Samboer går ikke overens med datteren min.

[Anonym bruker]

Hun er 11 år og en snill og grei jente. Går stille i dørene og gjør ikke mye ut av seg. Kanskje litt sjenert. Det fikk fint de første årene , men etter vi fikk felles barn har han nesten bare oversett henne. Jeg har tatt det opp flere ganger og prøver å få han til å forstå at ett barn ikke skal føle seg annenrangs her. Har foreslått terapi, familierådgivning, men han sier bare at han får ikke til å få ett nært forhold til henne. Jeg har fått nok og har sagt at jeg flytter. Får grusomt dårlig samvittighet for minste, men hun er bare 2 år og jeg tenker at det er bedre å flytte nå enn å vente. Hva seier dere? Gjør jeg det rette? 

Anonymkode: 1bc17...760

[Anonym bruker]

Du gjør definitivt det rette! Det er ikke tvil en gang om det.

Om han hadde vært villig til å gjøre en innsats med terapi og familierådgivning så hadde det vært en annen sak, men han sier at han ikke en gang gidder å forsøke. Da er han en så umoden mann emosjonelt at han ikke forstår hvordan han skader barnet ditt. Det er en mann du må skåne datteren din fra.

Du gjør det rette - veldig bra at du ikke lar det gå mer tid også, for jo lengre din datter må leve med en slik mann jo større blir hennes skader på det. Hun skal være velkommen i eget hjem, det er hun ikke så lenge du bor med ham.

Når han ikke en gang ønsker å prøve, da sier han også at han egentlig ikke er så opptatt av å være pappa, siden han nå vet at om du flytter så vil han bare få noe samvær (såsant du har vært 2-åringens primære omsorgsperson) de neste årene. Tenker det blir bra for deg å bli kvitt ham også når alt kommer til alt.

Anonymkode: f2d02...9ee

[Anonym bruker]

Flytt!!! Stakkars lille 11 åringen din.... hun må merke det hele langt inn i marg og bein! Kjenner det så veldig, jeg har vokst opp som 5 hjul på vogna, følte meg uønsket! Min mor beskyttet ikke meg!!!! 

Anonymkode: 28926...9df

[Anonym bruker]

Det står utrolig respekt av avgjørelsen din. Du velger dine barn fremfor han.

Er nok lurt å gjøre dette før puberteten hennes. Et dårlig forhold  stefar blir neppe bedre da...og hvem vet hvor mye behov hun har for å opponere mot han/dere

Anonymkode: 08bbd...a4e

[Anonym bruker]

Takk! Jeg synes det er grusomt vanskelig selv om det må gjøre. Hjelper meg støtte fra dere da:)

Anonymkode: 1bc17...760

[Anonym bruker]

Samvær med en 2 åring.. hva er anbefalt? Hva er best for barnet? Mannen jobbet offshore så er borte 3 uker og hjemme 3 uker,

Anonymkode: 1bc17...760

[Anonym bruker]

Du gjør det rette.

Anonymkode: 362e1...3ee

[Anonym bruker]

Stemødre har gjort det samme i årevis og de forsvarer seg med at de ikke kan bli like glad i stebarna som i egne barn og at det ble vanskeligere å forholde seg til de etter man fikk egne barn. De fleste får støtte fra både mødre og andre stemødre. Hvorfor skulle det være annerledes for stefedre? Gjør han noe annet enn å ikke legge merke til at hun er der? Ikke bry seg om at hun er der? Er han slem på noen måte?

Anonymkode: cfce9...015

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Stemødre har gjort det samme i årevis og de forsvarer seg med at de ikke kan bli like glad i stebarna som i egne barn og at det ble vanskeligere å forholde seg til de etter man fikk egne barn. De fleste får støtte fra både mødre og andre stemødre. Hvorfor skulle det være annerledes for stefedre? Gjør han noe annet enn å ikke legge merke til at hun er der? Ikke bry seg om at hun er der? Er han slem på noen måte?

Anonymkode: cfce9...015

Så da er det greit, tenker du? Siden stemødre angivelig har gjort det samme og, enda mer angivelig, fått støtte på det? Det er overhodet ikke greit, uansett hvem som behandler barn slik. Det er da jaggu ille nok å ikke bli lagt merke til eller brydd seg om når man er barn, trenger ikke være mer slem enn det for å gjøre skade!

Anonymkode: bee96...52a

[cherry coke]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Stemødre har gjort det samme i årevis og de forsvarer seg med at de ikke kan bli like glad i stebarna som i egne barn og at det ble vanskeligere å forholde seg til de etter man fikk egne barn. De fleste får støtte fra både mødre og andre stemødre. Hvorfor skulle det være annerledes for stefedre? Gjør han noe annet enn å ikke legge merke til at hun er der? Ikke bry seg om at hun er der? Er han slem på noen måte?

Anonymkode: cfce9...015

Det gjør vondt å ikke bli sett. 

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Samvær med en 2 åring.. hva er anbefalt? Hva er best for barnet? Mannen jobbet offshore så er borte 3 uker og hjemme 3 uker,

Anonymkode: 1bc17...760

Hyppige og ikke så lange samvær er anbefalt når de er så små. 

Ville ikke latt han overnatte mer enn 1-2 netter om gangen, men gjerne latt far ha barnet flere ganger i uker på samvær om dagen 

Om far er offshore kan jo barnet f.eks ha en fridag i uken fra barnehagen når far er hjemme også 

Anonymkode: a7fbf...e3e

[Anonym bruker]

Takk alle sammen .

Anonymkode: 1bc17...760

[Anonym bruker]

Jeg tenker annenhver helg og en ukedag, når han er på land. Bare IKKE gå for 50/50. Absolutt ikke anbefalt.

Anonymkode: 7b813...c5e

[Anonym bruker]

Flytt nå. Bra plan. Stakkars jente kan ikke leve med å ha det sånn.

Anonymkode: de9dd...7fd

[Anonym bruker]

Han har jo prøvd, han sier han ikke får det til. 

Du har ikke noe valg, du må passe på 11 åringen. 

Stakkars 2 åring oppe i det hele. 

 

Tenker dere må løse det selv. En slik rådgiver, terapeut kan jo ikke trylle. Det er begrenset hvor effektivt det er.

Så får dere finne ut av det, eller begge stå i samme situasjon med nye partnere og et barn som nå er 3. 

De lykkes ikke disse ny familiene. 

Anonymkode: 99622...f17

[Anonym bruker]

Barna må komme først. Takk for at du gjør det rette ❤

Anonymkode: 255ff...15f

[Anonym bruker]

Ja, flytt.

Jeg måtte bo i hus med ei stemor som mislikte meg. Hun utførte passiv aggressiv psykisk vold gjennom min ungdomstid, ved å håne meg og behandle meg iskaldt.  Det formet meg i negativ retning, og jeg har i dag sosial angst og yter mye mindre intellektuelt og emosjonelt enn jeg har anlegg for. Jeg vurderer å gå til sak mot henne, men vet ikke om jeg orker. Hun er meget ressurssterk og kan knekke meg.

Så ja, barn kan bli ødelagte av slike forhold. 

Anonymkode: d4f9c...e6b

[Anonym bruker]

Ja jeg leter etter bolig og skal på visning i morgen. Så vi flytter så snart jeg har fått en ny plass å bo. Tusen hjertelig takk for god støtte alle sammen

Anonymkode: 1bc17...760

[Anonym bruker]

Takket ja til en leilighet i dag. Skal flytte inn i midten av februar. Nå fikk han panikk og angrer seg. Skal ta seg sammen etc. Men jeg er allerede så skuffet og så lite imponert. Burde jeg gi en sjangse til pga barnet vi har sammen? Eller skal jeg bare bli ferdig? 

Anonymkode: 1bc17...760

[Anonym bruker]

Flytt, så kan han få vise at han mener at han vil bedre seg. Og la det gå godt med tid før du evt gir han en ny sjanse!

Anonymkode: bee96...52a

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg hadde flyttet selv om han nå sier han skal "ta seg sammen". Han har hatt to år på seg å gjøre en endring til det bedre, han har bare fortalt deg at "bare ikke får til å ha et nært forhold" til din datter, og han har nektet parterapi og familieterapi - fordi han ikke har hatt lyst. Nå sier han plutselig at han vare skal ta seg sammen så fikser det alt. Det forteller meg at han kanskje nå innser at han må yte noe selv, men jeg tror han er så umoden at jeg ville latt ham jobbe med seg selv mens jeg skånet min datter. Selv om du og barna flytter så kan dere gå i par-/familieterapi sammen, og om han etter terapi viser over tid at han står for det han nå sier, da kan du ev. vurdere å flytte sammen med ham. Men han må innse hva han har gjort mot din datter ved å overse henne i to år - det er en enorm avvisning siden han ikke var slik før minste ble født. Han har med det fortalt henne hver dag at hun ikke er verdt hans oppmerksomhet, at søsteren eller broren er verdt hans kjærlighet, men ikke hun. Han må innse hva dette gjør med et barn. Først om han gjør det og tar ansvar for det tror jeg han vil kunne begynne å endre seg.

Hadde han selv nå på eget initiativ kommet og lagt frem en plan for deg som viser at han har tenkt gjennom ting ordentlig, at han er villig til å gå i parterapi/familieterapi for at også datteren din skal ha det godt i deres familie... da hadde jeg kanskje vurdert å gi ham en siste sjanse, men da med en tidsfrist. Men når han bare sier at han skal skjerpe seg, da forteller han at han før dette ikke har giddet, og nå gjør det bare fordi han selv er redd for å miste noe, ikke av omtanke for din datter.

Parterapi/familieterapi, og så tar dere det derfra. Jeg tror jenta di trenger å kjenne på et hjem hvor hun er 100 % velkommen og ikke føler seg avvist. Du sender også et signal til henne, selv om du ikke forteller henne årsaken til at dere flytter.

Anonymkode: f2d02...9ee

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tror jeg hadde flyttet selv om han nå sier han skal "ta seg sammen". Han har hatt to år på seg å gjøre en endring til det bedre, han har bare fortalt deg at "bare ikke får til å ha et nært forhold" til din datter, og han har nektet parterapi og familieterapi - fordi han ikke har hatt lyst. Nå sier han plutselig at han vare skal ta seg sammen så fikser det alt. Det forteller meg at han kanskje nå innser at han må yte noe selv, men jeg tror han er så umoden at jeg ville latt ham jobbe med seg selv mens jeg skånet min datter. Selv om du og barna flytter så kan dere gå i par-/familieterapi sammen, og om han etter terapi viser over tid at han står for det han nå sier, da kan du ev. vurdere å flytte sammen med ham. Men han må innse hva han har gjort mot din datter ved å overse henne i to år - det er en enorm avvisning siden han ikke var slik før minste ble født. Han har med det fortalt henne hver dag at hun ikke er verdt hans oppmerksomhet, at søsteren eller broren er verdt hans kjærlighet, men ikke hun. Han må innse hva dette gjør med et barn. Først om han gjør det og tar ansvar for det tror jeg han vil kunne begynne å endre seg.

Hadde han selv nå på eget initiativ kommet og lagt frem en plan for deg som viser at han har tenkt gjennom ting ordentlig, at han er villig til å gå i parterapi/familieterapi for at også datteren din skal ha det godt i deres familie... da hadde jeg kanskje vurdert å gi ham en siste sjanse, men da med en tidsfrist. Men når han bare sier at han skal skjerpe seg, da forteller han at han før dette ikke har giddet, og nå gjør det bare fordi han selv er redd for å miste noe, ikke av omtanke for din datter.

Parterapi/familieterapi, og så tar dere det derfra. Jeg tror jenta di trenger å kjenne på et hjem hvor hun er 100 % velkommen og ikke føler seg avvist. Du sender også et signal til henne, selv om du ikke forteller henne årsaken til at dere flytter.

Anonymkode: f2d02...9ee

Dette er jeg enig i! Tusen takk for godt svar

Anonymkode: 1bc17...760

[Anonym bruker]

På 24.1.2018 den 0.15, Anonym bruker skrev:

Ja, flytt.

Jeg måtte bo i hus med ei stemor som mislikte meg. Hun utførte passiv aggressiv psykisk vold gjennom min ungdomstid, ved å håne meg og behandle meg iskaldt.  Det formet meg i negativ retning, og jeg har i dag sosial angst og yter mye mindre intellektuelt og emosjonelt enn jeg har anlegg for. Jeg vurderer å gå til sak mot henne, men vet ikke om jeg orker. Hun er meget ressurssterk og kan knekke meg.

Så ja, barn kan bli ødelagte av slike forhold. 

Anonymkode: d4f9c...e6b

Kanskje du er litt persilleblad også, hvis du ikke greier å ta deg sammen i voksen alder?

Anonymkode: c1d82...c48

[Anonym bruker]

Fyttikatta, respekt altså! Bra du passer på 11åringen og klarer å sette henne først. Ingen råd å komme med, men jeg håper det ordner seg for dere. Og ja, ikke gå for 50/50. Spesielt ikke når han jobber som han gjør. 

Anonymkode: b6417...807

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Takket ja til en leilighet i dag. Skal flytte inn i midten av februar. Nå fikk han panikk og angrer seg. Skal ta seg sammen etc. Men jeg er allerede så skuffet og så lite imponert. Burde jeg gi en sjangse til pga barnet vi har sammen? Eller skal jeg bare bli ferdig? 

Anonymkode: 1bc17...760

Jeg skal ta meg sammen holder ikke, det har han hatt muligheten til i 2 år og ikke klart...

Anonymkode: a7fbf...e3e