Hvordan kan jeg best unngå å være til bry?

[Anonym bruker]

Jeg er krevende. Har masse allergier som ødelegger livet mitt. Er syk hele tiden og har vært veldig syk i snart en måned nå. Av den grunn er jeg deprimert. Gråter mye. Jobber ikke. Kan ikke besøke familie som har hund pga allergi. At de kommer hit er ikke det samme; jeg sitter fast i dette hølet. Tenker med gru på sommerferien hvis vi skal leie hytte og det har vært hund der. Kan ikke spise noe som helst lenger. Kan ikke kjøpe brød. Plutselig reagerer jeg på noe jeg "alltid har tålt". Med reagere mener jeg blodtrykksfall, kløe, hevelser både inni og utenpå kroppen (inkludert svelget). Er det ikke klarer jeg ikke å gå og kaver bare rundt på gulvet. Kroppen er rett og slett ikkefungerende. 

Jeg føler meg til bry. Når jeg sier nei til å komme på besøk pga kjæledyr, føler jeg meg til bry. Når jeg ikke kan komme i bursdag fordi verten har hund, føler jeg meg til bry. Når jeg ikke kan spise mat sammen med andre, eller må ta med mat selv, føler jeg meg til bry. Ofte insisterer folk på å lage mat til meg og, en egen mat, og da føler jeg meg til bry. Når jeg må til legen, føler jeg meg til bry. Når jeg er redd om kvelden fordi jeg har spist noe som gjør at jeg hovner opp i halsen, føler jeg meg til bry pga mannen min som blir redd. Jeg er syk og det gjør at jeg føler meg til bry for andre. Jeg tenker på barna mine, når de vokser opp, med en syk mor. Jeg tenker på at jeg aldri - aldri - Kan spise en is sammen med dem. Jeg kan aldri ta dem med på en restaurant. Når vi skal i fornøyelsesparker er det et helvete for meg å ta med mat og spise. Kan ikke spise kjeks. Kan ikke spise noenting snart. Da er jeg til bry for meg selv, for ofte lar jeg være å spise og da blir jeg svimmel, sur og utmattet. Jeg føler meg til bry når jeg er hos psykologen, for hun er lei av å snakke om allergi og prøver å lede teamet vekk fra det. Jeg føler meg til bry når jeg er hos leger som klør seg i hodet. De forstår seg på kløe, men ikke hevelser. Ikke at jeg mister følelsen i kroppen og at den dovner bort. Jeg føler meg til bry når jeg forteller at allergimedisinene ikke virker tilstrekkelig. Føler meg til bry når jeg må til legen for andre ting, f.eks galleateinanfall, for var jo "nettopp der". Jeg er livredd for å ikke kunne ha et forhold til barna mine når de er voksne hvis de f.eks skaffer seg hund. Jeg blir bare verre, og reagerer på flere og flere ting. Nå kan jeg ikke lenger pusse tennene mine, og dusjsåpe tåler jeg ikke - men trosser blemmer og rød hud (ja, har prøvd olje), for må dusje. Det er en bagatell sammenlignet med pustebesvær og hevelser. Jeg føler meg så lite verdt. Og jeg har virkelig ikke et godt liv. Jeg er syk hele tiden, om sommeren er det pollenet i tillegg. Skal snakke om pollenvaksine i morgen. Jeg orker ikke mer. Jeg må gå rundt med dårlig ånde fordi jeg verken kan tygge tyggis eller pusse tennene med tannkrem. Og er kronisk snørrete. Ja, har prøvd nesespray og saltvann. Jeg er sliten, deprimert og jeg klarer ikke å være den blide mammaen jeg VIL være! Det gjør så sinnsykt vondt i hjertet. Jeg prøver å kompensere der jeg kan, men føler meg aldri god nok. Jeg har ufattelig dårlig samvittighet ovenfor mannen og tenker ofte at jeg aldri skulle møtt ham. Så kunne jeg vært singel til evig tid; færre å være til bry for. Kunne bare sittet for meg selv i min egen elendighet uten å plage andre. Jeg er under utredning på Ullevål, men de gjør ingenting. De gir meg aldri timer. Jeg er under utredning på Rikshospitalet, men de har brukt 6 måneder på å komme seg videre. De sendte meg til Ullevål - og der stoppet alt sammen. Jeg holder på å få sammenbrudd, og midt oppi alt dette sier psykologen min at han mener jeg skal slutte der snart. Seriøst. Jeg trenger virkelig noen å snakke med. Når jeg går i butikken og en dame med parfyme går forbi blir jeg allergisk. Selv om jeg går på medisin. Jeg kan ikke spise frukt og bær, jeg kan ikke spise sopp og gjær. Ikke nøtter. Ikke mandler. Ikke sjokolade. Ikke kaffe/te. Ikke tannkrem. Ikke godteri av NOEN form. Ikke brød/knekkebrød. Og ikke halvfabrikata eller posesaus. Ikke potetgull. Jeg kan ikke drikke melk eller spise brunost. Nesten ikke krydder. Flasser i hodebunnen av all sjampo. Har eksem på hendene fra høst til sommer. Kan ikke spise skalldyr og erter. Ikke kålrot. Ikke yoghurt eller kefir. Ikke rosiner og dadler. Kan ikke ha blomster innendørs og min store sorg er at jeg ikke kan ha hund eller katt. Jeg kan ikke drikke kaffe eller te. Kan ikke drikke saft eller brus. Kan ikke spise mais eller maisstivelse, som er i omtrent alt. Også i bakepulver!? Kan derfor ikke spise kjøttpålegg. Eller mye hermetisert mat. Kan ikke tygge tyggis eller spise halspastiller. Kan ikke ta folsyren legen foreskrev. Inneholder mais. Da jeg hadde matforgiftning kunne jeg ikke ta medisin for det inneholdt mais. Jeg kan ikke ta Ibux. Ironisk nok inneholder allergimedisin mais, men uten den blir jeg 100 ganger verre, så må ta den likevel. Hvis noen lager noe "jeg tåler", tåler jeg det ikke likevel side  jeg blir allergisk mot mer og mer. 1 dag kan jeg spise popcorn, dagen etter spiser jeg popcorn og må på legevakt fordi jeg hovner opp i halsen og hele ansiktet og klør på kroppen. Jeg kan ikke ta kortison mer enn jeg må for får 130 i puls og uregelmessig hjerterytme av den. Da jeg var innlagt på sykehus kunne jeg ikke spise maten der. Men det verste, midt oppi det hele, er egentlig å ikke tåle tannkrem. Jeg har sosial angst fra før og har ment meg på tannkrem og tyggis. Er jeg på vei mot døden? Hvis jeg må ha intravenøs næring på sykehuset får jeg i meg mais. Ja, for det er mais i den væsken. Og i alle /alt sprøyter og utstyr de bruker der. Jeg kan heller ikke spise egg. Hva er frokosten? Hjemmelagde scones jeg hovner opp i halsen av. Jeg går på aap og skal i møte med nav om arbeid. Men akkurat nå er jeg så langt nede at jeg vet ikke mine arme råd. Har tatt bilder av hevelser osv for å kunne vise legene når jeg en gang får time der. Har fullt av utslett på ryggen pga dette her. Og nå har jeg begynt å få symptomer i magen også (betennelse??). Jeg skulle ønske jeg ikke trengte å spise, jeg.

Anonymkode: d57f0...931

[Anonym bruker]

Du kan vel ikke unngå å være til bry med alt du sliter med? Men er det så ille da? Vi trenger andre mennesker, og noen ganger mer enn ellers. Hvorfor vil psykologen at du skal slutte der? 

Anonymkode: 4cc8f...a51

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du kan vel ikke unngå å være til bry med alt du sliter med? Men er det så ille da? Vi trenger andre mennesker, og noen ganger mer enn ellers. Hvorfor vil psykologen at du skal slutte der? 

Anonymkode: 4cc8f...a51

Det et ille for meg. Jeg vil bare være normal. Ikke føle meg isolert og utenfor. 

Aner ikke hvorfor.. Skal spørre ham

Anonymkode: d57f0...931

[Himmel og hav]

Kjære deg, nå fikk jeg ordentlig vondt av deg. Du har det virkelig ikke greit. Jeg tror allikevel at du skal prøve å legge bort tanken om at du er til bry. Ville du tenkt om en allergisk venn eller slektning at hun var til bry om de ikke kunne spise det du lagde, eller ville du ønsket å strekke deg langt for at de skulle ha det bra? Ville du følt at mannen din var til bry om han ble syk og du ble engstelig? Du har vært uheldig og har blitt syk. og det er noe dritt, men det er jo ikke som du har villet det. Du er så mye mer enn sykdommene dine, selv om de sikkert tar stor plass i livet ditt nå. Prøv å se litt på hva du får til som kone og mor, venninne og slektning, og ikke bare det du ikke orker. Du gjør helt sikkert masse som er verdifullt for de du bryr deg om. Ok, så kan du ikke spise is med ungene dine, men du kan lese høyt, fortelle om da du var liten, se på film, lære de navn på fuglene på fuglebrettet, høre de i gloser og diskutere resultatene av miljøtiltakene i nærmiljøet og trøste de når de har kjærlighetssorg. Du er den eneste mammaen de har.

Du gir legen din og helsevesenet grå hår i hodet - det er bra, ikke bry. Litt utfordringer trengs for å komme videre. Det er dessuten jobben deres å lytte til deg og leite etter behandling. Mas på sykehuset, gjerne hver uke til du får time. Fortell psykologen at du føler deg langt fra ferdig med å gå dit, men prøv også å lytt når han/hun forsøker å flytte fokuset ditt fra alt du ikke kan, til det du fortsatt kan. Da blir dagene kanskje litt lysere.

Jeg håper du får den hjelpen du trenger veldig snart, men innen den tid, prøv å se hvor verdifull du er, og at det tross alt er mange sider ved deg som ikke er allergiske.

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Himmel og hav skrev:

Kjære deg, nå fikk jeg ordentlig vondt av deg. Du har det virkelig ikke greit. Jeg tror allikevel at du skal prøve å legge bort tanken om at du er til bry. Ville du tenkt om en allergisk venn eller slektning at hun var til bry om de ikke kunne spise det du lagde, eller ville du ønsket å strekke deg langt for at de skulle ha det bra? Ville du følt at mannen din var til bry om han ble syk og du ble engstelig? Du har vært uheldig og har blitt syk. og det er noe dritt, men det er jo ikke som du har villet det. Du er så mye mer enn sykdommene dine, selv om de sikkert tar stor plass i livet ditt nå. Prøv å se litt på hva du får til som kone og mor, venninne og slektning, og ikke bare det du ikke orker. Du gjør helt sikkert masse som er verdifullt for de du bryr deg om. Ok, så kan du ikke spise is med ungene dine, men du kan lese høyt, fortelle om da du var liten, se på film, lære de navn på fuglene på fuglebrettet, høre de i gloser og diskutere resultatene av miljøtiltakene i nærmiljøet og trøste de når de har kjærlighetssorg. Du er den eneste mammaen de har.

Du gir legen din og helsevesenet grå hår i hodet - det er bra, ikke bry. Litt utfordringer trengs for å komme videre. Det er dessuten jobben deres å lytte til deg og leite etter behandling. Mas på sykehuset, gjerne hver uke til du får time. Fortell psykologen at du føler deg langt fra ferdig med å gå dit, men prøv også å lytt når han/hun forsøker å flytte fokuset ditt fra alt du ikke kan, til det du fortsatt kan. Da blir dagene kanskje litt lysere.

Jeg håper du får den hjelpen du trenger veldig snart, men innen den tid, prøv å se hvor verdifull du er, og at det tross alt er mange sider ved deg som ikke er allergiske.

Tusen takk for gode råd. Det hjelper.

Anonymkode: d57f0...931

[Anonym bruker]

Du er ikke mer til bry en du gjør det til selv. Skjønner godt om du blir deprimert, og at du trenger psykiatrisk behandling (husker godt dine tidligere innlegg), men hvis du klarer å rette ryggen synes jeg du skal gjøre det. Du vet selv hva du kan spise. Ta med matpakke. Ingen blir fornærmet om du ikke spiser maten deres. Bare vær ærlig mot dem. De er uansett mer interessert i selskapet ditt enn nødvendigvis å dele den samme maten. Er du ærlig angående allergien skjønner de nok også h orfor du ikke kommer på besøk til folk med hund. Inviter hjem til deg i stedet. 

Anonymkode: c740f...e28

[Anonym bruker]

Alfa og omega for deg vil jo være en skikkelig utredning, og det virker som du bør gå privat, bare for å få en ny start. Du trenger også tydeligvis en ny psykolog (eventuelt en psykiater), som kan hjelpe deg å skille mellom stressreaksjoner, hyperventilering, og allergi. Det er ikke allergi alt som kribler, og all allergi er ikke farlig allergi. Du må unngå en farlig spiral hvor alt blir allergisk og stresset bare øker og øker!

MEN, for å komme dit, må du få en skikkelig utredning og ikke minst en skikkelig forklaring på hva som er hva, hva som ikke er allergi, hva som er allergiske reaksjoner og hva som potensielt kan gi deg farlige allergiske reaksjoner (komponentanalyser!) og hvordan du kan få fornuften til å overstyre kroppens fysiske reaksjoner på stress. For det er reelle, fysiske reaksjoner! Det er ikke noe du innbiller deg! Men jeg tror du må være åpen for at forklaringen ikke nødvendigvis er den du tror den er. Kanskje kunne du hatt godt av angstdempende medisiner? Legger ved noen linker som viser at selv om man kan få drøye "allergiske" symptomer trenger det ikke være allergi. Håper du snart får den hjelpen du trenger!

http://www.clinmed.rcpjournal.org/content/11/4/390.full?related-urls=yes&legid=clinmedicine;11/4/390

https://www.uptodate.com/contents/differential-diagnosis-of-anaphylaxis-in-children-and-adults

http://www.jacionline.org/article/S0091-6749(95)70225-3/fulltext

https://www.aaaai.org/ask-the-expert/somatoform-anaphylaxis

http://www.aaaai.org/ask-the-expert/somatoform-anaphylaxis-vcd

Anonymkode: 2b1fe...455

[Anonym bruker]

Vet du,  jeg har hatt det slik. Det begynte med en kraftig allergisk reaksjon på fisk og etter det eskalerte det noe helt ekstremt. Jeg fikk utslett og hovnet opp av all mat. Det var helt forferdelig, men blodprøvene viste ikke en immunreaksjon, så jeg ble forklart at det var intoleranser som kan gi de samme symptomer som allergi, men de er ikke livstruende. Jeg roet meg ikke med det og  ble mer og mer stresset og ble da mer og mer sensitiv ovenfor mat. Det ble en vond sirkel. Nå har det gått to år og det har roet seg veldig. Jeg er fremdeles allergisk mot fisk, egg, nøtter, hvete, jordbær, sitrus, melkeprotein og gresspollen, men jeg har  akseptert situasjonen og gjør det beste ut av det. 

 

Anonymkode: 03214...9c6

[Anonym bruker]

Finnes det sondemat som du tåler? 

Anonymkode: 755b1...462

[Anonym bruker]

Gå til en psykiater og få hjelp til å takle livet som det er.

Anonymkode: 4e951...8c0

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du er ikke mer til bry en du gjør det til selv. Skjønner godt om du blir deprimert, og at du trenger psykiatrisk behandling (husker godt dine tidligere innlegg), men hvis du klarer å rette ryggen synes jeg du skal gjøre det. Du vet selv hva du kan spise. Ta med matpakke. Ingen blir fornærmet om du ikke spiser maten deres. Bare vær ærlig mot dem. De er uansett mer interessert i selskapet ditt enn nødvendigvis å dele den samme maten. Er du ærlig angående allergien skjønner de nok også h orfor du ikke kommer på besøk til folk med hund. Inviter hjem til deg i stedet. 

Anonymkode: c740f...e28

Ja, jeg trenger hjelp til å takle tankene og hjelp til å takle livet. Har noen ganger vurdert å reise fra familien min for å la dem slippe meg, litt irrasjonelt, men samtidig så er det på en merkelig måte godt ment. 

Jeg er dønn ærlig hele veien, men når faren til onkelen til broren til (...) kommer med nedlatende kommentar i bursdagsselskap fordi verten faktisk har insistert på å lage egen mat til meg, og ta hensyn til meg, så føler jeg meg så liten. Da kommer alle hat-tankene om meg selv, og sorgen over å ikke bare kunne være normal. 

Mange er heldigvis forståelsesfulle. Men det hjelper ikke meg hvis vi f.eks. er "på farta" og jeg må ha mat. Som nå, jeg har ikke frokost i morgen fordi jeg ikke har hatt tid til å bake noe. Har hatt sykt barn hjemme, og er syk selv. Så da får jeg ikke spist noe. Og sånn er det for meg. For et par måneder siden kunne jeg spise kjøpebrød, men nå reagerer jeg på de jeg har tålt før. SKjønner ikke hvorfor. 

Anonymkode: d57f0...931

[Eliseflisa]

Det er ikke angstanfall du sliter med da? Bare tanken på denne allergien får vel halsen til å snurpe seg. Selvfølgelig er du allergisk, men drar du på deg noe mer enn du har?

 

En annen ting: Dersom du syter og klager, er negativ om deg selv foran andre. Hvis du lager en "stakkars meg jeg vil ikke være til bry attetude" så er det garantert meget slitsomt for de rundt deg. Og hvis du snakker slik du skriver her, er det nok tråki for de rundt deg. Hvis du derimot tar en "ta meg som jeg er vinking", så er du ikke til bry. Det er ingen som synes du er til bry for at de må lage annen mat, eller at du ikke kan komme pga dyreallergi. Det forstår folk. Men si det med rak rygg, ikke gjør deg selv til et offer. 

Lykke til... 

[Anonym bruker]

Kan du spise rent kjøtt og grønnsaker? 

Anonymkode: a81c6...7bc

[Anonym bruker]

Det må jo finnes et alternativ til tannkrem? Du er vel ikke den eneste i verden som ikke tåler dette? Du kan jo ikke slutte å pusse tennene..

Og det er mange som er allergisk mot hund og katt, det har folk forståelse for. 

Anonymkode: f9ba5...7d3

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vet du,  jeg har hatt det slik. Det begynte med en kraftig allergisk reaksjon på fisk og etter det eskalerte det noe helt ekstremt. Jeg fikk utslett og hovnet opp av all mat. Det var helt forferdelig, men blodprøvene viste ikke en immunreaksjon, så jeg ble forklart at det var intoleranser som kan gi de samme symptomer som allergi, men de er ikke livstruende. Jeg roet meg ikke med det og  ble mer og mer stresset og ble da mer og mer sensitiv ovenfor mat. Det ble en vond sirkel. Nå har det gått to år og det har roet seg veldig. Jeg er fremdeles allergisk mot fisk, egg, nøtter, hvete, jordbær, sitrus, melkeprotein og gresspollen, men jeg har  akseptert situasjonen og gjør det beste ut av det. 

 

Anonymkode: 03214...9c6

Ok. Noe mat kan jeg "tåle" å være allergisk mot. Men tannkrem!? Hva f. gjør jeg egentlig? Skal jeg låse meg inne i huset og aldri noen sinne puste på noen igjen? 

Jeg har det helt jævlig nå. Helt jævlig.

Anonymkode: d57f0...931

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Finnes det sondemat som du tåler? 

Anonymkode: 755b1...462

Tviler, er ofte mais i det. Men det å pusse tennene er mitt største problem. 

Anonymkode: d57f0...931

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Gå til en psykiater og få hjelp til å takle livet som det er.

Anonymkode: 4e951...8c0

Hva hadde du gjort om du ikke kunne pusse tennene?

Anonymkode: d57f0...931

[Anonym bruker]

1 time siden, Eliseflisa skrev:

Det er ikke angstanfall du sliter med da? Bare tanken på denne allergien får vel halsen til å snurpe seg. Selvfølgelig er du allergisk, men drar du på deg noe mer enn du har?

 

En annen ting: Dersom du syter og klager, er negativ om deg selv foran andre. Hvis du lager en "stakkars meg jeg vil ikke være til bry attetude" så er det garantert meget slitsomt for de rundt deg. Og hvis du snakker slik du skriver her, er det nok tråki for de rundt deg. Hvis du derimot tar en "ta meg som jeg er vinking", så er du ikke til bry. Det er ingen som synes du er til bry for at de må lage annen mat, eller at du ikke kan komme pga dyreallergi. Det forstår folk. Men si det med rak rygg, ikke gjør deg selv til et offer. 

Lykke til... 

Selvfølgelig snakker jeg ikke sånn. Jeg er livredd for å snakke om det i det hele tatt, jeg vil helst ikke snakke om det. Som sagt!!! Fordi jeg føler meg til bry.

Anonymkode: d57f0...931

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan du spise rent kjøtt og grønnsaker? 

Anonymkode: a81c6...7bc

Ja.. Men maten er ikke det verste.. 

Anonymkode: d57f0...931

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det må jo finnes et alternativ til tannkrem? Du er vel ikke den eneste i verden som ikke tåler dette? Du kan jo ikke slutte å pusse tennene..

Og det er mange som er allergisk mot hund og katt, det har folk forståelse for. 

Anonymkode: f9ba5...7d3

Jo.. du kan pusse med vann. Det hjelper veldig når du har kronisk betennelse i bihulene. 

Anonymkode: d57f0...931

[Himmel og hav]

Har du prøvd å pusse med fluorskylling eller munnskyll? Eller snakket med en tannlege?

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja.. Men maten er ikke det verste.. 

Anonymkode: d57f0...931

Hva er det verste da?

Anonymkode: 823ed...f1a

[Anonym bruker]

Jeg synes dette høres merkelig ut hele greine jeg.... Er du sikker på at det ikke er psykisk? Alle disse allergiene du snakker om, men ikke har fått påvist... Man får ikke brått allergi av kjøpebrød, men ikke vanlig brød... 

Hadde jeg blitt kvalt hvis jeg spiste, og for hver uke ble jeg kvalt av en ny matvare håper jeg at jeg hadde vært innlagt for utredning.

Du viser jo tegn på at dette har utviklet seg til noe du har mistet kontroll på. En form for tvang eller noe? 

Anonymkode: 6d5ed...ee0

[Anonym bruker]

Jeg tror nok garantert at du sender ut en del signaler. Et menneske som bærer på så mye smerte klarer ikke skjule dette for andre.

Anonymkode: 6d5ed...ee0