Jeg gråter stort sett hver dag

[Anonym bruker]

Jeg er hjemme mye..  på aap... jeg er deprimert og sliter med å føle glede over noe som helst. Er skvetten også, hodet er der liksom... trøtt, sliten, syk. Kvalm ofte. Hoven i luftveiene. Betennelse i bihulene, kronisk. Enorme restriksjoner på mat. Klør på kroppen. Er så lang ventetid hos sykehuset, får *aldri* time der. Og jeg er lei meg, og gråter. Fastlegen kan ikke gjøre noe mer. Skal til øre nese hals om 1,5 mnd (3 mnd ventetid). Til sykehus om 1,5 mnd (5 mnd ventetid). Og jeg sitter og tenker på å avslutte det hele. Men er for feig... jeg prøver, hardt, å finne noe jeg kan leve for, men jeg er utslitt. Jeg har klippet håret kort for å slippe og vaske det så lenge. Sånne små tiltak. Jeg orker ikke mer. Psykologen skal kutte meg ut snart. Jeg kan ikke besøke familie. Jeg er avhengig av andre for å overleve. Jeg har allerede fått sammenbrudd. Det er som et mareritt man ikke våkner fra, et helvete. Jeg unngår folk, når jeg leverer i bhg flykter jeg så fort jeg kan. Orker ikke å prate, dessuten har noen av ungene der hund så hovner opp i luftveiene når jeg er der. Alt er bare dritt, og jeg synes synd på meg selv samtidig som jeg hater kroppen min!!! Delt der altså.. Føler jeg har gitt opp alt. I tillegg har ene barnet vært sykt i 6 dager og skreket hele natten, så det hjelper ikke akkurat. Jeg vet noe av det verste jeg kan gjøre er å sove hele dagen, men jeg holder på å gjøre det bare for å slippe tankene og følelsene, for å slippe og spise og føle sult. For spiser jeg ikke, hovner jeg ikke opp i halsen, heller. Jeg tenker å bare spise middag for å få i meg litt grønnsaker osv. Jeg kan ikke kjøpe brød eller knekkebrød. Jeg kan ikke spise egg. Ikke drikke melk. Ikke yoghurt. Ikke nøtter, frukt og bær. Jeg har ikke energi til å bake noe, dessuten hovner jeg opp av det også. Glem glutenfritt, tåler ikke det heller. Så frokosten dropper jeg ofte. Hadde jeg vært alene hadde jeg ikke spist middag heller. Det er såvidt jeg drikker noe før kl 14-16. Annet enn den lille skurken for å svelge 2 piller. Jeg er voksen, men klarer meg ikke. Jeg vil ikke være syk mer, jeg vil være frisk. Hva er vitsen med dette? Kjenner på en urettferdighet, men livet er jo urettferdig. Jeg har gjort det JEG kan gjøre, jeg drar til fastlegen hver gang det er noe nytt, for å få hjelp, jeg har sørget for henvisning til utredning. Jeg har tatt ansvar for egen helse og kommer med forslag for legen til hva jeg kan prøve for å bli bedre. Akkurat nå prøver jeg noen nye piller, funker ikke hittil (mitt forslag å prøve dem). Jeg kjenner at jeg er i ferd med å gi opp helt... Og da kommer sorgen, over å ikke føle meg bra nok. Selvhatet. "Du klarer ikke". Noen dager greier jeg ikke engang å sette på en oppvask.. hva gjør man når man er veldig langt nede? Tenker noen ganger på å rømme vekk, bo på et hotellrom. Jeg er i hvert fall ikke til nytte her hjemme.

Anonymkode: 1eec0...276

[Anonym bruker]

Det første du må gjøre er å kontakte barnevernet - for dette er absolutt ikke bra for barnet ditt! Å vokse opp med psykisk syke foreldre er mer skadelig enn mye annet barn kan vokse opp med. Slik du beskriver det er det så alvorlig at du bør be om en frivillig plassering i fosterhjem eller kanskje hos et familiemedlem av deg. Og ja - barnet blir påvirket av dette uansett hvor mye du tror du klarer å skjule det. 

Når det er gjort bør du fokusere på deg selv, og bli frisk, eller bedre. Kanskje barnevernet kan hjelpe deg også litt, med å sende anbefaling om hjelp til psykiatrien osv. Du kan bli innlagt i psykiatrien om du drar inn og forteller hvor ille ting er. Men nå må du tenke på barnet først... 

Anonymkode: fa034...b0a

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det første du må gjøre er å kontakte barnevernet - for dette er absolutt ikke bra for barnet ditt! Å vokse opp med psykisk syke foreldre er mer skadelig enn mye annet barn kan vokse opp med. Slik du beskriver det er det så alvorlig at du bør be om en frivillig plassering i fosterhjem eller kanskje hos et familiemedlem av deg. Og ja - barnet blir påvirket av dette uansett hvor mye du tror du klarer å skjule det. 

Når det er gjort bør du fokusere på deg selv, og bli frisk, eller bedre. Kanskje barnevernet kan hjelpe deg også litt, med å sende anbefaling om hjelp til psykiatrien osv. Du kan bli innlagt i psykiatrien om du drar inn og forteller hvor ille ting er. Men nå må du tenke på barnet først... 

Anonymkode: fa034...b0a

Denne dama har skrevet her flere ganger nå, og så vidt jeg har forstått har hun både en oppegående mann og en familie som stiller opp og ønsker hjelpe, så barnet lider nok ingen nød.

Det er bare denne dama som er i en skikkelig krise akkurat nå og trenger hjelp.

HI, jeg synes du skal bytte psykolog, du får ikke den hjelpen du trenger hos han/henne du går hos nå. Psykologer er bare mennesker de også, og det er ikke sånn at alle psykologer passer til alle typer mennesker/problemer. De jobber på forskjellige måter, de tenker forskjellig, de har forskjellig personlighet og får derfor forskjellig kjemi med de forskjellige pasientene sine.

Den psykologen du har nå hjelper deg ikke, derfor bør du bytte.

Kanskje burde du vært lagt inn en periode? Har ikke alle regionsykehusene en avdeling for astma, allergi og sensitivitet hvor man kan legges inn og få en skikkelig utredning på allergi og intoleranser? Hvor man tester ut matvare for matvare over tid?

Anonymkode: ef7ab...4f7

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det første du må gjøre er å kontakte barnevernet - for dette er absolutt ikke bra for barnet ditt! Å vokse opp med psykisk syke foreldre er mer skadelig enn mye annet barn kan vokse opp med. Slik du beskriver det er det så alvorlig at du bør be om en frivillig plassering i fosterhjem eller kanskje hos et familiemedlem av deg. Og ja - barnet blir påvirket av dette uansett hvor mye du tror du klarer å skjule det. 

Når det er gjort bør du fokusere på deg selv, og bli frisk, eller bedre. Kanskje barnevernet kan hjelpe deg også litt, med å sende anbefaling om hjelp til psykiatrien osv. Du kan bli innlagt i psykiatrien om du drar inn og forteller hvor ille ting er. Men nå må du tenke på barnet først... 

Anonymkode: fa034...b0a

Hellå.. barnet har en far som jobber og er helt oppegående. Vi bor sammen. Den lille energien jeg har igjen, dvs den jeg sparer hele dagen, bruker jeg opp når vi leser bok eller tegner sammen osv.

Har ofte barnet hjemme, når jeg har en god periode, da drar vi på kafé eller finner på noe annet gøy (prøvde kino, men mørkeredd barn og kino var ingen god kombo). 

Psykologen min er ganske tydelig på det at jeg er en god forelder. Har kjent meg i flere år. Men likevel så har jeg det verre nå enn på lenge pga forverring i somatisk lidelse, så jeg har vært inne på det du nevner om innleggelse.

Anonymkode: 1eec0...276

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Denne dama har skrevet her flere ganger nå, og så vidt jeg har forstått har hun både en oppegående mann og en familie som stiller opp og ønsker hjelpe, så barnet lider nok ingen nød.

Det er bare denne dama som er i en skikkelig krise akkurat nå og trenger hjelp.

HI, jeg synes du skal bytte psykolog, du får ikke den hjelpen du trenger hos han/henne du går hos nå. Psykologer er bare mennesker de også, og det er ikke sånn at alle psykologer passer til alle typer mennesker/problemer. De jobber på forskjellige måter, de tenker forskjellig, de har forskjellig personlighet og får derfor forskjellig kjemi med de forskjellige pasientene sine.

Den psykologen du har nå hjelper deg ikke, derfor bør du bytte.

Kanskje burde du vært lagt inn en periode? Har ikke alle regionsykehusene en avdeling for astma, allergi og sensitivitet hvor man kan legges inn og få en skikkelig utredning på allergi og intoleranser? Hvor man tester ut matvare for matvare over tid?

Anonymkode: ef7ab...4f7

Mulig de har det, og denne gangen tar jeg med meg bildebevis når jeg skal på time på sykehuset. Du har rett, jeg bør bytte psykolog. Men må jeg vente til jeg blir "kastet ut"?

Anonymkode: 1eec0...276

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hellå.. barnet har en far som jobber og er helt oppegående. Vi bor sammen. Den lille energien jeg har igjen, dvs den jeg sparer hele dagen, bruker jeg opp når vi leser bok eller tegner sammen osv.

Har ofte barnet hjemme, når jeg har en god periode, da drar vi på kafé eller finner på noe annet gøy (prøvde kino, men mørkeredd barn og kino var ingen god kombo). 

Psykologen min er ganske tydelig på det at jeg er en god forelder. Har kjent meg i flere år. Men likevel så har jeg det verre nå enn på lenge pga forverring i somatisk lidelse, så jeg har vært inne på det du nevner om innleggelse.

Anonymkode: 1eec0...276

ok  Fint at det er en far som kan ta over litt i hverdagen. Hva med å ta et opphold på et behandlingssted da? Det koster jo litt, men slik du beskriver situasjonen så vil jeg si det er verdt å ta et lån for å få det til... finnes jo mange private behandlingssteder hvor man kan få mye hjelp og oppfølging sammen med avslapning. 

Anonymkode: fa034...b0a

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mulig de har det, og denne gangen tar jeg med meg bildebevis når jeg skal på time på sykehuset. Du har rett, jeg bør bytte psykolog. Men må jeg vente til jeg blir "kastet ut"?

Anonymkode: 1eec0...276

Neida, du må ikke bli kastet ut.

Bare fortell fastlegen din at det fungerer dårlig med denne psykologen, dere kommer ingen vei og det hjelper deg ikke i det hele tatt, så du vil gjerne ha henvisning til en annen. Spør om fastlegen har noen å anbefale, og be om en henvisning dit.

Anonymkode: ef7ab...4f7

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

ok  Fint at det er en far som kan ta over litt i hverdagen. Hva med å ta et opphold på et behandlingssted da? Det koster jo litt, men slik du beskriver situasjonen så vil jeg si det er verdt å ta et lån for å få det til... finnes jo mange private behandlingssteder hvor man kan få mye hjelp og oppfølging sammen med avslapning. 

Anonymkode: fa034...b0a

Ja, takk for forslag.

Anonymkode: 1eec0...276

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Neida, du må ikke bli kastet ut.

Bare fortell fastlegen din at det fungerer dårlig med denne psykologen, dere kommer ingen vei og det hjelper deg ikke i det hele tatt, så du vil gjerne ha henvisning til en annen. Spør om fastlegen har noen å anbefale, og be om en henvisning dit.

Anonymkode: ef7ab...4f7

Er for øyeblikket på DPS. Vet man kan bytte psykolog om det ikke funker, men må jeg få fastlegen til å gjøre det eller kan de på DPS gjøre det?

Anonymkode: 1eec0...276

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Er for øyeblikket på DPS. Vet man kan bytte psykolog om det ikke funker, men må jeg få fastlegen til å gjøre det eller kan de på DPS gjøre det?

Anonymkode: 1eec0...276

Jeg har aldri vært på DPS så jeg aner ikke hvordan ting fungerer der, men jeg vil tro de kan ordne dette for deg om du ber om det. 

Anonymkode: ef7ab...4f7

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har aldri vært på DPS så jeg aner ikke hvordan ting fungerer der, men jeg vil tro de kan ordne dette for deg om du ber om det. 

Anonymkode: ef7ab...4f7

Ok:)

Anonymkode: 1eec0...276

[Anonym bruker]

Hva med et opphold på et behandlingssted av et eller annet slag for å komme til hektene. Jeg har en kollega som har vært på Modum bad, for en litt annen problematikk enn det du har,og det hjalp henne mye. Hun har lært masse teknikker om hvordan leve med det spm har skjedd og hvordan takle utfordringer i hverdagen. I tillegg så har hun fått et pusterom fra forpliktelser så hun bare kan tenke på seg selv for å kunne bli bedre. Kanskje noe lignende sted kan være noe for deg, et sted hvor du kan hente litt krefter til å stå i den situasjonen du er i. Klem til deg, for det er tøft å være syk

Anonymkode: 380df...f9b

[Anonym bruker]

Har fastlegen eller privat lege fått tatt komponentanalyser slik at du får litt orden på hva som er allergi og hva som er angstreaksjoner? Har du fått snakket med psykologen om fysiske stressymptomer/symptomer på hyperventilering? 

Anonymkode: 89bb5...035

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har fastlegen eller privat lege fått tatt komponentanalyser slik at du får litt orden på hva som er allergi og hva som er angstreaksjoner? Har du fått snakket med psykologen om fysiske stressymptomer/symptomer på hyperventilering? 

Anonymkode: 89bb5...035

Ja... jeg har utslag på mye både på blodprøve og prikktest, i tillegg til det jeg reagerer på som ikke kan sjekkes annet enn ved provokasjon. Psykologen mener bestemt at det ikke er angst. Dvs, jeg har angst og det vet jeg, men det er faktisk veldig lett å skille det. Det som er helt typisk er at jeg får en reaksjon på noe, og så viser det seg i ettertid at allergenet var kamuflert under et annet navn i maten, f.eks. som "aroma". (Etter å ha spurt produsenten). Det har gjentatt seg så mange ganger at det ikke er tvil om hva som skjer, spørsmålet er egentlig hvorfor det skjer. For det er ikke kun kløe etc, men hovner opp i spiserøret og hele kroppen. Og mister følelsen der jeg er hoven. Det er helt typisk først og fremst spiserøret som hovner opp, og det merkes ikke før jeg føler meg trang i halsen og det ikke går an å svelge noe/det kommer opp igjen. Er helt stengt nedover. 

Alt etter hva jeg har i meg så klør det i ørene/jeg får utslett i ansiktet/jeg får hevelser/jeg tetner i luftveiene. Nå har jeg også begynt å reagere på "klær", enten vaskemiddel eller støv. Utslag på støvmidd, så skifter sengetøy relativt ofte. Da reagerer jeg kun ved å bli tett i luftveiene. 

Anonymkode: 1eec0...276

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva med et opphold på et behandlingssted av et eller annet slag for å komme til hektene. Jeg har en kollega som har vært på Modum bad, for en litt annen problematikk enn det du har,og det hjalp henne mye. Hun har lært masse teknikker om hvordan leve med det spm har skjedd og hvordan takle utfordringer i hverdagen. I tillegg så har hun fått et pusterom fra forpliktelser så hun bare kan tenke på seg selv for å kunne bli bedre. Kanskje noe lignende sted kan være noe for deg, et sted hvor du kan hente litt krefter til å stå i den situasjonen du er i. Klem til deg, for det er tøft å være syk

Anonymkode: 380df...f9b

Takk for det Ja, det er veldig tøft, og det verste oppi det hele er den følelsen av at ingen kan hjelpe deg. At du er helt alene om det. Jeg skal merke meg Modum bad, og sjekke ut hva de kan tilby meg. 

Anonymkode: 1eec0...276

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for det Ja, det er veldig tøft, og det verste oppi det hele er den følelsen av at ingen kan hjelpe deg. At du er helt alene om det. Jeg skal merke meg Modum bad, og sjekke ut hva de kan tilby meg. 

Anonymkode: 1eec0...276

Modun bad var bare et eksempel egentlig, men kanskje det kan finnes lignende steder som er mer egnet for din problematikk. Jeg tenker at man blir helt tom for krefter til slutt, og da har kroppen lite å stå i mot med. Så man trenger litt påfyll, og det er ikke sikkert det er så lett å få til i hverdagen hjemme

Anonymkode: 380df...f9b

[Anonym bruker]

Meld deg inn i astma- og allergiforbundet. De har oversikt over ressurser i helsevesenet (ikke at det er så mye å skryte av, Geilomo er vel f. eks bare for barn tror jeg), men også mulighet for møte med personer som håndterer liknende problematikk i sine liv. 

Anonymkode: 9fe89...4e2

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er for øyeblikket på DPS. Vet man kan bytte psykolog om det ikke funker, men må jeg få fastlegen til å gjøre det eller kan de på DPS gjøre det?

Anonymkode: 1eec0...276

bare til å ringe de som sitter og tar telefonen på dps og be om å få bytte. Jeg gikk to ganger til en psykiatrisk sykepleier, men hun var så frekk så da bare ringte jeg og fikk bytte. Fikk komme til psykolog. Dette var også på dps

Anonymkode: 4a908...127