Gå til innhold

Bli sammen igjen etter 8 år?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg og min eks, som jeg også har et barn sammen med, har en lang historie. Kort fortalt fikk vi barn veldig unge, og klarte ikke å opprettholde forholdet vårt på en god måte. Vi hadde det veldig vanskelig en periode og har gått igjennom flere mørke perioder opp igjennom tiden. Vi har hatt forhold med andre under tiden vi har vært fra hverandre, men nå begynner det å føles riktig for oss begge å finne tilbake til hverandre igjen. Vi har alltid elsket hverandre og kjent hverandre i 15 år.

Er det noen her som har blitt sammen igjen? Evt. fått flere barn sammen? Jeg ønsker gjerne å høre erfaringer.

Jeg vet at det er denne mannen jeg elsker og ønsker å være med, og håper at dette er tiden vår som endelig kommer. Vi har ikke flere barn med andre partnere.

Anonymkode: 69a1b...bf3

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det høres ut som om du burde gi det et forsøk :)

Skrevet

Var fra hverandre i 5 år før vi ble sammen igjen. Det fungerte noen år, men så falt vi tilbake i gamle spor. Forskjellen nå fra første gang vi var sammen er at vi nå har unger sammen og derfor må jeg forholde meg til han i mange år fremover. Angrer ikke på ungene, men angrer på at jeg ble sammen med han igjen. 

Anonymkode: aa45b...fda

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Var fra hverandre i 5 år før vi ble sammen igjen. Det fungerte noen år, men så falt vi tilbake i gamle spor. Forskjellen nå fra første gang vi var sammen er at vi nå har unger sammen og derfor må jeg forholde meg til han i mange år fremover. Angrer ikke på ungene, men angrer på at jeg ble sammen med han igjen. 

Anonymkode: aa45b...fda

Hva var det som gikk galt denne gangen? Jeg er så redd for å prøve igjen og så går det til h****** igjen. Vet ikke hvordan jeg kan utsette barnet vårt for det. Men så føles det dumt å ikke prøve heller.

Anonymkode: 69a1b...bf3

Skrevet

Jeg som skrev over... 

Det var jo grunner som gjorde at det ble slutt første gang, og det var de samme grunnene som kom frem andre gangen vi var sammen også. Det bare tok litt tid før de grunnene dukket opp igjen, og da var ungene allerede produsert... 

Anonymkode: aa45b...fda

Skrevet
1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg som skrev over... 

Det var jo grunner som gjorde at det ble slutt første gang, og det var de samme grunnene som kom frem andre gangen vi var sammen også. Det bare tok litt tid før de grunnene dukket opp igjen, og da var ungene allerede produsert... 

Anonymkode: aa45b...fda

Ja, forstår. Det er jo dette jeg er redd for skal skje med oss også. Vi hadde jo virkelig våre problemer, men så tenker jeg det er så lenge siden. At vi er voksne nå, og har et bedre overblikk over hva vi ønsker oss i livet. Men ja, er usikker..

Anonymkode: 69a1b...bf3

Skrevet

Jeg kjenner til noen som ble sammen da de var ganske unge. Fikk 2 barn, og så ble det slutt når barna gikk på barneskolen. Nå har de blitt sammen igjen, vært sammen ett par år tror jeg. Barna er 20 og 23. Veldig koselig! Tror han fikk barn med ei anna dame etter at det var slutt.

Anonymkode: 9c9cb...e39

Skrevet

Jeg ble sammen med barnefar 3 år etter bruddet..flyttet tilbake og venter barn på nytt. Angrer kanskje litt på at jeg forhastet meg med å flytte tilbake fordi han har falt tilbake i samme spor som gjorde at det ble slutt sist gang..er litt rådvill selv hva jeg skal gjøre for nå venter vi jo barn nr 2 😯

Anonymkode: 6e1ec...602

Skrevet

Jeg kjenner noen som var i fra hverandre i 10 år. Nå lever de lykkelige sammen  (tror jeg )

Anonymkode: a1a14...552

Skrevet
3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva var det som gikk galt denne gangen? Jeg er så redd for å prøve igjen og så går det til h****** igjen. Vet ikke hvordan jeg kan utsette barnet vårt for det. Men så føles det dumt å ikke prøve heller.

Anonymkode: 69a1b...bf3

Prøv 😊Kjipt å angre resten av sitt liv fordi man ikke turte.

Anonymkode: e69c9...9fd

Skrevet

Kanskje du/dere kan snakke med en parterapeut, få hjelp til å snakke om det som gikk galt da dere var sammen sist, og snakke om dette nå og se hvor dere står på disse feltene i dag, lære dere å kommunisere enda bedre om det som potensielt kan være ødeleggende for forholdet. Parterapi kan også være forebyggende, og siden dere har et barn som kan oppleve det veldig tøft om dere nå blir sammen igjen for så å gå fra hverandre igjen, så kan det være lurt å tenke forebygging. Ta tak i ting før dere ev. flytter sammen.

 

Anonymkode: cb279...ae4

Skrevet
10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ble sammen med barnefar 3 år etter bruddet..flyttet tilbake og venter barn på nytt. Angrer kanskje litt på at jeg forhastet meg med å flytte tilbake fordi han har falt tilbake i samme spor som gjorde at det ble slutt sist gang..er litt rådvill selv hva jeg skal gjøre for nå venter vi jo barn nr 2 😯

Anonymkode: 6e1ec...602

Kan jeg spørre om hva som er de «gamle sporene»? Hvorfor ville dere prøve igjen? Ville dere det lile mye begge to eller var det en av dere som var pådriver? Var dere i noe samtaleterapi? Takk for at du deler :)

Anonymkode: 69a1b...bf3

Skrevet
8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje du/dere kan snakke med en parterapeut, få hjelp til å snakke om det som gikk galt da dere var sammen sist, og snakke om dette nå og se hvor dere står på disse feltene i dag, lære dere å kommunisere enda bedre om det som potensielt kan være ødeleggende for forholdet. Parterapi kan også være forebyggende, og siden dere har et barn som kan oppleve det veldig tøft om dere nå blir sammen igjen for så å gå fra hverandre igjen, så kan det være lurt å tenke forebygging. Ta tak i ting før dere ev. flytter sammen.

 

Anonymkode: cb279...ae4

Dette har jeg tenkt på masse. Det vil egentlig være uaktuelt å prøve noe som helst uten å ha vært i en slags samtaleterapi. Kanskje familievernkontoret kunne vært en mulighet.

Anonymkode: 69a1b...bf3

Skrevet

Jeg har tre bekjente/ venner som har blitt sammen med eksen og så ble det slutt igjen. Hun ene ble bedratt i første runde, han fikk barn med en annen. Fant tilbake til hverandre etter 10 år, han fridde og så var han utro igjen under 1 år etter bryllupet... Sjarmør!! Mine foreldre var separert i 7 mnd når jeg var baby men fant tilbake til hverandre og vært gift i 45 år nå. Støtter forslaget om å snakke med en teraupaut. 

Anonymkode: 88b4c...db6

Skrevet

Søsteren min slo opp med typen etter nesten 10 år sammen. Var fra hverandre en stund, ble sammen igjen i 1 år så ferdige. For godt tror jeg. 

Er en grunn til at det er slutt. Men! Man vokser jo opp også. Hadde vel vært fint for barnet deres om dere ble sammen

Anonymkode: c1b99...091

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Søsteren min slo opp med typen etter nesten 10 år sammen. Var fra hverandre en stund, ble sammen igjen i 1 år så ferdige. For godt tror jeg. 

Er en grunn til at det er slutt. Men! Man vokser jo opp også. Hadde vel vært fint for barnet deres om dere ble sammen

Anonymkode: c1b99...091

Det er det der da.. er så utrolig redd for nettopp det der. Vi var 22 og 24 da fikk barnet, ikke ferdig med utdanning, han hadde ikke jobb. Bare kaos ikke sant. Nå har vi jo alt på stell sånn sett og klarer fortsatt ikke «komme over» hverandre og føler det skal bli oss. Er så redd det er en luftspeiling, men vil så gjerne tenke positivt og dermed trekke positivitet til meg. Samtidig som jeg skal være fornuftig. Er ikke lett.. 

Anonymkode: 69a1b...bf3

Skrevet

Tror situasjonen deres blir litt annerledes enn hva som blir fortalt over her. 

Jeg og samboer fikk barn tidlig, 20 og 22 år. Under utdanning osv. Det var TØFT. Vi kom oss gjennom mye krangling og flere diskusjoner endte med å si at vi burde gå fra hverandre. Dette var krangler kun grunnet dårlig økonomi og plassmangel. Krangler som utviklet seg til å bli mye mer dramatisk... Vi klarte å holde sammen. Datteren våres var så ung, og om det hadde blitt slutt ville jeg faktisk vurdert å flytte hjem nærmere foreldrene mine, på andre siden av landet. Noe som igjen var problematisk for barnefar.

Vi fikk stabla oss mer og mer med tiden. Kjøpte oss hus og vi ble som et nytt par. Vi ble nyforelska på nytt, og alt var perfekt. Og det er det fremdeles. Er veldig glad for at vi ikke gikk fra hverandre. Er faktisk redd for at vi hadde vært i samme situasjon som du er i. Rett og slett fordi vi innerst inne ikke var klare for å gå fra hverandre når vi snakket om det. At vi klarte å komme oss gjennom den tøffe tiden. 

Skjønner at det er vanskelig for deg. Men hvis du tenker over situasjonen deres, så var det ikke noe rart at dere falt fra hverandre. Du sier jo selv at dere har vokst og stabilisert dere i livet. Jeg ville å prøvd og gå tilbake til hverandre, i stedet for angre resten av livet for å ikke ha prøvd. 

 

Ble et veldig rotete svar.. 😅

Anonymkode: c0bee...30c

Skrevet
9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tror situasjonen deres blir litt annerledes enn hva som blir fortalt over her. 

Jeg og samboer fikk barn tidlig, 20 og 22 år. Under utdanning osv. Det var TØFT. Vi kom oss gjennom mye krangling og flere diskusjoner endte med å si at vi burde gå fra hverandre. Dette var krangler kun grunnet dårlig økonomi og plassmangel. Krangler som utviklet seg til å bli mye mer dramatisk... Vi klarte å holde sammen. Datteren våres var så ung, og om det hadde blitt slutt ville jeg faktisk vurdert å flytte hjem nærmere foreldrene mine, på andre siden av landet. Noe som igjen var problematisk for barnefar.

Vi fikk stabla oss mer og mer med tiden. Kjøpte oss hus og vi ble som et nytt par. Vi ble nyforelska på nytt, og alt var perfekt. Og det er det fremdeles. Er veldig glad for at vi ikke gikk fra hverandre. Er faktisk redd for at vi hadde vært i samme situasjon som du er i. Rett og slett fordi vi innerst inne ikke var klare for å gå fra hverandre når vi snakket om det. At vi klarte å komme oss gjennom den tøffe tiden. 

Skjønner at det er vanskelig for deg. Men hvis du tenker over situasjonen deres, så var det ikke noe rart at dere falt fra hverandre. Du sier jo selv at dere har vokst og stabilisert dere i livet. Jeg ville å prøvd og gå tilbake til hverandre, i stedet for angre resten av livet for å ikke ha prøvd. 

 

Ble et veldig rotete svar.. 😅

Anonymkode: c0bee...30c

Så glad for å høre at det har gått så bra for dere ♥️ Man føler et snev av håp når man får høre om andre som har klart det, selv om det har vært vanskelig. Nå er selvsagt ikke vår situasjon den samme, men det er noe fint med det du sier om å ikke gå rundt og angre resten av livet. Det vil jeg jo ikke. Det er definitivt noe som vi må prate lenge og vel om, og få hjelp til i form av samtaleterapi, til å få orden på. Jeg vet i alle fall at jeg har mye jeg ønsker å få sagt og det fort blir kaos og uryddig når jeg skal sette i gang. Jeg tror jeg vil gi dette en sjanse.

Anonymkode: 69a1b...bf3

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...