Anonym bruker Skrevet 24. januar 2018 #1 Skrevet 24. januar 2018 Jeg klarer ikke å ta steget på grunn av det ene barnet. Hun er skjør og usikker og ekstremt avhengig av meg. Jeg er redd jeg ødelegger henne psykisk om jeg gjør så hun blir skilsmissebarn. Jeg er ulykkelig i forholdet, elsker ikke mannen lenger, tanken på sex gjør meg uvel. Prøver av og til for å se om det er mulighet for å få gnisten tilbake, men det er ingenting.. Vet ikke hvordan jeg skal orke å leve sånn som det her i mer enn 10 år til.. Anonymkode: da805...646
Anonym bruker Skrevet 24. januar 2018 #2 Skrevet 24. januar 2018 Har du og mannen forsøkt å jobbe med forholdet, da? Har dere gått i parterapi? Hvis ikke bør dere absolutt gjøre det først. De følelsene som en gang brakte dere sammen kan kanskje vekkes til live igjen hvis dere begge er villige til å jobbe for det. Skal du få tilbake lysten på sex med ham så må du trolig føle mer nærhet til ham, og det må dere i så fall jobbe med. Men det er hjelp å få om dere er villige, det er i hvert fall verdt et forsøk. Anonymkode: 651a8...29a
Anonym bruker Skrevet 25. januar 2018 #3 Skrevet 25. januar 2018 14 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg klarer ikke å ta steget på grunn av det ene barnet. Hun er skjør og usikker og ekstremt avhengig av meg. Jeg er redd jeg ødelegger henne psykisk om jeg gjør så hun blir skilsmissebarn. Jeg er ulykkelig i forholdet, elsker ikke mannen lenger, tanken på sex gjør meg uvel. Prøver av og til for å se om det er mulighet for å få gnisten tilbake, men det er ingenting.. Vet ikke hvordan jeg skal orke å leve sånn som det her i mer enn 10 år til.. Anonymkode: da805...646 Har det falt deg inn at hun kanskje er skjør og usikker fordi hun sanser ubehaget og den vonde stemningen i hjemmet...? Anonymkode: f75f9...8ed
Anonym bruker Skrevet 25. januar 2018 #4 Skrevet 25. januar 2018 6 timer siden, Anonym bruker skrev: Har det falt deg inn at hun kanskje er skjør og usikker fordi hun sanser ubehaget og den vonde stemningen i hjemmet...? Anonymkode: f75f9...8ed Det kan selvfølgelig være, men hun har alltid vært sånn, så det er nok først og fremst personlighet.. men blir vel neppe noe bedre av dårlig stemning. Selv om det ikke er mye åpenlys krangling feks. Men jeg vet ikke hva som er verst; foreldre som viser lite kjærlighet, eller å ha to hjem..? Anonymkode: da805...646
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå