Eneste pårørende til psykisk syk mor

[Anonym bruker]

Jeg er alenebarn, resten av familien vår (besteforeldre og onkel) har meldt seg ut av familien. 

Jeg har en psykisk syk mor, hun har vært syk siden jeg var liten og det har vært omsorgsvikt hele veien som gjør at jeg selv sliter veldig i dag. 

Jeg er mor og gjør alt i min makt for at mine barn skal ha det godt. Min skrekk er at de skal oppleve en oppvekst som meg. Dette har nærmest blitt en tvangstanke. 

Jeg får ikke noe info om min mor med mindre jeg ringer psykisk helseteam som er innom henne av og til. Problemet er at hun lurer dem. Tar seg sammen når dem er der. Hun tar ikke medisiner. Truer meg, henger meg ut på fb. Ringer døgnet rundt osv, har på lydløs. 

Hva kan jeg gjøre? Både for meg og mor? 

Jeg har selv begynt hos dps...

Anonymkode: e3f5a...b10

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er alenebarn, resten av familien vår (besteforeldre og onkel) har meldt seg ut av familien. 

Jeg har en psykisk syk mor, hun har vært syk siden jeg var liten og det har vært omsorgsvikt hele veien som gjør at jeg selv sliter veldig i dag. 

Jeg er mor og gjør alt i min makt for at mine barn skal ha det godt. Min skrekk er at de skal oppleve en oppvekst som meg. Dette har nærmest blitt en tvangstanke. 

Jeg får ikke noe info om min mor med mindre jeg ringer psykisk helseteam som er innom henne av og til. Problemet er at hun lurer dem. Tar seg sammen når dem er der. Hun tar ikke medisiner. Truer meg, henger meg ut på fb. Ringer døgnet rundt osv, har på lydløs. 

Hva kan jeg gjøre? Både for meg og mor? 

Jeg har selv begynt hos dps...

Anonymkode: e3f5a...b10

Ville tatt screenshot av disse meldingene på fb og tatt vare på truslene hvis de kommer på sms el.l. Kan jo være de en dag blir av en sånn karakter at du blir nødt til å gå videre med truslene. Sånn utenom det så ville jeg nok både for din egen de og for din mor sin del, distansert meg fra henne , kanskje fått et nytt hemmelig tlf nr, eller et nummer du kan blokkere henne fra, og heller ha egen tlf som er forbeholdt kontakten med henne, hvis du tenker du vil ha kontakt med et menneske som behandler deg sånn. Selv om man er psykisk syk, så gir det en ikke rett til å behandle familie eller andre slik din mor behandler deg. 

 

Anonymkode: 20b9d...db0

[oslofrk]

Uff - det høres tungt ut. Jeg ville tatt bedt om et møte med kriseteamet og forklart situasjonen. Sperr din mor på fb og tlf. Brutalt, men det høres ut som du trenger å bruke kreftene dine på deg selv. God klem og masse lykke til! 

[Anonym bruker]

Bra du har begynt hos dps, der kan du få både støtte i det som er en tøff situasjon og råd.

Det er flott at psykisk helseteam er innom din mor. Jeg tror jeg hadde bedt om et møte med dem og der vist dem truslene hun kommer med til deg, det hun skriver om deg på fb (som er trakassering), antall ganger hun ringer deg i døgnet. Det blir veldig konkret, og det viser dem tydelig at hennes helsetilstand er verre enn hva hun gir inntrykk av når de er innom henne. Så må du ta opp det at hun lurer dem, at hun tar seg sammen når de er innom henne, og ikke minst det at hun ikke tar medisinene sine.

Jeg tror det er viktig for deg å tydeliggjøre overfor psykisk helseteam at du selv blir syk av å måtte forholde deg til en mor som er så psykisk syk. Og jeg ville stilt kritisk spørsmål om hvor ansvarlig det er at din mor bor alene uten mer oppfølging enn hun har.

Du sier at resten av familien har trukket seg unna deg og din mor. Er det pga. din mors psyke? I så fall synes jeg du skal prøve å ta kontakt med dem igjen, vær åpen og ærlig med dem. Fortell dem at du ikke hadde noe valg annet enn å være hos din mor. Fortell henne hvordan hun nå holder på og at dette er tøft for deg å stå i alene. Si at du ikke krever at de skal ha noe med din mor å gjøre, men si at det hadde vært flott om du og dine barn kunne prøve å opparbeide en kontakt og en viss familiefølelse igjen.

Ellers tror jeg det er viktig at du også tar opp med dps hva du ev. kan gjøre for å beskytte deg selv. Om din mor ikke får bedre hjelp så kan det være at det beste for deg og dine barn er at du trekker deg unna. Å måtte forholde deg til en person som er så syk mange ganger i døgnet er ødeleggende for din psyke, og det kan du ikke fortsette med mtp. dine egne barn. Få hjelp av dps. til å sette grenser for din mor (eller forsøke), distansere deg fra hennes sykdom, og ikke minst få råd om hvilke rettigheter din mor har til å få bedre hjelp enn hun gjør i dag. Problemet er vel at hun er myndig og derfor kan bestemme over seg selv. Men dessverre så betyr dette også at det er bekvemmelig for kommunen hun bor i, da kan de skylde på at hun ikke ønsker mer hjelp, og så gjør de ikke mer med henne... selv om det kan virke som om hun er for syk til å bo helt alene siden hun da ikke greier å ta medisinene sine, ikke greier å oppføre seg halvveis normalt mot familien osv. Slik det høres ut tenker jeg at din mor trolig kunne kvalifisert til langt mer hjelp av kommunen, kanskje også en omsorgsbolig innen psykiatrien. En måte å synliggjøre hennes problemer bedre på kan være å få kommunen til å stille opp hver gang hun skal ta medisinene sine. Da vil det bli tydelig om hun nekter å ta medisinene, og hun vil trolig ikke greie å ta seg sammen så ofte - dvs. det vil bli klart for kommunen at din mor er langt sykere enn de nå ønsker å tro.

Husk at ditt absolutt viktigste ansvar er ansvaret for deg selv og din egen helse, og dine barn og deres helse. Det kan virke hjerteskjærende, men hvis din mor er så syk at hun ødelegger deg mer eller hindrer deg å bli friskere, da vil det gå utover dine barn - og det kan du ikke tillate. Da kan det beste være å trekke deg unna din mor. Hvis det skulle gå så langt så er det viktig at du har støtte selv i den prosessen, og det er viktig at kommunen da får vite det på forhånd slik at de kan ta ansvar for henne. Forsøk å få kommunen på lag før det går så langt, det er mange ting som kan gjøres for å gi din mor bedre helsehjelp, og den positive virkningen av det vil jo også være at det blir bedre for deg og dine barn.

Ta vare på deg selv!

Anonymkode: 5e8f4...e1c

[Anonym bruker]

Helt ærlig tenker jeg at du skal trekke deg tilbake, beskytte deg selv og dermed beskytte dine barn!!

 

Min mor er psykisk syk. Hva som feiler henne ( diagnose fra lege) er usikkert da det er alle andre det er noe galt med. Hun har sosial angst, til tider paranoid og hun har vrangforestillinger. Dette har vært kjent fra min barndom. Jeg vokste opp med kun min mor. Min eldre bror sliter også, og har trukket seg helt vekk. Jeg omgås henne en gang i mnd ca, på mine premisser.

 

Jeg vil heller ikke at mine barn skal oppleve deh barndommen jeg har hatt. Jeg valgte å flytte litt vekk fra min mor (1t). Jeg måtte få dama på avstand og være mindre tilgjengelig. I perioder kan jeg se henne to-tre ganger i mnd, og vi kan ikke snakke sammen på 6mnd. Alt kommer an på hvordan hun er. Hun har vært stygg mot meg i tlf, å da har jeg kuttet kontakten. Eller jeg har blitt sint, og da blir hun fornærmet og forventer unnskyldning fra meg. Dette skjer ikke å tilslutt ringer hun som om ingenting har skjedd.

 

jeg har mann, barn, jobb og venner. Da jeg var liten måtte jeg stå i alt som hadde med henne p gjøre. Nå er jeg voksen, å velger å skåne meg selv. Psykisk er jeg ganske sterk men i perioder har jeg vært dødssliten og lei meg. Da trenger jeg avstand fordi hun tapper meg for energi. Mine barn skal ikke oppleve det. Mine barn betyr mer for meg enn min mor. Hun er voksen, de er barn og skal beskyttes. I starten hadde jeg dårlig samvittighet , men det gikk over.

 

det er noe som heter: du kan ikke hjelpe andre , om du ikke hjelper deg selv.

 

sett klare rammer. Er hun ufin, da får hun snakke med noen andre. I de dårlige periodene er det som å snakke til veggen. Minimer kontakten, er hun stygg kuttes kontakten. Vær klar på hva hun ikke får si til deg. Du må sette grenser!

 

stor klem.

Anonymkode: b824b...9fb