Anonym bruker Skrevet 17. januar 2018 #1 Skrevet 17. januar 2018 Jeg har ett stort arr på mitt håndlede. Altså rett før hånden kommer. Jeg fikk dette såret da jeg var fem år og snublet og min hånd traff en knust ølflaske. Jeg blødde mye, til det punktet at jeg besvimte før mine foreldre fikk kjørt meg til sykehus, akutten. Jeg ble sendt inn for hos legevakt for å sy. Arret er stort. Vel, stort det er relevant. Det er ett arr der. Etter den ulykken. Jeg prøver å skjule arret, fordi folk spør spørsmål, lurer på om det var ett selvmordsforsøk. Det var det ikke. Jeg sliter med deres spørsmål, jeg forklarer, men de ser ikke ut til å tro meg. Anonymkode: 740e1...672
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2018 #2 Skrevet 17. januar 2018 Det hadde jeg overhodet ikke brydd meg om altså, hvorfor er det så viktig hva folk tror? Om folk spør svarer du bare ærlig, det er fra jeg var barn og falt, du kuttet deg og måtte sys. Ferdig snakka, hadde ikke brukt en kalori på å bekymre meg for om folk trodde meg eller ikke altså. Anonymkode: b1787...3e3
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2018 #3 Skrevet 17. januar 2018 Skjønner ikke hvorfor folk under hele tatt spør. Det er virkelig kkke deres sak! Jeg har også arr. Både tvers over og på langs. Men det det er fra reelle forsøk. Ville sagt at det ikke er deres sak, men du falt og skadet deg i det du tok deg for da du var 5. Hva de tror eller ikke tror skal du ikke bry deg om. Anonymkode: 1333f...d71
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2018 #4 Skrevet 17. januar 2018 Å spørre om det er et selvmordsforsøk er litt over streken, men å spørre hvordan du fikk arret er ikke rart synes jeg. Arr kmmer ofte med gode historier. Anonymkode: 76305...153
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2018 #5 Skrevet 17. januar 2018 Da hadde jeg nok svart: jeg var ett aktivt barn som fikk lov å leke, dette er ett av minnene. Jeg har masse arr her og der om en først titter etter. Mitt ene barn lurte på hvorfor jeg hadde så stygge legger. Da sa jeg: jeg skal vise deg minneboka mi. Dette arret er fra jeg falt ned fra ett tre når jeg lekte med Lars. Dette er når vi snekkret utrn å få lov. Her falt jeg av sykkelen, det var ikke så lurt å bruke babysykkel når jeg var 14år..... Hun satt med store øyne når jeg fortalte om alle arrene og jaggu så fant hun endel på seg selv og hun husket alle hun også. Jeg har mye arr, og jeg bryr meg ikke om hva andre mener om de. Ett år siden jeg fikk ett digert arr på hånden, det har jeg fått mange spm om. Jeg lekte bsre med nabokatten, men at min datter smittet meg med gulestafelikokker før deg hadde grodd var ikke så lurt. Nå ser det ut som jeg nylig har sydd, men for meg er det bare ett nytt minne i minneboken. Jeg leker like mye med katten, det er så gøy å herje med katten som kommer løpende hver gang den ser meg. Anonymkode: 87156...e87
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2018 #6 Skrevet 17. januar 2018 Om arret plager det veldig kan du forsøke å få det bleket/krympet med laser. Jeg var selvskader og har bleket mine arr med laser. Har ikke fått spørsmål om de på mange år! Om jeg blir veldig brun (typ sydenferie) vises de litt bedre, men ellers ikke nevneverdig. Så der er et tips Ellers så er jo svaret ditt sant, så får folk tro hva de vil. Om folk har spurt meg hva som har hendt har jeg svart vanskelig oppvekst, ikke «selvskader». Anonymkode: 3a810...84b
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2018 #7 Skrevet 17. januar 2018 Jeg synes du skal heve deg over det. Du forteller sannheten, du vet hva sannheten er, det er nok. En barndomsvenninne har et lignende arr fra hun var kanskje 7-8 år, også arr som kan ligne på selvmordsforsøk eller selvskading. Hun forteller det som skjedde med selvironi og latter (det er en morsom historie bak), og utover det tror jeg ikke hun en gang tenker tanken på at noen ikke skal tro henne. Om noen spør deg, Hi, bare le og fortell det som det er - at det var den gang du snublet som femåring og traff en knust flaske. Jeg fikk for et par-tre år siden et "bitt" av en hund. Det var egentlig bare uhell, og tennene gikk ikke en gang gjennom huden min, men av en eller annen pussig grunn har jeg fått et veldig tydelig arr akkurat tvers over håndleddet. Det har ikke slått meg før jeg leste denne tråden at noen kan lure på om det er fra et selvmordsforsøk. De ytterst få gangene jeg har fortalt om det har jeg bare fortalt hva som skjedde da hånden min kolliderte med den hundens tenner Jeg har også masse andre arr, både på kroppen og i ansiktet. Bryr meg ikke noe om dem. Som en over sier, det er en del av min historie. Jeg tror at jo mindre jeg selv fokuserer på arrene, jo mindre fokus legger andre på dem også. Anonymkode: 19aec...5a1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå