Datter (6,5 år) redd for at vi skal skilles. Hva sier jeg?

[Anonym bruker]

Hun har venner med skilte foreldre og har stilt en del spørsmål rundt det i det siste. 

Nå kommer det frem at hun er redd for at mamma og pappa skal skilles fordi vi ikke er kjærester, som hun sier. Hun ser det som sant er, at vi sjeldent eller aldri oppfører oss som kjærester, ikke kysser og klemmer på hverandre, holder hender, koser, holder rundt hverandre og sånt. 

Dette var utrolig vansklig å svare på til et lite barn. Og jeg måtte si det er sånn det er når man er glad i hverandre og vært sammen lenge at man ikke er kjærester på samme måte som før og at vi ikke skal skilles. Og det har vi heller ikke snakket om og jeg planlegger ikke skilsmisse. Men jeg ser også hvorfor hun tenker det. Og jeg vet jo godt at det ikke er helt vanlig, og egentlig bare litt trist at jeg og mannen ikke lenger har den kjemien og det behovet mellom oss. Vår eneste nærhet er sex en gang i uka. Og det vet selvfølgelig ikke dattera vår noe om eller skal vite noe om. Men hun ser det hun ser. Og det er at vi dessverre ikke ser ut som ett kjærestepar.

PS. Vi krangler ikke mer enn vanlig. Har det helt greit. Men på noen områder har samlivet dødd ut. Men som sagt, jeg tror vi begge lever "greit" med det og at skilsmisse ikke er aktuelt. 

Men det bekymrer meg at dattera vår på snart 7 år går rundt og er redd for at vi skal skilles. Hun har snakket om det flere ganger. Hører med til historien at hun er litt engstelig av seg på andre ting også. Hva kan jeg gjøre eller si for å hjelpe henne? Synes det er ett ubehagelig tema og særlig når mannen min er i rommet når hun spør.

Anonymkode: 258f1...7fc

[Anonym bruker]

Blås i henne, for å være litt brutal - fokuser på forholdet deres, finn igjen godheten. Få hjelp om nødvendig. Ellers kan hun bli skilsmissebarn uansett.

Anonymkode: c1c1b...7ec

[the amazing spidermamma]

Synes dere skal bruke det som en liten vekker, jeg. Gi mannen din en klem litt oftere, si at du er glad i ham. 

[Anonym bruker]

Tenker at det er et lite spark bak til å prate sammen du og mannen. Kan dere finne tilbake til den nærheten? Ikke bare for deres egen del med for datter/barna sin skyld. De vokser opp med foreldre som ikke tar på hverandre og viser kjærestefølelser. Det er viktig for barn å vite at det er sånn det skal være mellom kjærester. 

Men også for deres del. Så er jo ofte småbarnstiden der man mister seg selv litt og den nærheten til kjæresten. Og mange nok år med lite nærhet blir ofte til skilsmisse.

Er jo ikke sikkert det gjelder dere men kan være greit å prate sammen. 

 

Til datteren må man nok bare gjenta det man sier. At dere ikke har tenkt til å skilles og at ikke alle tar like mye på hverandre som kjærester. At det også er greit. Men også at man kan glemme det litt når man har en hektisk hverdag. At når dere legger dere på kvelden har dere tid til litt prat og ligge i en armkrok om det er tilfelle. 

Anonymkode: c0368...bd0

[Anonym bruker]

Jeg var også livredd for at mine foreldre skulle skilles da jeg var 7. Og mine foreldre var av den typen som kunne kline i sofaen hvis de var alene i stua.. jeg var aldri i tvil om at de elsket hverandre, men hver gang de kranglet, eller var det minste uenige eller snakket med litt hard stemme til hverandre tenkte jeg "nå skilles de". 

Jeg tror det er en svært svært vanlig frykt i den alderen. Uavhengig av hva slags forhold foreldrene har. 

Det er i den alderen verden brått blir litt stor og skummel. Noen begynner å frykte krig, andre at foreldrene skal dø, og noen skilsmisse.  Det er helt normalt. 

Når det er sagt, så kan dere jo benytte sjansen til å prøve å gjøre hverdagen mer kjærlig. 

Anonymkode: dd291...671

[mamma_bergen]

52 minutter siden, the amazing spidermamma skrev:

Synes dere skal bruke det som en liten vekker, jeg. Gi mannen din en klem litt oftere, si at du er glad i ham. 

Dette! Jeg tror barn trenger å se at foreldrene er glad i hverandre. 

[Anonym bruker]

Hun har jo kanskje rett i den redselen sin. På det du skriver så virker det som om du og mannen ikke kommuniserer særlig som kjærester lenger. Du føler ubehag når hun tar opp dette når han er i rommet, du "tror" han også lever greit med så lite nærhet og tror at dere ikke vil skilles... dette sier meg at dere ikke kommuniserer og egentlig ikke helt vet hvor dere har hverandre. Eller i hvert fall at dere tar hverandre for gitt og ikke lenger forsøker å jobbe for forholdet. Og da trenger det faktisk ikke være så langt fra det livet dere lever i dag til skillsmisse. Hvor mistet dere hverandre? Hvorfor er det greit å leve uten å vise at dere setter pris på hverandre?

Du synes dette er et ubehagelig tema (når din datter tar det opp, spesielt når mannen er der også) - det viser at du egentlig vet at hun har rett, at det faktisk kan gå den veien hvis du og han ikke gjør noe.

Dere har en klok liten jente - hun gir dere egentlig en gave ved å ta opp dette. Og gaven er bevisstheten om at forholdet egentlig ikke fungerer lenger, at dere har sluttet å være kjærester. Det er helt opp til deg og mannen om dere vil gjøre noe med det slik at hun ikke får rett... men fortsetter dere som nå så tror jeg dere risikerer å ende med den skillsmissen hun frykter.

Kanskje dere kan trenge parterapi for å begynne å kommunisere bedre med hverandre igjen? Snakk sammen, bli enige om å forsøke å finne tilbake til det gode kjæresteforholdet dere tross alt hadde en gang. Bli mer fysisk nære hverandre, ha hudkontakt. Fysisk nærhet øker tilknytningshormonene hos dere begge, og det øker også sjansen for at dere er villige til å kjempe for forholdet. Par med lite nærhet er sjelden like villige til å kjempe for et forhold fordi de føler mindre tilknytning til hverandre.

 

Anonymkode: cc7a1...7da

[Anonym bruker]

Kanskje datteren din er inne på noe, eller så er det bare en helt naturlig del av det å oppdage at andre mammaer og pappaer ikke er sammen?

Jeg og mannen gir hverandre ofte en klem eller et kyss framfor datteren vår på 7 år, men etter at hun startet på skolen og oppdaget at andre unger har foreldre som ikke er sammen så ble hun jo naturlig nok opptatt av det. Kan enda hende at hun kommer med spørsmål om fremtiden og om det er helt sikkert at mamma og pappa kommer til å være sammen for alltid. Tenker det er bra og sunt at hun får til å sette ord på det og tør å spørre om det

Jeg ville ikke tenkt så mye på det med datteren din, altså du skal selvfølgelig møte henne i samtalen og betrygge henne med at uansett hva så er hun deres og at dere er veldig glad i hverandre etc. etc. tenker bare at det er naturlige spørsmål som vil dukke opp når vi lever i det samfunnet som vi lever i. Men jeg vil avslutte med at det er kanskje lurt at du og mannen prøver å finne litt tilbake til hverandre, du sier jo selv at det er ikke helt slik som du ønsker.

Anonymkode: 9d5d4...36c

[Anonym bruker]

Jeg og mannen er ikke store på det å kysse/ klemme på hverandre.. Står vel mest på meg, he he. Husker foreldra mine kyssa/ Klepp hverandre på rumpa/ lå ved siden av hverandre på sofaen og klemte osv ... husker jeg synes det var ubehagelig/flaut...så som voksen har jeg aldri vist intime(for meg) følelser ovenfor mannen min offentlig eller i stor grad hjemme. Kan godt gi n klem i ny og ne, men mer enn det blir annmasende..

Folk viser kjærlighet på forskjellige måter!. Kan du jo forklare datteren din  

Jeg pleier å dulle på andre måter en kyssing og klining, så barna merker at jeg er glad i faren deres og omvendt. 

Ellers veldig vanlig spørsmål fra barn i dem alderen.

Her får jeg ofte spørsmål om alt i fra hvem «jeg elsker mest på førsteplass» av eldste og minste. Når jeg sier at de er på delt førsteplass blir hun sur 😂 til hvor mange prosent jeg elsker faren deres . Så da sier jeg jo at jeg elsker han 100% ...  De dagene han bretter tøy😂😂 også ler vi alle sammen.

 

Anonymkode: 1a71f...5bf

[Julie (:]

Den har jeg hørt også. Men vi elsker og respekterer hverandre, så veit ikke helt hvor hun har det fra. Muligens den ene Karsten og Petra-filmen. Har fått spørsmålet etter en dagligdags samtale om vi skulle ha laks eller koteletter til middag, liksom. Da synes hun at vi kranglet,  fordi vi ikke var enige med en gang. Er en sensitiv sjel, datteren vår...