Gå til innhold

Dilemma...Vil gjerne ha innspill.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei,

Jeg og samboeren min skal kjøpe hus... Greia er den.. Vi har alltid hatt litt svingende økonomi. I lange perioder har jeg hatt best økonomi og betalt masse for han. Nå er det han som har best økonomi fordi det jeg har gjort for han tidligere (tatt hus, unger og hjem sånn at han skal få seg utdannelse, skal kunne ta jobbmuligheter osv). Forskjellen i inntekt mellom oss er 200 000 i året. Så det er jo en del, men jeg innenfor mitt yrke kan lett passere han dersom jeg får den "riktige" jobben etter hvert. Så dette er sånn sett ikke "satt".

Han har alltid vært litt ego på en eller flere områder, selv om dette også har variert. Jeg har alltid sett på "vår" økonomi som delt til tross for at vi ikke har det. Hvis han har hatt lite penger så overfører jeg til han slik at han skal slippe å gå tom, dette har noen ganger skjedd omvendt også, men i senere tid. Han har i mange år av forholdet sett på økonomien som separat, men har myknet opp de siste årene på det området. Nå skal vi altså kjøpe hus, vi er ikke gift så vi skal skrive kontrakt på at vi eier 50% hver uavhengig av hvem som betaler hva og hvilken konto pengene kommer i fra.

Et tilbakevendende tema er husarbeid, som det sikkert er i mange hjem, men min mann er helt håpløs og jeg må gå rundt å være sint, sur og masete på han i 1-2 uker før det faktisk skjer noe. Jeg blir GAL. 

Så.. Vi satt å diskuterte i går, og da kommer det fra han, at jeg nå når vi skal eie 50/50 så forventer jeg at du gjør alt husarbeid og alt med ungene siden jeg tjener 200 000 mer enn deg i året. Så da sa jeg at jeg virkelig ikke orket å ha 2 jobber, mens han skulle få kose seg med bare en, og om det var pengene det stod på så delte vi alle utgifter likt også fikk han sitte med mer penger enn meg. Og at det var viktigere for meg vi begge hadde energi til å være til enn at jeg skulle jobbe meg i hjel å konstant gå på sparebluss. Dessuten så muliggjør jeg det faktum at han har en lederstilling, kontra meg som er vanlig lønnstaker med vanlig arbeidstid. Jeg med min arbeidserfaring og utdannelse kunne fint ha en høyere stilling, men det passer selvsagt ikke at 2 stykker er så travel når man har barn. 

Så, da lurer jeg.. Hva ville dere gjort her?

Jeg må si at jeg ble veldig overrasket og skuffet over at han skiltet med sin ekstra lønn på den måten, i tillegg til at jeg mener han er dypt urettferdig ovenfor meg mtp på alt jeg har gjort for han i årrekker både av oppofring, penger og andre ressurser. I tillegg blir jeg rett og slett lei meg over at han mener at en sånn arbeidsfordeling er rettferdig.. Jeg har alltid gjort MYE mer enn han hjemme, men jeg synes ikke uansett grunn at han er unntatt husarbeid (så fremt han ikke betaler meg for å være hjemme og setter av penger til min pensjon av sine egne penger).

 

 

 

Anonymkode: d377c...d60

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hadde ikke kjøpt hus med han så lenge dette er innstillingen hans. 

Om han ikke vil ta sin del av husarbeidet får han bruke sine lommepenger på vaskehjelp 

Anonymkode: f3f81...56e

Skrevet
Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hadde ikke kjøpt hus med han så lenge dette er innstillingen hans. 

Om han ikke vil ta sin del av husarbeidet får han bruke sine lommepenger på vaskehjelp 

Anonymkode: f3f81...56e

Det var det jeg sa han måtte gjøre, og det var da han mente at det var jeg som burde gjøre jobben hans i huset siden han tjente mer. Jeg lurte på om vi skulle bytte uke for å se forskjellen mellom gjøremålene oss i mellom, slik at han fikk et lite bilde på hvor mye jeg gjør.. Men han var ikke interessert.

Så nå sitter jeg også å føler på at hele boligkjøpet var en stor feiltakelse. Han vil på toppen av det hele gifte seg :o Jeg kjenner at panikken brer seg litt. Jeg kommer meg ikke ut av boligkjøpet egentlig, siden vi har bydd og vunnet budet. Men kjenner jeg er litt redd for møte vi skal på mandag (først advokat så møte med megler og selger av boligen).

Er det noen måte å komme seg ut av dette på? Jeg tenker at separat økonomi det må vi bare ha... Jeg får bare ha mindre penger, og han MÅ betale for hushjelp/vaskehjelp dersom han ikke gjør sin del. Utover det så føler jeg at vi har større problemer enn dette praktiske, det kommer jo fram at en del grunnleggende mangler i vårt forhold. Jeg oppfattet han som skikkelig mannssjåvinist som etter han ble sjef gradvis har mistet sin empati for meg som partner.

F.eks så var jeg nettopp syk med 40 i feber, og ringte å sa han måtte komme hjem å hjelpe meg å passe minsten på 3 år da jeg hadde feberhallusinasjoner, men nei.. Det var ikke HAN som var syk må du vite :( 

Så jeg har de siste par årene lurt på om dette forholdet nærmer seg slutten... Vi hadde en fin periode inntil vi kjøpte huset hvor han la seg flat sa han hadde vært veldig sliten og stressa.. Jeg trodde på han.. Og nå er alt det fine borte.

 

Anonymkode: d377c...d60

Skrevet

Jeg hadde ledd av han, også skulle han fått forklare hvordan han tenker og om han har glemt at du muliggjorde at han kunne utdanne seg og få en ok lønn, fordi det kom fellesskapet til gode.

Anonymkode: 59890...b01

Skrevet

Hvem har vunnet budrunden? Er det han som har stått for alt, eller står begge navnene på papirene?

For hvis det bare er hans navn som står, er det egentlig veldig greit. Han har vunnet budrunden og kjøpt seg hus og du kan forlate idioten uten å bekymre deg for dette.

Jeg hadde fortalt ham at jeg ikke på noen som helst måte vil gifte meg med en mann som er slem mot meg, som mener at jeg skal være hans underdanige slave og slite med dårlig økonomi og lite(ingen) fritid fordi han er så mye viktigere enn meg. Så jeg ville ha brukt enhver utvei til å komme meg ut av huskjøpet. Og jeg ville ha ringt familievernkontoret på mandag og fortalt dem hele historien uten å pynte på noe som helst.

Så fikk han forsvare seg så godt han kunne.

Sug lut har egentlig rett: Det eneste fornuftige her er å dumpe ham. Han er ikke snill mot deg. Han respekterer deg ikke. Han mener at du og din innsats, både på jobb og hjemme, er mye mindre verdt enn hans penger.

 

Skrevet

Ta til deg hvert eneste ord Superdolly har skrevet!

Før jeg kom til det han nå har sagt til deg så tenkte jeg allerede tanken "hvorfor i all verden vil hun kjøpe hus og forplikte seg mer sammen med en slik mann?". Og det han har sagt nå er jo helt urimelig.

Han utnytter deg, han er egoistisk, han er smålig/gjerrig, han er lat, han er stygg med deg.

Om det er han som til nå har ordnet huskjøpet og du ikke har signert på noen papirer så hadde jeg gjort alt for å komme unna med det! Undersøk muligheter, sjekk med advokat i helgen om du har mulighet til det.

Anonymkode: 7013a...9e0

Skrevet

Jeg hadde reist. Hvorfor i alle dager ønsker du å dele livet ditt med en sånn egoistisk idiot?

Anonymkode: bd420...3c6

Skrevet

For en dust. Også for de "småpengene". Hos oss tjener eg ca 400.000 og mannen har passert 1 000 000 og får opprykk kvart år. Aldri har han tatt opp forskjell i inntekt eller meint at han skal sitte igjen med meir enn meg eller meint eg må gjøre meir i huset. Kanskje eg burde følt meg heldig, men eg har alltid tatt det som ei sjølvfølge at vi som familie har felles økononi. Vi har også studert og forsørget kvarandre på forskjellige tider i livet. 

Anonymkode: f98a7...4d6

Skrevet

For en fjott! Har du konfrontert han med hva du har ofret og betalt for at han har kommet i den urkesposisjonen har har nå? Det bør du, hvis han ikke ser det, så hadde jeg gått på flekken!

Anonymkode: 22d67...c6b

Skrevet

Her forventer også mannen at jeg tar alt med hus og barn. Men forskjellen er at han jobber 100%, mens jeg er hjemmeværende (ikke trygd eller noe sånt). Han forsørger hele familien og betaler inn på privat pensjonssparing til meg hver mnd. Din mann kan virkelig ikke forvente at du skal ta alt med hus og hjem i tillegg til 100% jobb.. du kan ikke få noen (andre enn deg) til å snakke han til fornuft? Et søsken eller en kamerat?

Anonymkode: a222d...d8e

Skrevet
9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hadde ikke kjøpt hus med han så lenge dette er innstillingen hans. 

Om han ikke vil ta sin del av husarbeidet får han bruke sine lommepenger på vaskehjelp 

Anonymkode: f3f81...56e

Dette. 

Og så ville jeg ha forlangt tilbake (med renter) alt det du har spytta inn i fellesskapet tidligere da han tok utdannelse.

Anonymkode: 4ec19...afb

Skrevet

Jeg har hatt en prat m han nå...

Vi ble enig om at huset enn så lenge skal stå på bare han (var han som har godtatt budet, jeg stod ikke oppført en gang, så man kan vel si at det var flaks for meg). Han forstår nok ikke helt hva det er han sier, han mener jeg overdriver det hele, og tar det i verste mening. Jeg greier ikke helt å se at jeg gjør det. Vi ble i alle fall enig om å dra på fvk først for å se om noen kan hjelpe oss med kommunikasjonen. Så tar vi det derfra. Jeg håper jo at vi kan stå som 50/50 på huset etter hvert.. 

Jeg er enig med alle dere som kommenterer ovenfor her.. Likevel synes jeg det er vanskelig å bare dra når det er barn involvert, så vi har valgt å dra på fvk først. Hvis han ikke ser annerledes på ting da så tror jeg at jeg må dra, ikke bare for min del, men også for ungene sine del. For jeg kan ikke la dem se at han behandler meg på den måten.

Takk for mange gode innspill, og for at det ikke er bare jeg som reagerer på de tingene han sier. Jeg håper at vi kan finne hverandre igjen. Han er jo selvsagt ikke bare ille, men vi har hatt en ordentlig nedtur i forholdet de to siste årene hvor han har blitt skikkelig egoistisk. Mange av de tingene han sier og gjør såret meg veldig mye. Jeg håper vi kan ordne opp i ting og at han kan vise og handle etter der fokuset bør være, altså oss som en familie. Ikke først han, og så vi.

 

 

Anonymkode: d377c...d60

Skrevet
2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har hatt en prat m han nå...

Vi ble enig om at huset enn så lenge skal stå på bare han (var han som har godtatt budet, jeg stod ikke oppført en gang, så man kan vel si at det var flaks for meg). Han forstår nok ikke helt hva det er han sier, han mener jeg overdriver det hele, og tar det i verste mening. Jeg greier ikke helt å se at jeg gjør det. Vi ble i alle fall enig om å dra på fvk først for å se om noen kan hjelpe oss med kommunikasjonen. Så tar vi det derfra. Jeg håper jo at vi kan stå som 50/50 på huset etter hvert.. 

Jeg er enig med alle dere som kommenterer ovenfor her.. Likevel synes jeg det er vanskelig å bare dra når det er barn involvert, så vi har valgt å dra på fvk først. Hvis han ikke ser annerledes på ting da så tror jeg at jeg må dra, ikke bare for min del, men også for ungene sine del. For jeg kan ikke la dem se at han behandler meg på den måten.

Takk for mange gode innspill, og for at det ikke er bare jeg som reagerer på de tingene han sier. Jeg håper at vi kan finne hverandre igjen. Han er jo selvsagt ikke bare ille, men vi har hatt en ordentlig nedtur i forholdet de to siste årene hvor han har blitt skikkelig egoistisk. Mange av de tingene han sier og gjør såret meg veldig mye. Jeg håper vi kan ordne opp i ting og at han kan vise og handle etter der fokuset bør være, altså oss som en familie. Ikke først han, og så vi.

Anonymkode: d377c...d60

Pass på at du kan sette av penger til deg selv hver måned slik at du kan spare i tilfelle det går til brudd!

Det at bare han har godtatt budet viser jo også at han ikke egentlig inkluderer deg i sitt liv og sin økonomi. Han vil ha kontrollen. Men, som du selv sier, flaks at du ikke stod oppført, for da ville du risikert å tape mye hvis du går fra ham før dere har bodd i huset i et år.

En mann som har blitt så urimelig har jeg dessverre liten tro på kan endre seg nok, spesielt siden han ikke ser sin egen rolle i dette og mener det er du som skaper problemer med å overdrive. Men det er veldig positivt at han blir med til fvk. Prøv å speile ham litt - hvordan hadde han følt det om han hadde støttet deg gjennom masse økonomisk og praktisk og gitt deg mulighet til å studere og gjøre karriere. Han hadde alltid gjort mye mer husarbeid enn deg. Og så, når du fikk en jobb som krever mer og som gjorde at du tjente mer enn han, dere skulle kjøpe hus sammen 50/50, da ville du at han skulle ta alt av husarbeid heretter, fordi du mente at det var du som bidro mest i forholdet. Hvordan ville han ha følt det?

Det virker som om du har et realistisk syn på forholdet nå. Ikke bli om han ikke ser urimeligheten sin og er villig til å endre seg. La timene på fvk gå over tid, ikke slutt selv om han ev. en kort periode bedrer seg. Det må en varig endring til. At han er villig til å bli med til fvk nå er positivt uansett.

Lykke til :)

Anonymkode: 7013a...9e0

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...