Pause i forholdet, hva nå ?

[Anonym bruker]

Kjæresten og jeg har pause i forholdet og har ikke sett hverandre på en måned. Vi valgte denne løsningen mest fordi ting gir litt i feil retning. Vi så hverandre lite pga barn på hver vår kant og mye på jobbfronten begge to. De gangene vi så hverandre så følte jeg at jeg irriterte han og at han kom med små bemerkninger, kommentarer til meg.  Han kunne irritere seg fort og jeg tenkte at hvis han irriterte seg så raskt når vi så hverandre så lite så var det noe galt.  Han påsto at alt var bra og at han ikke visste hvorfor han kom med disse slengbemerkningene.

Jeg sitter nå og føler på at selv om mye i forholdet var bra så har denne oppførselen hans satt i gang noen varsellamper som jeg har vanskelig for å slukke.

Planen var at vi skulle treffe hverandre nå i månedsskiftet for å prate og se hvor vi sto, og jeg merker at tvilen min er svingende. Ikke bare i forhold til dette jeg nå har fortalt, men også mtp at vi bør fra hverandre og har barn på hver vår kant som har relativt stor aldersforskjell og som ikke har noe til felles. Barna hans har oppført seg veldig klengende på mine da de er yngre, og mine har ikke noe lyst til å være sammen med de. Dermed blir det vanskelig for oss å ha et forhold da vi knapt kan sees noen kvelder i måneden, og to helger.

Men det er vel disse varsellampene som er det verste for meg, da jeg tenker at det er jo ikke sånn et forhold skal være....at man egentlig ikke storkoser seg når man treffes.

Tenker nå at hvis vi møtes og han sier bare at han "er lei seg"  for oppførselen sin, så er det kjørt. Kan jeg ikke forvente meg at han har gravd litt i sitt indre for å kunne forklare litt mer HVA som irriterer han og hvorfor ikke minst ? For hvis han ikke skjønner dette selv så vil det vel bare starte om igjen etter en stund ?

Tenker jeg veldig pessimistisk nå eller er jeg for krevende ift hva man kan forvent av selvinnsikt hos den andre?

Anonymkode: e4664...d5f

[Anonym bruker]

Dere har en pause og du er i tvil...det ser ikke lovende ut for et varig forhold. Antagelig best å bare avslutte det?

Anonymkode: 067b8...024

[Anonym bruker]

Dette er ikke liv laga.

Dere har barn hver for dere som ikke fungerer særlig godt sammen, det er det aller viktigste hensynet å ta. Samtidig har dere ikke noe særlig godt forhold dere to heller, hva er da vitsen?

Anonymkode: 6dd27...bf7

[Anonym bruker]

Hvorfor i all verden skulle du ha lyst til å fortsette dette forholdet? Dere har det ikke bra sammen, du føler deg kritisert, han skjønner ikke hva du mener, ungene funker ikke sammen, jobb og avstand skaper problemer? Hva er det å hente her? Han må virkelig være et kupp i senga for å være verdt alt det her. 

Anonymkode: 4907a...17b

[Anonym bruker]

Hi

Jeg har vel et lite håp om at han skal komme med noen reflekterte tanker om hvorfor han driver på sånn som han gjør, akkurat som om han ikke er fornøyd med seg, sitt liv og så gulper han det opp mot andre. Dette, hvis han forstår hvorfor han er sånn som han er, kan han jo i utgangspunktet ta tak i og gjøre noe med. Men det krever jo at han har selvinnsikt og det er der jeg lurer på.

Det andre er mer et organiseringgreie om vi klarer å få orden på det.

Men jeg ser jo at det er mye som taler for at dette blir vanskelig, men jeg er nødt til å vurdere dette helt ut før jeg bestemmer noe som helst. Derfor har jeg lyst til å vite hva han tenker om det hele. 

Anonymkode: e4664...d5f

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du forventer for mye hvis du ønsker å få svar på hva som irriterte ham så mye og hvorfor han valgte å komme med negative kommentarer fremfor å ta opp problemet med deg. Hvis det er slik at han ikke er fornøyd med seg selv og livet sitt ellers og velger å la det gå utover deg, som den nærmeste, da må han forstå dette og ikke minst være villig til både å gjøre endringene i sitt liv som han må og også kanskje gå i terapi for å snakke ut om ting. Kommer frustrasjonene hans i første rekke av at dere ser hverandre for lite, at han egentlig er klar for et tettere forhold og kanskje også samboerskap og ikke er fornøyd med et så distansert forhold som dere har hatt, da må dere finne ut av ting og kanskje sette opp en plan mtp. parterapi for å lære dere bedre kommunikasjon slik at dere kanskje også takler utfordringene med barna bedre også.

Videre bør jo du også vise ham at du har samme innsikt som du forventer han skal ha av seg selv. Hva har du bidratt med for å skape bruddet? Kunne du gjort ting anderledes? Hvorfor tok du ev. ikke opp det som plaget deg tidligere? Er du konfliktsky? Er du tydelig på hva du ønsker og trenger? Viser du ham at han er velkommen hos deg, eller gir du ham en følelse av alltid bare å være på besøk og egentlig være til bry? Jeg vet ikke, men dere er to i det forholdet, og da påvirker dere begge hvordan det fungerer.

Hvis det er du som har skrevet om denne mannen før en gang eller to, da tror jeg egentlig at løpet er kjørt. I så fall er den selvinnsikten du nå håper han har fått kanskje noe du trenger for å forstå hvorfor dere har endt der dere har? Hvis han ikke har svar og du ikke har svar, eller ikke ønsker å gi svar, så husk at hvorfor ikke nødvendigvis er så viktig. Det viktigste er om dere fungerer sammen eller ei. Gjør dere det ikke så er det egentlig alt dere trenger, trenger ikke vite mer om hans tanker og følelser. Det viktigste er hva du i så fall gjør videre og hvor bevisst du er din egen rolle og hva du kan lære fra dette forholdet.

Anonymkode: e7a72...da2