Lei meg

[Anonym bruker]

Svigers hater meg, særlig svogeren min. Ga meg ikke julegave engang. Har ikke gjort ham noe. Men siden jeg er allergisk mot hunden hans tror han og svigers at jeg hater hunden. Idioti!

De har vært ganske slemme disse 10 årene. Men jeg holder avstand og det går ok. Gir folk en sjanse og inviterer til bursdager. Er hyggelig. 

Men jeg føler meg så alene... Er mye syk.. i år har jeg vært syk de fleste ukene. Er under utredning, Men det er en kamp. Vet ikke om jeg orker å kjempe den kampen. Får høyt blodtrykk og puls på 130 når jeg stresser. Det varer i noen dager til en uke før det roer seg... med ekstraslag osv. 

Jeg føler meg bare så mislikt av svigerfamilien, og mine egne foreldre og slekt skjønner ikke. Der er alt greit bare når du er frisk. Da er ting greit.

Går til psykolog. Men jeg savner noen å snakke med som er i samme båt

Anonymkode: b2549...b32

[Anonym bruker]

Hva med mannen din? 

Anonymkode: 064ba...b49

[Anonym bruker]

Du trenger nok en titt på deg selv.

Anonymkode: e1757...8bf

[Anonym bruker]

Jeg har to svogere, fikk ikke julegave av noen av dem. Men har et greit forhold og de gav til ungene så ingen sure miner her. 

Du trenger ikke være bestevenn med svigerfamilien din altså, vær din egen lykkes smed uten å henge deg opp i hva de mener om deg 

Anonymkode: f1c2a...340

[Anonym bruker]

Mangel på julegave synes jeg er et snålt parameter på om man er likt eller ikke. Kan du komme med noen eksempler på hvorfor de ikke liker deg...stenger deg ute, avvisning etc?

kan det være at de har en annen familiekultur som du opplever som avvisende? Og hva sier mannen din?

jeg opplever at min svigerfamilie liker meg, men at vi og våre barn alltid kommer i siste rekke hos besteforeldre. Da barna var små ble jeg veldig såret, men nå som de er litt større (over 5) har jeg sluttet å bry meg så veldig. Løsningen er å 1. Ikke ha då mye med den å gjøre og 2. Dyrke de relasjonene som gir meg mye med min egen familie og venner 😄

Anonymkode: b2ba9...782

[Anonym bruker]

Herregud, kutt dem ut. Hva har du å tape? 

Anonymkode: 891cd...5a0

[Anonym bruker]

Jeg snakker av erfaring, skjønt det gjelder min egen familie, ikke svigerfamilie. Da jeg ble alvorlig syk, utredet i det livet holdt på å ebbe ut, så ble det gradvis til at familien forsvant en etter en. Plutselig kunne jeg ikke jobbe, og havnet som ufør, noe som er lavstatus i min familie, hvor alle er høyt utdannede og har gode jobber og man blir verdsatt for hva man gjør /hvilken utdannelse man har, ikke for den man er.

Jeg gav fort opp kampen om å prøve å gjøre alle til lags for å bli godtatt, for godtatt ble jeg uansett ikke etter at jeg ble syk og ufør, jeg ble sett på som helt uverdig, da jeg ikke lenger kunne jobbe eller stille opp for alle som trengte hjelp intid og utid. jeg ble ikke lenger bedt på sammenkomster, julegaver kunne jeg se langt etter, ikke at det betyr noe i den store sammenhengen.. 

Jeg har tatt avstand for alle som ikke tar meg /bryr seg om meg for den jeg er, alle som vil meg vondt, som baksnakker meg , de har jeg kuttet helt ut, selv en av mine egne søsken og jeg kan love deg at jeg har det mye bedre nå enn før, selv om jeg er ganske ensom iblandt, så er det bedre enn å ha det styret med alle disse folkene. Hadde jeg vært deg, hadde jeg distansert meg fra svigers.  

At du går til psykolog er bra, jeg gjør det samme og det fungerer på et vis  

Anonymkode: 6b5f4...b3d