Skillsmisse

[Anonym bruker]

Jeg ønsker å skilles, mens mannen trur enda det er håp og ønsker å jobbe mer med forholdet. Jeg har tenkt på dette lenge og er ganske sikker på at jeg ønsker å skilles. Han vil ikke akseptere ønske mitt og han sier han ikke har noe liv uten meg, han har ikke familie å støtte seg på osv. 

Jeg er bare rett og slett lei av å være i et forhold, jeg ønsker å være fri og selvstendig og alene. Noe jeg aldri har vært, jeg ble sammen med han på ungdomskolen og vi har 2 barn, hus og bil (vært sammen snart 12 år). Så å skilles er ikke enkelt. Han har vært ekstremt dust mot meg tidligere, han har vært kontrolerende, sjalu og til tider manipulerende, han har vært utro (dog ikke hatt sex med noen andre). Han har truet med selvmord når jeg har prøvd å gjøre det slutt tidligere (før barna kom til verden). Men alt dette har endret seg, han har blitt en god mann, enda litt kontrolerende da men, stor forskjell. Men jeg føler det er for sent, vi begynte på parterapi i des, og han går alene og for å få kontroll på seg selv. Men jeg klare ikke engasjere meg. Jeg er ferdi, ikke elsker jeg han så mye lengre, det blir bare mindre og mindre for hver dag som går. 

Men jeg føler meg jo som en dust, når han prøver alt han kan for å gjør meg lykkelig, lar meg sove, rydder og vasker, jobber mye, er flink med barna. 

Jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget, men må få det ut til noen si jeg ikke har særlig med venner lengre... Og kanskje få bekreftelse på at jeg tar riktig valg. Og hvordan få mannen til å akseptere? Og se litt lysere på livet uten meg? 

Også er det jo dette med økonomien... Jeg tjener rett over 200 000 kr i året. Hvordan i all verden skal jeg klare meg? Prøver å søke på ny jobb, men får ikke noe svar på stillinger... Hva har jeg rett på hos nav for eks? Ekstra barnetrygt er jeg klar over, men det utgjør ikke så mye.

Takk på forhånd.

Anonymkode: ef6d5...e5d

[Cybele]

Kjempeklem til deg <3

[Anarkali]

Du får barnetrygd for ett barn mer enn du har (ca 1000 kr PR barn) og du kan også få overgangsstønad om under en viss alder og også få dekket 67% av utgiftene til barnehage og Sfo om du har hovedomsorgen (60 % eller mer) for barna. I tillegg får du ca skattelette som aleneforsørger (jeg fikk ca 55000 i reduksjon med ett barn, mulig det er mer med to). I tillegg får du barnebidrag fra far som er avhengig av hans inntekt, din og antall nettet i mnd med samvær. 

[Anonym bruker]

Du skriver han er flink med barna? Hvor gamle er de?

Hva du kan få fra nav kommer an på hvor mye du har barna, og om han er en god far vil han kanskje ha de 50/50? Da får du ikke noe særlig. Om dere tjener veldig ulikt kan du ha krav på litt bidrag fra han selv om dere har barna halvparten hver, for kostnaden ved å ha barn skal fordeles etter inntekt og om han tjener mye mer skal han også betale mer. Men han skal ikke straffes for at du velger å jobbe deltid da, så om du ikke jobber fullt blir grunnlaget for beregning av bidrag den summen du ville tjent i full jobb.

Anonymkode: 020a4...d29

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du skriver han er flink med barna? Hvor gamle er de?

Hva du kan få fra nav kommer an på hvor mye du har barna, og om han er en god far vil han kanskje ha de 50/50? Da får du ikke noe særlig. Om dere tjener veldig ulikt kan du ha krav på litt bidrag fra han selv om dere har barna halvparten hver, for kostnaden ved å ha barn skal fordeles etter inntekt og om han tjener mye mer skal han også betale mer. Men han skal ikke straffes for at du velger å jobbe deltid da, så om du ikke jobber fullt blir grunnlaget for beregning av bidrag den summen du ville tjent i full jobb.

Anonymkode: 020a4...d29

TS her. Eldste er 5 år. Så blir nokk ikke 50/50. Tenke mer 60/40. 

Anonymkode: ef6d5...e5d

[Anonym bruker]

Synes ikkje du har legitim grunn til å ende ekteskapet. Kun egoistiske grunner. I tillegg vil du staten skal hjelpe til å forsørge deg. Og du ødelegger livet til ungene. 😞

Anonymkode: cbe9a...b0a

[Anonym bruker]

du er veldig egoistisk hvis du skiller deg og gjør du det, bør barna være hos far

Anonymkode: cb6ce...f84

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Synes ikkje du har legitim grunn til å ende ekteskapet. Kun egoistiske grunner. I tillegg vil du staten skal hjelpe til å forsørge deg. Og du ødelegger livet til ungene. 😞

Anonymkode: cbe9a...b0a

Mannen er en utro dust som hun ikke lenger elsker.. mener du hun skal kaste bort sitt eneste liv med en hun ikke vil leve med bare pga ungene? Pga økonomi? 

Anonymkode: 690f4...df9

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

du er veldig egoistisk hvis du skiller deg og gjør du det, bør barna være hos far

Anonymkode: cb6ce...f84

Hvorfor? Hva er egoistisk her? 

Anonymkode: 690f4...df9

[Anonym bruker]

Jeg er ikke ekspert på noe, men for meg høres det ut som om det er situasjonen mere enn mannen du er utilfreds med. 

Jeg tenker at du kanskje selv trenger noen samtaler for å finne ut hva du trenger/mangler og hvilke muligheter for endring som finnes uten bare å hoppe rett på skilsmisse. Ny utdannelse? Ny jobb? Flytte til en annen plass? Legge ut på 3 ukers interrail med en venninne til sommeren? Jeg tror du trenger å tenke litt nytt. Skilsmisse fører ikke automatisk til lykke og gresset på den andre siden er ikke så grønt som det ser ut på avstand.

Gi samtaler en sjanse først. Selv hvis det ikke fører noe med seg så har du i alle fall prøvd. Spillet endret seg da dere fikk barn. Nå er det ikke bare din egen lykke du må vurdere. Det er også familieforhold og oppvekst for barna. 

En del par sliter når barna er så små som dine er nå. Det er da man er mest bunnet av rutiner og leggetid er osv. Det blir bedre etterhvert!

Anonymkode: cc77f...ae3

[Anonym bruker]

Du er egoistisk når du sier det er en mann som prøver å endre når du sier dere må endre, men hvor du ikke er villig til å jobbe med. Jeg forstår du er ung ( vært sammen med ham siden ungdomsskole og 12 år), men du virker både naiv og korttenkt i tillegg. Han kommer til å ha barna halve tiden. Hvis du sier 60/40 nå fordi minste er 5 år har du ikke godt argument så lenge han er en god far. Og du tjener 200 000? Hvordan ser du for deg at det skal bli? 

Anonymkode: 52c11...888

[Anonym bruker]

TS her igjen. Takk for dere kaller meg egoistisk... Jeg syns det er heilt idiotisk at jeg må leve et liv jeg ikke vil, og være sammen med en mann jeg ikke elsker lengre, bare for jeg ikke får lov å være "egoistisk". Jeg har aldri vært egoistisk, og tenker "når skal jeg tenke på meg selv og på hva jeg vil"? Eg flyttet rett fra foreldrene mine og inn til mannen. Jeg har aldri bodd alene, jeg har aldri bare tenkt på meg, jeg har kun hatt sex med en mann... Vi ble sammen alt for unge og det er så mye jeg angrer på, og det tok han 11/12 år for å endre seg og behandle meg med respekt.. Jeg har vært naiv, skulle gjort det slutt for mange år siden, men jeg var dum og han lovet å endre seg osv. Det er så mye dere ikke vet så å kalle meg egoistisk har dere ikke rett til. 

Vi har vært på parterapi og snakket om hva jeg føler jeg mangler og alt, men nå vil jeg være meg, være singel og "bare" tenke på meg og barna mine. 

Jeg er selv skillsmisse barn og har alltid tenkt at jeg aldri skulle skilles. Men ting endrer seg. Jeg har vertfall ikke tatt skade av å være skillsmisse barn. 

Anonymkode: ef6d5...e5d

[Nyttårs barn]

Det er ingen som kan vite hva som er riktig for deg HI og mye ligger nok bak beslutningen din.

Men når du har en mann du har barn med som forsøker å gjøre deg til lags og er en god far så er det vel verdt å tenke seg om.

Når du i tillegg tjener 200 tusen i året.. .

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

TS her igjen. Takk for dere kaller meg egoistisk... Jeg syns det er heilt idiotisk at jeg må leve et liv jeg ikke vil, og være sammen med en mann jeg ikke elsker lengre, bare for jeg ikke får lov å være "egoistisk". Jeg har aldri vært egoistisk, og tenker "når skal jeg tenke på meg selv og på hva jeg vil"? Eg flyttet rett fra foreldrene mine og inn til mannen. Jeg har aldri bodd alene, jeg har aldri bare tenkt på meg, jeg har kun hatt sex med en mann... Vi ble sammen alt for unge og det er så mye jeg angrer på, og det tok han 11/12 år for å endre seg og behandle meg med respekt.. Jeg har vært naiv, skulle gjort det slutt for mange år siden, men jeg var dum og han lovet å endre seg osv. Det er så mye dere ikke vet så å kalle meg egoistisk har dere ikke rett til. 

Vi har vært på parterapi og snakket om hva jeg føler jeg mangler og alt, men nå vil jeg være meg, være singel og "bare" tenke på meg og barna mine. 

Jeg er selv skillsmisse barn og har alltid tenkt at jeg aldri skulle skilles. Men ting endrer seg. Jeg har vertfall ikke tatt skade av å være skillsmisse barn. 

Anonymkode: ef6d5...e5d

Kanskje har du tatt mer skade enn du tror. Du mangler stayerevne som trengs. Og når du sier du bare vil ha deg selv og barna dine glemmer du at de har en far også. Du må forholde deg til han resten av livet.  Det valget kan du ikke endre. Det skulle kanskje foreldrene dine rådet deg annerledes i. Men nå har du valgt og da må du stå i det. Det handler ikke lenger først og fremst om deg når du har barn.

Anonymkode: 52c11...888

[Anonym bruker]

1 time siden, Nyttårs barn skrev:

Det er ingen som kan vite hva som er riktig for deg HI og mye ligger nok bak beslutningen din.

Men når du har en mann du har barn med som forsøker å gjøre deg til lags og er en god far så er det vel verdt å tenke seg om.

Når du i tillegg tjener 200 tusen i året.. .

TS her. Har tenkt i mange år nå. Planen var å gjøre det slutt for lenge si, men så har me prøvd og prøvd og sett hvordan det går osv. Men jeg ender opp med å tenke at "faen, hvorfor gikk jeg ikke tidligere?" og vet at om jeg ikke gjør noe nå så kommer jeg til å angre i fremtiden.. 

Etter litt rekning tjener jeg nokk rett over 300 000 kr, ikke at det er så mye då men... 

Anonymkode: ef6d5...e5d

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kanskje har du tatt mer skade enn du tror. Du mangler stayerevne som trengs. Og når du sier du bare vil ha deg selv og barna dine glemmer du at de har en far også. Du må forholde deg til han resten av livet.  Det valget kan du ikke endre. Det skulle kanskje foreldrene dine rådet deg annerledes i. Men nå har du valgt og da må du stå i det. Det handler ikke lenger først og fremst om deg når du har barn.

Anonymkode: 52c11...888

Jeg glemmer ikke barnefar, jeg vet at jeg kommer alltid til å måtte forholde meg til han. Og jeg setter alltid barna mine før meg selv. Men jeg vet med handa på hjerte at jeg ville ikke at foreldrene mine skulle holdt sammen bare pga meg og brødrene mine. 

Anonymkode: ef6d5...e5d