selvfølgelig fikk de slippe inn. Ikke fant de det meldingen gikk ut på heller og konkluderte raskt med "ingen bekymring" likevel ble det påpekt at jeg så svært nervøs ut under besøket fra den ene før de sa konklusjonen sin. Fikk til svar at selvfølgelig var jeg det selv om jeg ikke hadde noe som helst troll på skogen.. To ukjente autoriteter som er for å sjekke at alt er som det skal uten at du vet hvorfor og aldri har vært borti slike ting før som i tillegg stiller 1000 spørsmål av varierende grad. De var hyggelige nok, men jeg var helt alene fordi mannen var på jobboppdrag og har aldri vært i liknende situasjoner før. Svaret var tydeligvis godt nok. 

Så til bekymringsmeldinger; de blir sjekket til en viss grad, men innimellom får du kun spørsmål om du kjenner til påstandene. (F.eks ingen rutiner, mye borte, mange kjøreturer har vi god erfaring med inngår i hevnmeldinger blant anna 🙄) det kommer ofte og an på om det er et samarbeid der fra før. Vi opprettet samarbeid etter dette uanmeldte besøket og fikk en slik hevnmelding et par måneder etterpå. De tok det ikke akkurat alvorlig, men spurte om nettverk og om det var mange på besøk hos oss da dette gikk ut på noen som tydeligvis enten var troll eller kjente oss godt. Svarte at vi har 4 som er hos oss ofte da inkludert 3 familiemedlemmer og eneste ellers som vet om de såkalte manglende rutinene og hyppige sene kjøreturene må være naboer da. Dessuten kan jeg vel fint være hjemme om mannen tar en kjøretur 21:30 eller senere. Tydeligvis ingen av disse som stemte med navnet og dermed ble hele avblåst..

Får man dog flere som inngår i det samme blir alt sjekket. Sjelden skummelt om de ikke stemmer, men ubehagelig ja. :)

Skrevet
48 minutter siden, Nyttårs barn skrev:

Det er nok dessverre sånn at familier hvor alt er "på stell" i mindre grad blir meldt til barnevernet.

Allikevel tror jeg det er sjelden av barnevernet gjør feil, de som blir meldt ubegrunnet får nok en påkjenning men det ordner seg. Det er vel verre med alle de barna som vokser opp under for dårlige forhold og hvor ingen bryr seg?

Hvorfor er det «dessverre»? Hvorfor skal familier som har alt på stell beslaglegge tid og ressurser hos barnevernet? 

Skrevet
7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå var det bare en måte å skrive dette på, selvfølgelig må man tenke på ungene, og ungene har det selvfølgelig best med mamma og pappa, så lenge det er ikke snakk om omsorgssvikt. Å være «enkel» er tydeligvis noe barnevernet ikke liker. Så lurer litt på hva dette innbærer å være «enkel». 

Anonymkode: 287e9...73f

Jo dårligere det er stelt med de kognitive evnene ("vettet"), desto større er sjansen for omsorgssvikt. Å kunne planlegge, å kunne forutse en situasjon, å kunne forebygge - alt dette krever at man er litt lur. At man lærer av sine feil og klarer å gjenkjenne tilsvarende situasjoner. 

I tillegg er det jo sånn at de "enkleste" blant oss, dvs fra normale minusvarianter nedover mot psykisk utviklingshemming, egentlig ikke har så stort mentalt overskudd til å sette seg inn i andres behov. De klarer ikke å være like mye på hugget. De vil risikere å gå glipp av mange signaler barnet gir, noe som rett og slett er litt krise.

Og dersom de i tillegg er umodne (pga mangelfull egen utvikling) vil de ikke ha forutsetninger for å vise den empatien en mor eller far MÅ vise. De vil ikke kunne sette seg inn i hva barnet føler og trenger. Da nytter det ikke å snakke lenge og varmt om hvor kjærlige de er - en baby trenger voksne som faktisk har evne til litt selvoppofrelse. 

Anonymkode: 6acd9...871

Skrevet
1 time siden, Hannasbananas skrev:

Hvorfor er det «dessverre»? Hvorfor skal familier som har alt på stell beslaglegge tid og ressurser hos barnevernet? 

Fordi omsorgssvikt også finnes hos advokater og psykologer med fet konto og støvfritt hus. Emosjonell tilstedeværelse er man ikke garantert selv om alt annet er på stell.

Anonymkode: 6acd9...871

Skrevet
9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Enklere mennesker er folk som ikke er så sportslige av seg?? Herregud, det må være det dummeste innlegget i denne tråden, og det sier sitt

Anonymkode: 45ef3...3f4

Enig! Det kom nok fra et litt enkelt menneske 😂😂😂

Anonymkode: 6acd9...871

Skrevet
7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Muligens. Går som regel fint, men man KAN være uheldig også. Feil skjer overalt. Skjønner hva du mener med normale evner, men hva legger du i ordet unormale evner? Hvordan er den forelderen med unormale evner? 

Anonymkode: 287e9...73f

Bør man ha omsorgen for barn hvis ens evner ligger under normalområdet? Der syns jeg faktisk der er på sin plass at samfunnet griper inn. En baby er ingen kosebamse.

Anonymkode: 6acd9...871

Skrevet
7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Bør man ha omsorgen for barn hvis ens evner ligger under normalområdet? Der syns jeg faktisk der er på sin plass at samfunnet griper inn. En baby er ingen kosebamse.

Anonymkode: 6acd9...871

Ser ingen problemer med det så lenge det settes inn hjelpetiltak. Omsorgsovertakelse er en alt for hard reaksjon i et sånt tilfelle.

Det finnes eksempler på psykisk utviklingshemmede som har fått barn og det går bare fint forsi de har fått hjelp og opplæring

Anonymkode: 584c9...27a

Skrevet
1 hour ago, Anonym bruker said:

Ser ingen problemer med det så lenge det settes inn hjelpetiltak. Omsorgsovertakelse er en alt for hard reaksjon i et sånt tilfelle.

Det finnes eksempler på psykisk utviklingshemmede som har fått barn og det går bare fint forsi de har fått hjelp og opplæring

Anonymkode: 584c9...27a

Jeg kunne absolutt IKKE tenke meg  en oppvekst med psykisk utviklingshemmede som eneste foresatte! (En foresatt som er psykisk utviklingshemmet + en med normale evner burde selvsagt kunne gå bra.)

Man kan ikke «kurse vekk» en psykisk utviklingshemming, det ligger jo i diagnosens natur.

Anonymkode: 6ac8a...ac8

Skrevet
4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kunne absolutt IKKE tenke meg  en oppvekst med psykisk utviklingshemmede som eneste foresatte! (En foresatt som er psykisk utviklingshemmet + en med normale evner burde selvsagt kunne gå bra.)

Man kan ikke «kurse vekk» en psykisk utviklingshemming, det ligger jo i diagnosens natur.

Anonymkode: 6ac8a...ac8

Du nei, men det betyr jo ikke at det går til helvete fordi de har en utviklingshemming. Jeg tror nok du har misforstått hva som ligger i diagnosen også, det er ikke sånn at mennesker med utviklingshemminger ikke kan lære. Også er det jo grader av diagnoser også. 

 

Anonymkode: 584c9...27a

Skrevet
På 2.2.2018 den 17.36, Anonym bruker skrev:

Jeg synes folk skal vær litt forsiktig med å antyde ting til barnevernet uten de er 100% sikker. Kan ver veldig ødeleggende for familien det gjelder når det bare er synsing. 

Anonymkode: 34db9...eb7

Er det som skjedde med oss. En helt fryktelig beskylding som mange år senere sitter dypt i meg. Undersøkelsene/behandlingstiden tok 4-5 mnd. Fastlegen og barnehagen ble veldig overrasket over dette. En nabo hadde "hørt og sett" og meldt inn. Jeg kan fremdeles ikke BEVISE at det ikke var sant det som kom frem i bekymringsmeldingen. Selm om jeg VET det ikke stemte.

Anonymkode: e2b62...2f1

Skrevet
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er det som skjedde med oss. En helt fryktelig beskylding som mange år senere sitter dypt i meg. Undersøkelsene/behandlingstiden tok 4-5 mnd. Fastlegen og barnehagen ble veldig overrasket over dette. En nabo hadde "hørt og sett" og meldt inn. Jeg kan fremdeles ikke BEVISE at det ikke var sant det som kom frem i bekymringsmeldingen. Selm om jeg VET det ikke stemte.

Anonymkode: e2b62...2f1

Forstår godt det var en vanskelig tid for dere. Men det gikk vel fint likevel? Selv om du ikke kunne bevise noe som helst 

Anonymkode: 287e9...73f

Skrevet

Finnes det foreldre som gir dårlig emosjonell omsorg uten å være psykisk utviklingshemmet? I såfall, hvordan vet man at det man gir barnet er godt nok? Og hva vil det egentlig si å gi emosjonell omsorg, kommer ikke dette naturlig? Må man tenke over hva slags emosjonell omsorg man gir? 

Anonymkode: 287e9...73f

Skrevet

Man trenger ikke ha noen form for psykisk utviklingshemming for å ikke gi nok emonosjonell omsorg... 

Eksempler er overse barnets behov i ulik grad. Barnet går å surver/gråter og blir ikke gitt oppmerksomhet i noen grad selv om det går 45 min - 1 time, barnet får aldri opp i fanget eller stå inntil foreldre en gang, barnet går med skitten bleie lenge, barnet får ikke trøst ved f.eks mareritt osv. Dette har jeg selv sett at ikke trenger å ha noe som helst med noen diagnose å gjøre... 

Anonymkode: eb5ea...af9

Skrevet
12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man trenger ikke ha noen form for psykisk utviklingshemming for å ikke gi nok emonosjonell omsorg... 

Eksempler er overse barnets behov i ulik grad. Barnet går å surver/gråter og blir ikke gitt oppmerksomhet i noen grad selv om det går 45 min - 1 time, barnet får aldri opp i fanget eller stå inntil foreldre en gang, barnet går med skitten bleie lenge, barnet får ikke trøst ved f.eks mareritt osv. Dette har jeg selv sett at ikke trenger å ha noe som helst med noen diagnose å gjøre... 

Anonymkode: eb5ea...af9

Det med bleie går vel kanskje på den fysiske omsorgen. Men er enig ellers. Sånne ting kommer automatisk hos meg iallfall 

Anonymkode: 287e9...73f

Skrevet

Hvis omsorgen man gir er god og man vet at den er god, så sier barnevernet noe annet, hva gjør man da? 

Anonymkode: 287e9...73f

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvis omsorgen man gir er god og man vet at den er god, så sier barnevernet noe annet, hva gjør man da? 

Anonymkode: 287e9...73f

Innser at du har litt dårlig selvinnsikt?

Anonymkode: 0989a...fdb

Skrevet
35 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det med bleie går vel kanskje på den fysiske omsorgen. Men er enig ellers. Sånne ting kommer automatisk hos meg iallfall 

Anonymkode: 287e9...73f

Nja, går vel på begge. Både emosjonell og fysisk, barnet kan tidlig få følelsen av å bli oversett og at foreldre ikke bryr seg :/ sett et apatisk barn under 3 år fordi det var et sammensatt problem av disse tingene.

Anonymkode: eb5ea...af9

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Innser at du har litt dårlig selvinnsikt?

Anonymkode: 0989a...fdb

Hva hvis det ikke er selvinnsikt det er noe gale med, men rett og slett barnevernet som er for kresne og stiller for høye krav?

Anonymkode: 287e9...73f

Skrevet
11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ser ingen problemer med det så lenge det settes inn hjelpetiltak. Omsorgsovertakelse er en alt for hard reaksjon i et sånt tilfelle.

Det finnes eksempler på psykisk utviklingshemmede som har fått barn og det går bare fint forsi de har fått hjelp og opplæring

Anonymkode: 584c9...27a

Hjelpetiltak? Det koster penger. Billigere å sende barnet på fosterhjem. Dessverre 

Anonymkode: 287e9...73f

Skrevet
8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hjelpetiltak? Det koster penger. Billigere å sende barnet på fosterhjem. Dessverre 

Anonymkode: 287e9...73f

For du tror det er gratis? At det er overflod av fosterhjem? 

Anonymkode: d8c9f...5f0

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...