Gå til innhold

Hvilken sosial kode er det jeg ikke skjønner???


Anbefalte innlegg

Skrevet

Skal forsøke å fatte meg i korthet. Dette plager meg, og det er egentlig ingen jeg kan snakke med det om. De som ikke "liker" meg kan jeg jo ikke ta det opp med, og mann og barn/familie vil jo aldri kunne gi et objektivt svar uansett.

Jeg sliter alltid med å "passe inn". Har vært i arbeidslivet i snart 15 år nå. Jobber innen helse. Har flere års utdanning og ser på meg selv som relativt faglig sterk og kompetent. Har bestandig blitt godt likt av sjefene, fått særdeles gode tilbakemeldinger og bestandig fått alle jobber jeg har søkt på. Er pliktoppfyllende og grundig, gjør alltid det som forventes av meg hvis ikke mer. Drar bestandig lasset med andre, er positiv og hyggelig mot mine kollegaer (tror jeg ivertfall???)

Hever meg aldri over andre og er inkluderende og samarbeidsvillig. Ja, nå skal ikke dette være en jobbsøknad da, men prøver bare å illustrere at jeg virkelig står på for å bidra positivt på arbeidsplassen og få andre til å like å jobbe med meg.

Likevel opplever jeg stadig vekk der jeg er nå at det baksnakkes. Kommenteres. Kritiseres. Og jeg vet ikke hvorfor. Virker ikke som min innsats blir satt pris på. Mine forslag blir alltid tråkket ned. Får aldri folk "med" på mine ideer og forslag. Måten jeg velger å utføre spesielle oppgaver på blir snakket negativt om. 

Føler meg aldri som en del av gjengen.

Noen som har noen forslag??? 

Anonymkode: 670da...a6d

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kan være janteloven du får kjenne på? 

At folk føler du er en smisker, og uten at du ser det selv kan virke som om du prøver for hardt? Samme kan være at du tar mye plass i rommet, og at folk er lei av at du alltid er så flink.

Dette er ren gjetting basert på observasjoner i mine 15år i helsevesenet, hvor jeg har sett folk komme og gå og arbeidsmiljø forandre seg stadig. Er jo umulig å si, uten å ha møtt deg :) Men min erfaring er å være litt "stille", og ikke hele tiden skulle bevise noe, er en god taktikk for å bli likt. Å ta stor plass blir sjeldent godt motatt, med mindre man er en sånn vittigper som alltid får folk til å le.

uansett, jeg er helt sikker på at du er bra nok :) Så lenge mannen, barna og et par venner liker deg så er det bare å blåse i resten.

Anonymkode: 81de3...0f9

Skrevet

Takk for svar. Jeg er relativt beskjeden av meg. Er veldig dårlig fokusert på jobben og litt dårlig på "small-talk". Detter litt ut når folk slarver og ler, og er nok en ganske "kjedelig" person om man ikke kjenner meg. Liker å fylle arbeidsdagen med jobb - og ikke slarv. Befinner meg på et sted hvor folk liker pauser og kaffekopper veldig godt, og det er ikke helt meg. Er veldig effektiv og har masse energi/kapasitet. Jobber veldig fort og forstår meg ikke helt på de som klager over dårlig tid eller mye å gjøre. Jeg prøver virkelig ikke å være superwoman, det er bare sånn jeg er!! Tror ikke jeg er en person som tar mye plass, nesten tvert om...

Men det er mulig det kan ha noe med at jeg ikke helt er på "riktig" plass. Jeg passer ikke helt inn i kulturen og vil hele tiden noe mer..på en måte. 

Tenker stadig på å bytte jobb. 

Anonymkode: 670da...a6d

Skrevet

Det skulle stå er veldig fokusert på jobben, ikke  dårlig fokusert.

Anonymkode: 670da...a6d

Skrevet
9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Jeg er relativt beskjeden av meg. Er veldig dårlig fokusert på jobben og litt dårlig på "small-talk". Detter litt ut når folk slarver og ler, og er nok en ganske "kjedelig" person om man ikke kjenner meg. Liker å fylle arbeidsdagen med jobb - og ikke slarv. Befinner meg på et sted hvor folk liker pauser og kaffekopper veldig godt, og det er ikke helt meg. Er veldig effektiv og har masse energi/kapasitet. Jobber veldig fort og forstår meg ikke helt på de som klager over dårlig tid eller mye å gjøre. Jeg prøver virkelig ikke å være superwoman, det er bare sånn jeg er!! Tror ikke jeg er en person som tar mye plass, nesten tvert om...

Men det er mulig det kan ha noe med at jeg ikke helt er på "riktig" plass. Jeg passer ikke helt inn i kulturen og vil hele tiden noe mer..på en måte. 

Tenker stadig på å bytte jobb. 

Anonymkode: 670da...a6d

du svarte deg selv her. Hvis man også skal være likt og litt sosial på en arb. plass må man også bidra sosialt. Rett og slett.

Skrevet
7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Jeg er relativt beskjeden av meg. Er veldig dårlig fokusert på jobben og litt dårlig på "small-talk". Detter litt ut når folk slarver og ler, og er nok en ganske "kjedelig" person om man ikke kjenner meg. Liker å fylle arbeidsdagen med jobb - og ikke slarv. Befinner meg på et sted hvor folk liker pauser og kaffekopper veldig godt, og det er ikke helt meg. Er veldig effektiv og har masse energi/kapasitet. Jobber veldig fort og forstår meg ikke helt på de som klager over dårlig tid eller mye å gjøre. Jeg prøver virkelig ikke å være superwoman, det er bare sånn jeg er!! Tror ikke jeg er en person som tar mye plass, nesten tvert om...

Men det er mulig det kan ha noe med at jeg ikke helt er på "riktig" plass. Jeg passer ikke helt inn i kulturen og vil hele tiden noe mer..på en måte. 

Tenker stadig på å bytte jobb. 

Anonymkode: 670da...a6d

Der har du nok svaret ditt... Small talk og slarv er jo "limet" i mange settinger 😏 Jeg er som deg selv jeg. Orker ikke engasjere meg i sånt... Men innimellom så setter jeg meg ned, bare for å være en del av gruppen. 

Vet at mange av jentene på jobben finner på ting på fritiden, og jeg blir ikke invitert (avslo et par ganger, og da inviterer de ikke mer), men jeg bare orker ikke sånt fjas. Jeg liker å få unna arbeidsoppgavene først i allefall. 

Spørsmålet blir jo da egentlig og du vil bli som de for og passe inn, være deg selv og akseptere å være litt outsider, eller finne en ny plass med mer likesinnede.

Anonymkode: 81de3...0f9

Skrevet

Da bør du bytte jobb. Spesielt hvis du føler at gode kollegaer er viktig for deg.

Jeg jobber selv på en plass der kollegaene mine benytter matpausen som et slags personlig talkshow/politisk diskusjonsforum i plenum rundt et svært langbord. Vi som trenger en PAUSE fra elevene,  vi får det ikke der, for å si det sånn. Dermed blir man sett på som enten sjenert (fordi man sitter der og ikke sier ett ord) eller asosial (fordi man spiser ved pulten sin). Venner på jobb får man ihvertfall ikke (med mindre man, som sagt, har det naturlige talentet å fortelle et 20-talls publikum vittige historier fra hverdagen sin på fast basis). Ingen vet hvordan man har det, heller. Min mormor gikk bort forrige uke - jeg føler jeg legger en fullstendig demper på halloi-stemningen på jobb om jeg forteller det. Kollegaer er kun opptatt av morsomheter og morsomme vri på ting.

 

Jeg savner gamle arbeidsplassen min, der vi var færre ansatte, og vi hadde fokus på rolige samtaler om helt vanlige ting, og dessuten hadde et veldig fokus på å passe på hverandre.

Anonymkode: a1220...a0f

Skrevet

*spørsmålet blir jo da egentlig om du vil bli som de for å passe inn...* skulle setningen skrives. 

Dysletiker i ammetåke er knall kombi 😂🤦🏻‍♀️

Anonymkode: 81de3...0f9

Skrevet

Setter pris på tilbakemeldinger her.

Mulig jeg beskriver meg selv som "strebersk", men det føler jeg meg ikke som. Er ydmyk og omsorgsfull som person, og ikke den som brøyter meg frem.

Men ja, mye av svaret ligger nok litt i dette med det sosiale og at jeg ikke deltar helt bestandig. Jeg sitter selvfølgelig å snakker i pausene og slik jeg også, er ikke HELT asosial altså. Deler småting fra livet mitt av og til, og kan fint følge en samtale og engasjere meg i andre. Men det er en person der som har mye "makt", og som ikke har så mye til overs for meg. Av en eller annen grunn. Og drar nok med seg noen. Mulig de føler at jeg egentlig vil noe mer og ikke helt har slått meg til ro. Og det stemmer jo forsåvidt. Mulig de tenker at jeg sannsynligvis vil forsvinne snart uansett, så hvorfor skal vi gidde å inkludere henne så mye...Uten at jeg egentlig har gutt så tydelig uttrykk for at jeg mistrives. Det holder jeg for meg selv. Prøver heller ikke å heve meg over andre, at jeg trekker meg unna innimellom er fordi jeg ikke orker så mye smalltalk, jeg blir sliten av det. 

Anonymkode: 670da...a6d

Skrevet
15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Jeg er relativt beskjeden av meg. Er veldig dårlig fokusert på jobben og litt dårlig på "small-talk". Detter litt ut når folk slarver og ler, og er nok en ganske "kjedelig" person om man ikke kjenner meg. Liker å fylle arbeidsdagen med jobb - og ikke slarv. Befinner meg på et sted hvor folk liker pauser og kaffekopper veldig godt, og det er ikke helt meg. Er veldig effektiv og har masse energi/kapasitet. Jobber veldig fort og forstår meg ikke helt på de som klager over dårlig tid eller mye å gjøre. Jeg prøver virkelig ikke å være superwoman, det er bare sånn jeg er!! Tror ikke jeg er en person som tar mye plass, nesten tvert om...

Men det er mulig det kan ha noe med at jeg ikke helt er på "riktig" plass. Jeg passer ikke helt inn i kulturen og vil hele tiden noe mer..på en måte. 

Tenker stadig på å bytte jobb. 

Anonymkode: 670da...a6d

Der har du svaret; sannsynligvis er du «irriterende arbeidsom, pliktoppfyllende, energisk og faglig for flink» Og du baksnakker ikke engang.. Forstå meg rett, dette er ironisk og spisset. 

Jeg jobber med verdens mest dedikerte, grundige og mest omtenksomme dame; til fingesrspissen nøye, tenker alltid helhetlig, hun gjør «alt»; vasker gulv, klippet negler, er veldig opptatt av ernæring, hjemmeforholdene til pasientene osv osv.. Absolutt alt tenker hun på! Og om noen i min familie ble syk hadde jeg virkelig ønsket meg henne som sykepleier! Men jeg merker at mine kolleger irriterer seg over henne. Veldig! De mener hun er for grundig, for langsom, for arbeidssom, for pliktoppfyllende.. Når hun svinger seg på jobb vises det godt hvem som jobber og hvem som slarver og drikker kaffe.. Jantelov, absolutt! 

Jeg tror du bare må heve deg over dette. Evnt senke arbeidsmengden til den gjengse kulturen i avdelingen. Gjøre som de andre gjør, selv om det absolutt ikke burde være sånn! Jeg tipper du er akkurat en sånn sykepleier som man vil ha hvis man vips selv ligger der en dag og trenger hjelp. 

Jeg heier på deg! Klem! 

Anonymkode: 9db1f...8a2

Skrevet

Tusen tusen takk for svar du siste som skrev her...Det varmet faktisk. Og jeg tror nok jeg har nærmet meg kjernen ved å forsøke å sette ord på det her. Jeg er kanskje en sånn som får andre til å føle seg "i et dårlig lys". Jeg mener det ikke, for jeg ønsker jo bare å gjøre en god jobb. Har alltid blitt godt likt av pasienter, og det er jo nesten det aller viktigste. Jeg skiller meg ut der jeg er nå, uten å ville det. For jeg vil egentlig ikke stikke meg ut eller fremstå så mye bedre enn alle andre. Men jeg tror nok mye av svaret er som du skriver. Enten så må jeg faktisk senke meg noen hakk...eller bytte jobb. Og jeg går selvfølgelig for det siste. Jeg kan ikke gå på akkord med yrkesstoltheten min. 

 

Anonymkode: 670da...a6d

Skrevet

Det høres nesten ut som om du er for flink HI, tipper du ikke sklir rett inn i middelmådigheten som mange andre.

Vær fornøyd med deg selv, søk gjerne andre jobber og om du plages av kollegene dine og deres "kritikk" så ville jeg tatt det opp på en medarbeidersamtale.

Anonymkode: 24d46...f66

Skrevet

Hjelper nok ikke å være aldri så flink, om du ikke har den sosiale intelligensen å briefe med. Har du ikke det vil du forever bli en ensom ulv...dessverre.

Anonymkode: 1c9d7...d11

Skrevet
13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hjelper nok ikke å være aldri så flink, om du ikke har den sosiale intelligensen å briefe med. Har du ikke det vil du forever bli en ensom ulv...dessverre.

Anonymkode: 1c9d7...d11

Det som er beskrevet hittil tyder på at HI har dette, og at det ikke er der det ligger.

Dersom du har lest innleggene, og ikke evner å se dette, så kan heller tyde på at du selv ikke har så mye mellommenneskelig innsikt. 

Anonymkode: 09364...f5f

Skrevet

Hi, jeg kan lett føle meg som deg, selv om jeg nok deltar mer sosialt og Har dager der jeg er mindre effektiv. Jeg har en variert jobb med mye kreativ tenking etc.

 

Det jeg leser her er at du egentlig opplever deg selv som litt over de andre. Du mener at de slarver, tar for mange pauser og er ineffektive. Det merker folk, og det innbyr ikke til gode relasjoner.

Anonymkode: 7f84c...346

Skrevet

Det er den norske arbeidskulturen det er noe i veien med - ikke deg. Det er typisk norsk å gjøre en halvgod jobb, for man er opptatt av kaffepauser og slarv, man skal rekke noe privat og må gå tidligere/komme senere etc. 

Fortsett som du gjør, med en god og grundig jobb, så får du heller søke deg til et sted der kulturen tilsier mer og grundigere arbeid og mindre fjas. All ære til deg. Arbeidsmoral er dessverre en utdøende dyd.

Skrevet

Kan det hende du er veldig sensitiv og tolker ting som kritikk/utestenging uten at det er ment sånn?  Du hører f.eks. at flere av kollegene dine gjorde noe sammen i helgen.  Du lurer på hvorfor du ikke ble invitert.  Forklaringen er nok at du alltid har sagt nei når du har blitt spurt før, at du fortale at du skulle på hyttetur den helgen, at du tidligere har sagt at du ikke liker pizza (de var på pizza-restaurant).  Selvsagt kunne de invitert deg likevel, men de som tenkte på deg tenkte at du sikkert ikke hadde lyst likevel. 

Jeg vet selvfølgelig ikke om jeg har rett.  Men jeg er også litt "sosialt utenfor" på jobben.  Jeg har 100% omsorg for to barn og foretrekker å bruke den lille fritiden jeg har på gode venner, ikke kollegaene mine.  Selvfølgelig hender det dermed at de gjør ting uten å inkludere meg. Jeg velger å tro at det ikke på noen måte er fordi de misliker meg.   

Jeg er av den typen som kan sitte i en krok og jobbe uten å føle behov for å snakke med noen.  Jeg har likevel gjort en innsats for å av og til reise meg opp og snakke med de jeg jobber med.  Sladder trenger ikke være ondsinnet, det kan være limet som holder folk sammen.  Hvis du av og til tar en kaffepause med de du jobber med så kan det hende du plukker opp nyttig info om både jobb og kolleger.  

Lykke til.  Jeg tenker at du har en jobb du liker.  Du kommer ikke kjempegodt overens med kollegene dine.  Hvis det er et problem for deg må du enten søke ny jobb eller forandre deg selv.  Det er sjelden gjennomførbart å forandre andre.    

Anonymkode: c2927...899

Skrevet
7 minutter siden, gale damen skrev:

Det er den norske arbeidskulturen det er noe i veien med - ikke deg. Det er typisk norsk å gjøre en halvgod jobb, for man er opptatt av kaffepauser og slarv, man skal rekke noe privat og må gå tidligere/komme senere etc. 

Fortsett som du gjør, med en god og grundig jobb, så får du heller søke deg til et sted der kulturen tilsier mer og grundigere arbeid og mindre fjas. All ære til deg. Arbeidsmoral er dessverre en utdøende dyd.

Norske arbeidere er av de mest effektive i verden.

http://time.com/4621185/worker-productivity-countries/

 

Dette er bare en undersøkelse som fokuserer på produktivitet, men det er vel dokumentert at vi generelt oppnår mer på våre 7-8 timer enn arbeidstakere de fleste andre steder gjør. Det er selvsagt forskjell i ulike sektorer, men dog.

Anonymkode: 7f84c...346

Skrevet
9 timer siden, FlightlessBird skrev:

du svarte deg selv her. Hvis man også skal være likt og litt sosial på en arb. plass må man også bidra sosialt. Rett og slett.

Vel, sånn kan du også tolke det. Men det er feil.

HI, Norge er landet som dyrker middelmådigheten. Alt annet virker truende og fremkaller misunnelse. Din arbeidslyst piller også borti de andres skam over egen latskap. Det handler om dem, ikke deg. Du må bare finne ut hvor mye du orker å leve med.

Anonymkode: bb3e0...434

Skrevet
7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det som er beskrevet hittil tyder på at HI har dette, og at det ikke er der det ligger.

Dersom du har lest innleggene, og ikke evner å se dette, så kan heller tyde på at du selv ikke har så mye mellommenneskelig innsikt. 

Anonymkode: 09364...f5f

Enig. Tipper hun følte seg truffet, og måtte rakke litt ned på HI for å komme opp igjen.

Anonymkode: bb3e0...434

Skrevet
9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Setter pris på tilbakemeldinger her.

Mulig jeg beskriver meg selv som "strebersk", men det føler jeg meg ikke som. Er ydmyk og omsorgsfull som person, og ikke den som brøyter meg frem.

Men ja, mye av svaret ligger nok litt i dette med det sosiale og at jeg ikke deltar helt bestandig. Jeg sitter selvfølgelig å snakker i pausene og slik jeg også, er ikke HELT asosial altså. Deler småting fra livet mitt av og til, og kan fint følge en samtale og engasjere meg i andre. Men det er en person der som har mye "makt", og som ikke har så mye til overs for meg. Av en eller annen grunn. Og drar nok med seg noen. Mulig de føler at jeg egentlig vil noe mer og ikke helt har slått meg til ro. Og det stemmer jo forsåvidt. Mulig de tenker at jeg sannsynligvis vil forsvinne snart uansett, så hvorfor skal vi gidde å inkludere henne så mye...Uten at jeg egentlig har gutt så tydelig uttrykk for at jeg mistrives. Det holder jeg for meg selv. Prøver heller ikke å heve meg over andre, at jeg trekker meg unna innimellom er fordi jeg ikke orker så mye smalltalk, jeg blir sliten av det. 

Anonymkode: 670da...a6d

Du blir jo mobbet.

Anonymkode: bb3e0...434

Skrevet

Jeg tenker at du kanskje jobber på en avdeling med dårlig arbeidskultur. Jeg var ringevikar i barnehager da jeg studerte, og merket enorme forskjeller på arbeidskulturen mellom de ulike stedene.  Noen steder var det bare slarv og baksnakking og mye pauser osv. Mens andre steder jobbet folk skikkelig, og hadde en helt annen holdning. Det tok ikke lang tid før jeg "aldri kunne" når den ene barnehagen ringte.. 

Det samme har jeg observert på andre sommerjobber i årenes løp. Der hvor ledelsen er dårlig, blir det fort slarv og fjas, mens alle egentlig trives bedre når ledelsen er tydelig og alle jobber godt

 

Jeg ville byttet avdeling var jeg deg. Til en plass med skikkelig ledelse og hvor alle jobber skikkelig og drar i riktig retning.  Da tror jeg at du vil få mye mer igjen for arbeidet ditt. 

Anonymkode: f7fc9...b52

Skrevet
10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takk for svar. Jeg er relativt beskjeden av meg. Er veldig dårlig fokusert på jobben og litt dårlig på "small-talk". Detter litt ut når folk slarver og ler, og er nok en ganske "kjedelig" person om man ikke kjenner meg. Liker å fylle arbeidsdagen med jobb - og ikke slarv. Befinner meg på et sted hvor folk liker pauser og kaffekopper veldig godt, og det er ikke helt meg. Er veldig effektiv og har masse energi/kapasitet. Jobber veldig fort og forstår meg ikke helt på de som klager over dårlig tid eller mye å gjøre. Jeg prøver virkelig ikke å være superwoman, det er bare sånn jeg er!! Tror ikke jeg er en person som tar mye plass, nesten tvert om...

Men det er mulig det kan ha noe med at jeg ikke helt er på "riktig" plass. Jeg passer ikke helt inn i kulturen og vil hele tiden noe mer..på en måte. 

Tenker stadig på å bytte jobb. 

Anonymkode: 670da...a6d

Dette du sier her kan jo være årsaken. Du kan jo bli oppfattet som litt utilnærmelig og at du er mer engasjert i jobben enn det psykososiale på jobb. 

Altså selvfølgelig er det viktig å gjøre jobben sin, men du skal ikke kimse av litt smalltalk over en kopp kaffe. ;) 

på jobben min har vi et par som er som deg. Ikke noe galt med dem, men siden de aldr deltar i smalltalk så føler vi at vi ikke kjenner dem. De smiler og er åpen for faglige spørsmål, men snakker ikke om andre ting.

også har du folk som kanskje føler at du er lederens yndling. Videre kan det være folk som ilegger deg egenskaper du kanskje ikke har( at de spekulerer fordi de ikke kjenner deg) og føler at du dømmer dem fordi de liker å ta seg en prat og en kaffe.

Dette er klart veldig dumt hvis det er tilfellet, men mennesker er enkle sånn.

Anonymkode: a84e6...49c

Skrevet

Hvis det er sånn at du kaksbakjes eller kommenteres bør du Ts det opp og spørre hvirgor det er slik. Hvis fine forslag alltid blir nedstemt bør du tenke over hvorfor det er slik. Er det sånn at forslagene er gode og gjennomtenkte men ingen liker de, bør du ta det opp og spørre om hvorforcdey er slik.  Hvis det blir snakket negativt om måten du utfører spesielle oppgaver på bør du spørre om hvirgor det er slik. Hvorfor gjør fu ting annerledes enn de andre?

Det kan selvfølgelig være slik som andre her sier; at det er janteloven som slår inn, st fu er for effektiv, at duver flinkere enn de andre osv. 

Det kan også være motsatt: at du selv er overbevist om at du gjør rett, at dine forslag er gode osv men i virkeligheten er de ikke det. 

Vi har en slik medarbeider: som gjerne kommer med såkalte «gode» forslag men som virkelig er dårlige, lite gjennomførbare eller ikke i henhold til lover og kotyme. Hun ser på seg selv som veldig samarbeidsvillig og inkluderende, men ingens sndre ønsker å samarbeide med henne pga hennes kave faglige tynge. Hun skal alltid gjøre ting på sin «spesielle» måte og ikke slik rutiner er utarbeidet. 

Og ja, i vårt tilfelle har det blitt tatt opp igjen og igjen. Spurt hvirgor hun ikke kan gjøre arbeidsoppgavene dom de sndre, spurt hvorfor hun dokumenterer så dårlig i forhold til andre, hun er sendt på kurs og opplæring men det hjelper liksom ikke.....

Anonymkode: fc604...87f

Skrevet

Sannsynligvis deler du nok ikke nok private ting til at de andre føler at de kjenner deg. Da blir du ikke innlemmet i det sosiale laget, for de blir usikker på hvor de har deg.  Om du alltid bare står på for jobben og gjør bare det, så vil nok noen oppfatte deg som en som aldri senker garden og «er seg selv». 

Noe som er helt greit på en arbeidsplass selvfølgelig men man får gjerne ikke venner av det. 

Anonymkode: dd063...16b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...