Er dette det rette eller bør vi orøve

[Anonym bruker]

Dere som har gått til parterapi, virket det?

 

Vi har ikke problemer med kommunikasjon. Vi snakker om det vi ønsker og det som plager oss men han spessielt gjør ikke noe med det, kansje i 1 uke er ting forandret og så tilbake til samme greiene.

Vi skal gå fra hverandre. Men han  har så sterke følelser for meg og vil holde familien samlet.

Men personen som han er så tror jeg helst det handler om at han har det greit om ha  kan får sex når han vil og at han kan være med barna når det passer han. Mens når vi splitter så må han selv ta ansvar for barna 100% den tiden han har dem og at han mister mye tid med dem.

Jeg nekter han ikke samvær og sagt at vi kan ha 50/50 om han ønsker det og barna også trives med det, men det blir for mye for han. 

Av alt i huse og gjøremål så gjør jeg 95% og han 5%.  Han er arbeidsledig og vært det i omtrent alle år. Dårlig hygiene generelt og veldig egoistisk. 

Og alt er min feil, han spiller sånn på samvittigheten min, hvordan skal han klare seg økonomisk. Mor vinner alltid i slike saker med og komme best ut av det økonomisk fks. Han mister familien sin og alt er vondt for han... 

Er dette so  har holdt meg masse igjen fordi jeg får veldig lett dårlig samvittiget og generelt bryr meg for mye om andre. Men nå føler jeg for og være litt ego og tenke på meg. Føler jeg har vært ulykkelig lenge nok for og gjøre han lykkelig. Nesten slik at jeg er bitter på alle årene som er kastet vekk.

Er det noe og redde?

Anonymkode: 7ea02...8a1

[Anonym bruker]

Nei. 

Han høres ut som min eksmann. 

Når jeg endelig kom meg ut av forholdet så angret jeg på at jeg ikke har gjort det mye tidligere. Jeg har fått ett mye bedre liv. Barna har ett mye bedre liv. 

Anonymkode: 28e45...1bb

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg føler ogsæ at etter vi bestemte for at dette var slutten så er det som om mange kg ble løftet av mine skuldre. Det eneste som mangler er og finne ny bolig og få flyttet og jeg ser sånn frem til det at jeg ønska jeg kunne flytte idag.

Hilsen HI

Anonymkode: 7ea02...8a1

[Anonym bruker]

Nei, det hadde jeg ikke orket forsøke å redde noe mer.

Han sier han er sååå glad i deg og vil sååååå gjerne beholde familien... men han er tydeligvis ikke villig til å gjøre noe for det.

Jeg vil tro det er sannsynlig at han er deprimert eller har andre psykiske problemer siden han velger å ha så dårlig hygiene og har gått så lenge arbeidsledig. Om han innser hva han sliter med selv og er villig til å gjøre noe med det, da kunne jeg kanskje vurdert å fortsette - men da kun hvis han på alle måter viste at han har forstått. Det ville også måttet innebære stor endring i hva han gjør hjemme, personlig hygiene, jobbsøking m.m. i tillegg til psykolog eller annen terapi. Men jeg tror at det er en så lang kamp at jeg tviler ærlig talt på om jeg hadde orket siden han ikke har vist initiativ tidligere.

Og en ting til... dere kommuniserer ikke bra. Han bare jatter med deg. Det er ikke egentlig kommunikasjon.

Anonymkode: 48cf7...3f3