Anonym bruker Skrevet 21. januar 2018 #1 Skrevet 21. januar 2018 Og ene barnet vårt (4år) kommenterte det og spør -hvorfor kysser ikke dere på munnen? Dette barnet sa og til de i bhg at mamma og pappa ikke kysser🤔 What to do?? Altså, jeg har ikke lyst. Jeg ser på han som en bror/venn tror jeg, for det føles unaturlig å kysse han eller holde rundt han. Og slik skal det ikke være?! Vi har ikke kysset på sikkert 6 mnd. Tanken på å kline med han gjør at jeg får en klump i magen.. sex er ikke-eksisterende såklart. Har en baby på 5 mnd, hadde vel sex sist da hun ble unnfanget. Kan barna vokse opp og huske dette?? At mamma og pappa aaaaldri kysset eller klemte? Hvilken vei går dette forholdet? Anonymkode: 8cca4...ba4
Anonym bruker Skrevet 21. januar 2018 #2 Skrevet 21. januar 2018 Hei! JEg tror faktisk at du må det opp med din partner. Intimitet er en stor del av et forhold. Anonymkode: f8afb...36e
Anonym bruker Skrevet 21. januar 2018 #3 Skrevet 21. januar 2018 Jeg husker det godt. Mine foreldre holdt aldri hender, kysset eller andre type kjærtegn. Skjønte tidlig at det var noe feil, så det jo blant andre foreldre. De skilte seg da jeg var 12 år, minst 10 år for sent. Anonymkode: 5b8a0...eb9
Anonym bruker Skrevet 21. januar 2018 #4 Skrevet 21. januar 2018 12 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg husker det godt. Mine foreldre holdt aldri hender, kysset eller andre type kjærtegn. Skjønte tidlig at det var noe feil, så det jo blant andre foreldre. De skilte seg da jeg var 12 år, minst 10 år for sent. Anonymkode: 5b8a0...eb9 Åå det var trist å høre 😓 Er så redd det blir slik.. Jeg prøver å si det til han at det er trist, men han tror ikke de tar skade av det. Vi krangler en del, og diskutere mye. Huff, så synd du opplevde det slik..! Anonymkode: 8cca4...ba4
Anonym bruker Skrevet 21. januar 2018 #5 Skrevet 21. januar 2018 22 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hei! JEg tror faktisk at du må det opp med din partner. Intimitet er en stor del av et forhold. Anonymkode: f8afb...36e Men da mener han sex. Jeg har sagt det til han i sikkert 13 år at jeg trenger mer nærhet. Han skulle stryke meg nedover låret når vi lå i sengen her en kveld, gikk grøsninger i meg føltes det som. Ikke et kyss på månedsvis, da er det vel ikke der man begynner... Anonymkode: 8cca4...ba4
waheeda Skrevet 21. januar 2018 #6 Skrevet 21. januar 2018 Noen menn kan bare ikke väre romantike. De kan rett og slett ikke romance. Da er det jentene som må ta ledningen. Da skal du väre the Leader!! Som i begynnelsen av forholdet, begynn smått. Som for eksempel hålde hender når dere ser på tv, eller sitte på fange hans, eller stryke håret hans. Da kommer han til å skjönne. ( sakte men sikkert forhåpentligvis.) Hvis det ikke går, så må dere kanskje tenke på noe annet, kanskje familie terapi?! Masse lykke til.
Rivjernet Skrevet 21. januar 2018 #7 Skrevet 21. januar 2018 Når man slutter å være intime så er det ofte begynnelsen på slutten. Dette er noe jeg hadde villet ta tak i hvis jeg var deg...
Anonym bruker Skrevet 21. januar 2018 #8 Skrevet 21. januar 2018 Det gjør ikke vi heller, han liker det ikke. Vi snakker egentlig lite sammen også. Men det går greit liksom. Han ble nok litt snurt i dag tidlig, når det ikke ble noe på han. Anonymkode: ed4ef...2e7
Anonym bruker Skrevet 21. januar 2018 #9 Skrevet 21. januar 2018 Jeg har vokst opp med sånne foreldre. De var virkelig ikke kjærester. Da alle ungene hadde forlatt redet pakka mamma snippsekken og flytta inn til elskeren sin. DET var bittert det. Jeg har i all tid etter sagt at hun skulle dratt før. For et idiotisk opplegg. Hun skulle liksom skåne oss. Vel, resultatet er at alle er mye mer bitter enn nødvendig. Anyways jeg får høre at jeg er kald og viser lite kjærtegn av min mann. Har heller ikke behov for det store tilbake. Jeg skylder på oppveksten. Anonymkode: a9198...04f
Anonym bruker Skrevet 21. januar 2018 #10 Skrevet 21. januar 2018 Ikke rart du sliter med kjærestefølelsen, HI. Dere har et forhold hvor dere krangler mye, dere kommuniserer tydeligvis ikke særlig godt. Og dere sluttet å være kjærester for lenge siden. Jeg vil tro dere ikke har gjort kjæresteting på... hvor lenge? Jeg ville fått samboeren med i parterapi, og etterhvert kanskje også forsøke sexolog. Dere har hatt lyst på hverandre, lyst kan komme tilbake om man reparerer det som pr. i dag ikke fungerer i forholdet. Men dere må jobbe med det. Parterapi - begynn å ta tak i problemene i forholdet. Og begynn å være fysisk nære med hverandre uten å ha sex; gi en klem, masser den andre, sitt inntil hverandre osv. Begynn å kommentere noe positivt om hverandre - hver eneste dag. Og ja, barn husker... mine foreldre skiltes da jeg var 6 år gammel, husker ikke at de ga hverandre ett eneste kjærtegn. Anonymkode: a5f44...e47
Anonym bruker Skrevet 21. januar 2018 #11 Skrevet 21. januar 2018 Jeg er ikke glad i kyssing, men elsker sex Anonymkode: 84974...c56
Anonym bruker Skrevet 21. januar 2018 #12 Skrevet 21. januar 2018 Jeg husker jeg syntes det var kjempe flaut hvis foreldrene til vennene mine kysset når jeg var på besøk. For det så jeg aldri mine foreldre gjøre. De skilte seg da jeg var 8.. Anonymkode: 81441...7c7
Anonym bruker Skrevet 21. januar 2018 #13 Skrevet 21. januar 2018 34 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg husker jeg syntes det var kjempe flaut hvis foreldrene til vennene mine kysset når jeg var på besøk. For det så jeg aldri mine foreldre gjøre. De skilte seg da jeg var 8.. Anonymkode: 81441...7c7 Så trist å lese. Min samboer er så opptatt av at det kan være skadelig å krangle foran barna, men er ikke bra å aldri vise kjærlighet heller tror jeg.. Anonymkode: 8cca4...ba4
Anonym bruker Skrevet 21. januar 2018 #14 Skrevet 21. januar 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Ikke rart du sliter med kjærestefølelsen, HI. Dere har et forhold hvor dere krangler mye, dere kommuniserer tydeligvis ikke særlig godt. Og dere sluttet å være kjærester for lenge siden. Jeg vil tro dere ikke har gjort kjæresteting på... hvor lenge? Jeg ville fått samboeren med i parterapi, og etterhvert kanskje også forsøke sexolog. Dere har hatt lyst på hverandre, lyst kan komme tilbake om man reparerer det som pr. i dag ikke fungerer i forholdet. Men dere må jobbe med det. Parterapi - begynn å ta tak i problemene i forholdet. Og begynn å være fysisk nære med hverandre uten å ha sex; gi en klem, masser den andre, sitt inntil hverandre osv. Begynn å kommentere noe positivt om hverandre - hver eneste dag. Og ja, barn husker... mine foreldre skiltes da jeg var 6 år gammel, husker ikke at de ga hverandre ett eneste kjærtegn. Anonymkode: a5f44...e47 Vi har ikke gjort kjæreste ting på veldig lenge. Kan ikke huske sist.. Føler jo at han ikke ser meg, aldri noe kompliment å få, får aldri en gave, blomst. Rett etter jeg hadde født var han mer opptatt av å småsnakke med broren i tlf, men når jeg sier det til han så blir han rasende og sier jeg lyger.. Det var ikke å snakke med meg, ikke noe skryt etter fødselen. Ikke et kyss. Er bare så redd for hvordan barna vil huske dette.. Anonymkode: 8cca4...ba4
Hulderjenta Skrevet 22. januar 2018 #15 Skrevet 22. januar 2018 Vi kysser minst ein gong om dagen, helst to. Det er slik det byrjar. Litt kyssing og stryking, kjenner han blir hard, og at han må ha meg. Blir heilt vill av begær. Dette smittar og over på meg. Endar alltid med samleie. Deiligt.
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2018 #16 Skrevet 22. januar 2018 10 minutter siden, Hulderjenta skrev: Vi kysser minst ein gong om dagen, helst to. Det er slik det byrjar. Litt kyssing og stryking, kjenner han blir hard, og at han må ha meg. Blir heilt vill av begær. Dette smittar og over på meg. Endar alltid med samleie. Deiligt. Hørtes deilig ut! Til oss starter det med at vi ligger i senga, han er hard og begynner da å stryke på meg. Jeg blir da litt stresset for jeg vil ikke ha sex. Blir stresset over at jeg ikke blir tent. Det ender ofte i at han runker i en sokk, spør om jeg kan ta på han mens han runker. Aller helst vil han ligge å se på underlivet mitt mens han runker, det får han ikke lengre (kun som nyforelsket det funka😅). Men når det er NULL kjærtegn i hverdagen så skal det så mye til for at han bare kan legge seg inntil meg med en hard en inntil ryggen min. Anonymkode: 8cca4...ba4
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2018 #17 Skrevet 22. januar 2018 "Det ender ofte i at han runker i en sokk, spør om jeg kan ta på han mens han runker. Aller helst vil han ligge å se på underlivet mitt mens han runker, det får han ikke lengre (kun som nyforelsket det funka😅)" Han blir hard og vil ha deg vaginalt. Synd du ikke blir kåt av å se han har lyst på deg. Synes han skal få se underlivet ditt når han må avreagere. Ingenting er so tennende for oss menn som det. Men selvsagt må han vise deg kjærtegn i hverdagen! Ikke bare når det er utsikter til å få knulle. Hva får deg tent og lyst til å knulle? Anonymkode: be5f5...6b8
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2018 #18 Skrevet 22. januar 2018 17 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg husker det godt. Mine foreldre holdt aldri hender, kysset eller andre type kjærtegn. Skjønte tidlig at det var noe feil, så det jo blant andre foreldre. De skilte seg da jeg var 12 år, minst 10 år for sent. Anonymkode: 5b8a0...eb9 Akkurat samme som hos meg. De viste aldri kjærlighet, gav hverandre aldri kjærtegn. ventet til jeg, minstebarnet, ble 12 år. Altfor sent! Jeg lovte meg selv at slik skulle ikke mine barn vokse opp. Jeg og samboer kysser sikkert 20 ganger til dagen, samt klemmer hverandre ofte, stryker på hverandre osv. Jeg håper dette kan vise barna hvordan et forhold skal være. Anonymkode: b4f13...403
Anonym bruker Skrevet 22. januar 2018 #19 Skrevet 22. januar 2018 15 timer siden, Anonym bruker skrev: Vi har ikke gjort kjæreste ting på veldig lenge. Kan ikke huske sist.. Føler jo at han ikke ser meg, aldri noe kompliment å få, får aldri en gave, blomst. Rett etter jeg hadde født var han mer opptatt av å småsnakke med broren i tlf, men når jeg sier det til han så blir han rasende og sier jeg lyger.. Det var ikke å snakke med meg, ikke noe skryt etter fødselen. Ikke et kyss. Er bare så redd for hvordan barna vil huske dette.. Anonymkode: 8cca4...ba4 Det du beskriver virker ikke som et forhold for meg... :-/ Det du skriver her, og det at han helst vil se på underlivet ditt mens han tilfredsstiller seg selv synes jeg gir et bilde av en mann som ikke er i stand til å ha et nært forhold til en annen person. Måten han reagerte med å bli rasende og si at du løy etter at du hadde født forsterker dette inntrykket - i hvert fall gir han inntrykk av å være veldig umoden følelsesmessig. Selv kunne jeg ikke delt livet mitt med en mann som var så distansert og så lite tilstede i livet mitt. Dere har barn sammen, så krev at dere går til parterapi sammen. Vil han ikke hadde jeg gått, for uten hjelp fra fagfolk tror jeg dette forholdet uansett er dødsdømt. Ikke sikkert han noen gang vil endre seg nok til at han blir god å leve med, men da vil du i hvert fall vite at dere har prøvd. Er du villig til å gå i parterapi? Er han? Anonymkode: a5f44...e47
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå