Mannen vil flytte, jeg vil ikke

[Anonym bruker]

Eller dvs, jeg er ikke 100% imot å flytte. Vi bor for tiden i dyrt hus nær en storby og mannen har foreldrene sine rett i nærheten. Mine foreldrene bor langt unna og vi ser dem nesten aldri. 

Nå vil mannen flytte til barndomsbyen sin pga vi kan kjøpe bedre hus for mindre penger og dermed ha bedre råd. Foreldrene hans vil også flytte dit hvis vi flytter. 

Mannen vil sy barna våre skal gå på samme skole som han gikk og vokse opp i samme område. 

Jeg er imot det fordi vi da ender opp enda lenger fra familien min, og vi kommer til å besøke dem enda sjeldnere. Det var en stor omveltning for meg å flytte hit vi bor nå, men nå er vi etablerte og har bodd her i snart 10 år. Jeg kvier meg for enda en stor omveltning med flytting til nytt område med mindre jobbmuligheter. Jeg synes også det er urettferdig at mannen hele tiden har fått bo der han ønsker (han bodde her vi bor nå da vi møttes og jeg flyttet hit for å være sammen med han), nær familie, og nå får han flytte til barndomsbyen sin og fremdeles ha foreldrene sine rett i nærheten, mens det eneste jeg får er lenger avstand til familien og enda en stor omveltning. 

Hva syns dere?

Anonymkode: 26cbd...3b5

[Anonym bruker]

Du får foreslå at dere flytter til din barndomsby. Tipper han ikke er så interessert i det. 

Anonymkode: 5cea3...35d

[Anonym bruker]

Hadde vel sagt nei eventuelt at dere flyttet nærmere dine foreldren om du vil det.

Du trenger ikke si ja bare for at han igjen vil ha viljen sin. 

Anonymkode: f5324...cf2

[Anonym bruker]

Hvis dere skal flytte ville jeg flyttet ett sted som var nøytrale for dere begge  Og helst uten svigerfamilie eller familien på slep

Anonymkode: 5021e...8b0

[Mia_73]

Hvor langt unna er det fra dere bor nå? Jeg ser ikke helt problemet hvis reisetiden til dine foreldre øker fra 8 til 10 timer for eksempel. Det er uansett for lang for en helg fredag til søndag.

Du høres veldig bitter at mannen får bo i hjembyen, men er det ikke bedre at en av dere kan dere enn ingen? Å flytte et sted der begge er ukjent bare for å ta hevn fordi du bor langt unna din familie høres ganske barnslig ut.

For meg hadde dårlige jobbmuligheter vært største hinder.

[Mia_73]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

... Og helst uten svigerfamilie eller familien på slep

Anonymkode: 5021e...8b0

Jaha, men det hadde vært helt greit å ha hennes familie rett i nærheten? Jeg ser mine svigerforeldre som en stor ressurs og ikke en pest og plage.

[Anonym bruker]

Kan dere ikke flytte der dine foreldre bor? Så kan hans foreldre flytte dit siden de vil flytte dit sønnen er.

Anonymkode: 01665...7df

[Anonym bruker]

Jeg sto i akkurat samme dilemma som deg for ti år siden.  Tanken på å skulle bo så nær alt han kjenner og dermed enda lengre vekk fra alle mine( vi bor i Oslo, jeg er fra Sørlandet og han dra vestlandet) klarte jeg ikke. Nå er barna tenåringer og vanskelige å flytte, og jeg angrer. De siste par årene har jeg angret,  og vi har bestemt at vi flytter når barna flytter hjemmefra.  Jeg skulle ønske jeg hadde vært modigere da vi diskuterte for 10 år siden. Da hadde barna vokst opp med besteforeldre i nærheten,  og vi hadde hatt råd og tid til å besøke de andre ofte.  Hussalg i byen hadde gitt oss godt spillerom økonomisk. Det at jeg ikke turde dengang er kanskje det eneste jeg angrer på i livet. 

Anonymkode: 46fd7...de6