susy123 Skrevet 17. januar 2018 #1 Skrevet 17. januar 2018 Jeg har ei datter som er 14 år... jeg fikk henne tidlig og ting var vel ikke helt planlagt.. Men nå planlegger vi (etter 10års ekteskap) familieforøkelse. Noen flere her som har stor aldersforskjell mellom barna sine og vil dele litt erfaringer?
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2018 #2 Skrevet 17. januar 2018 Jeg har en lillesøster som er 15 år yngre enn meg. Nå er det riktignok flere barn mellom da, mine foreldre fikk 4 barn fordelt på 15 år så jeg er eldst og yngste er da 15 år yngre enn meg. Ville bare si at vi har et godt forhold. Jeg ble vel mer en ekstra omsorgsperson enn en søster for henne da, men det var veldig koselig å få en bitteliten søster. Da jeg fikk lappen synes både hun og jeg det var stas at jeg hentet henne i barnehagen, ingen andre hadde jo en storesøster med bil Da jeg flyttet hjemmefra gikk jo hun fremdeles i barnehagen, men jeg hadde henne på overnattingsbesøk, tok henne med på kino og barneteater osv. Hun har mange gode minner fra disse besøkene og jeg synes det var koselig. Da jeg fikk barn var jo hun i perfekt alder til å sitte barnevakt, så mine barn har alltid vært veldig glad i henne og sett veldig opp til henne. Nå er hun også voksen og selv om aldersforskjellen er stor har vi et fint forhold og har alltid hatt det selv om vi aldri har lekt og kranglet sånn som søsken med mer lik alder har gjort. Anonymkode: eeaff...99d
Twintipp Skrevet 17. januar 2018 #3 Skrevet 17. januar 2018 Her blir det 12 år mellom. Storebror og mannen min klarte til slutt å «overtale» meg😆 Nå er jeg veldig glad for det! Vet ikke hvordan det blir enda, er gravid, men storebror gleder seg enormt til lillesøster skal komme. Han har «bestemt» navn, og alle hans vanligvis tøffe «gutte-holdninger» er helt smeltet bort når det kommer til hun som er ventet. Så, her valgte jeg å gå for det siden de to andre var så «på», og tror det skal gå helt fint☺️
susy123 Skrevet 17. januar 2018 Forfatter #4 Skrevet 17. januar 2018 43 minutter siden, Twintipp skrev: Her blir det 12 år mellom. Storebror og mannen min klarte til slutt å «overtale» meg😆 Nå er jeg veldig glad for det! Vet ikke hvordan det blir enda, er gravid, men storebror gleder seg enormt til lillesøster skal komme. Han har «bestemt» navn, og alle hans vanligvis tøffe «gutte-holdninger» er helt smeltet bort når det kommer til hun som er ventet. Så, her valgte jeg å gå for det siden de to andre var så «på», og tror det skal gå helt fint☺️ Ja her er jeg ikke enda kommet lenger enn at vi har bestemt det skal skje Hadde en liten prat med 14åringen og for å ikke trø feil når det skjer, men hun viser stor omsorg for små barn og har bestemt seg for å bli barnehage lærer fordi hun liker smårollingene som hun sier. Men det er jo et utrolig skummelt valg å ta etter så mange år. Jeg sjøl tenker på hva andre skal mene om det, og "misunnelse" i den forstand at alle mine venninner nå har små mens jeg alltid har hatt stor også skal jeg da velge å få en til... det er ikke alltid det kommer gode ord ..
susy123 Skrevet 17. januar 2018 Forfatter #5 Skrevet 17. januar 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Jeg har en lillesøster som er 15 år yngre enn meg. Nå er det riktignok flere barn mellom da, mine foreldre fikk 4 barn fordelt på 15 år så jeg er eldst og yngste er da 15 år yngre enn meg. Ville bare si at vi har et godt forhold. Jeg ble vel mer en ekstra omsorgsperson enn en søster for henne da, men det var veldig koselig å få en bitteliten søster. Da jeg fikk lappen synes både hun og jeg det var stas at jeg hentet henne i barnehagen, ingen andre hadde jo en storesøster med bil Da jeg flyttet hjemmefra gikk jo hun fremdeles i barnehagen, men jeg hadde henne på overnattingsbesøk, tok henne med på kino og barneteater osv. Hun har mange gode minner fra disse besøkene og jeg synes det var koselig. Da jeg fikk barn var jo hun i perfekt alder til å sitte barnevakt, så mine barn har alltid vært veldig glad i henne og sett veldig opp til henne. Nå er hun også voksen og selv om aldersforskjellen er stor har vi et fint forhold og har alltid hatt det selv om vi aldri har lekt og kranglet sånn som søsken med mer lik alder har gjort. Anonymkode: eeaff...99d Det høres jo veldig bra ut jeg har selv ei lillesøster som er 10år yngre enn meg, og jeg har alltid hatt et god forhold til henne. Men tidvis mere som en omsorgsfigur. min lillesøster var 12år når min datter kom til verden så de har hatt mere søskenforhold oppigjennom.
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2018 #6 Skrevet 17. januar 2018 Kjør på. Ønsker en flere barn, så skal en kjøre på. Bare tenk på hva dere selv har lyst til. Aldersforskjell spiller ingen rolle, det er det personlighetene som gjør. Om det er 1 år eller 15 år mellom, de trenger ikke bli perlevenner, eller de kan bli det. Aldri hørt om noen som angrer på sine barn. Jeg angrer på at vi ikke fikk flere. Vi har 3 barn, der en er i himmelen. Kunne gjerne tenkt meg 1-2 til jeg.. men her har alderen satt stopp. 💕 Lykke til💕💕💕 Anonymkode: 6925c...3c9
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2018 #7 Skrevet 17. januar 2018 Det er henholdsvis 7 og 11 år mellom min yngste og storesøstrene. Der har fungert utrolig fint. De har er veldig godt forhold, og det er alltid barnevakter som kan stille opp hvis jeg skal noe. Anonymkode: 46a99...529
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2018 #8 Skrevet 17. januar 2018 Da nr 3 kom her var de eldste 11 og 14. 14-åringen (gutt) har hele veien vært helt forgapt i lillesøster, også i dag som 19-åring har hun en helt spesiell plass. Hos storesøster som da var elleve, var det vanskeligere å takle. Det er først nå de to har fått et godt forhold. Vi fikk barn nr 4 i høst, og hun er forgudet av alle tre større søsken. 19-åringen har flyttet ut, men er hjemme så ofte han kan og storkoser seg med de to minste søstrene sine♡♡ Anonymkode: e3cb0...3e3
susy123 Skrevet 17. januar 2018 Forfatter #9 Skrevet 17. januar 2018 18 minutter siden, Anonym bruker skrev: Kjør på. Ønsker en flere barn, så skal en kjøre på. Bare tenk på hva dere selv har lyst til. Aldersforskjell spiller ingen rolle, det er det personlighetene som gjør. Om det er 1 år eller 15 år mellom, de trenger ikke bli perlevenner, eller de kan bli det. Aldri hørt om noen som angrer på sine barn. Jeg angrer på at vi ikke fikk flere. Vi har 3 barn, der en er i himmelen. Kunne gjerne tenkt meg 1-2 til jeg.. men her har alderen satt stopp. 💕 Lykke til💕💕💕 Anonymkode: 6925c...3c9 Ja det er det jeg burde tenke Men samtidig så sniker det seg slike tanker inn hos meg.. Jeg har allerede hørt flere ganger at jeg må være gal om jeg vil ha flere barn når jeg har det så fredelig som jeg har det Ja det er vel bedre å angre på noe en har gjort, enn noe en ikke har gjort kanskje.
susy123 Skrevet 17. januar 2018 Forfatter #10 Skrevet 17. januar 2018 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Da nr 3 kom her var de eldste 11 og 14. 14-åringen (gutt) har hele veien vært helt forgapt i lillesøster, også i dag som 19-åring har hun en helt spesiell plass. Hos storesøster som da var elleve, var det vanskeligere å takle. Det er først nå de to har fått et godt forhold. Vi fikk barn nr 4 i høst, og hun er forgudet av alle tre større søsken. 19-åringen har flyttet ut, men er hjemme så ofte han kan og storkoser seg med de to minste søstrene sine♡♡ Anonymkode: e3cb0...3e3 Ja i vårt tilfellet har jeg bonusdatter på 11år og min på 14år. Bonusdatter har flere søsken på mor side, så hun er vant til det. Mye av grunnen til at jeg kanskje ikke har valgt å få flere ligger nok en del i at min 14åring har slitt med asbergers/adhd i mange år som har gjort det veldig tungt. Men de siste årene har det roet seg veldig og da kom ønsket mitt om flere barn frem.. og ikke minst det å ha en sammen
susy123 Skrevet 17. januar 2018 Forfatter #11 Skrevet 17. januar 2018 13 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det er henholdsvis 7 og 11 år mellom min yngste og storesøstrene. Der har fungert utrolig fint. De har er veldig godt forhold, og det er alltid barnevakter som kan stille opp hvis jeg skal noe. Anonymkode: 46a99...529 Godt å høre! Er redd et skal gå helt galt
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2018 #12 Skrevet 17. januar 2018 1 minutt siden, susy123 skrev: Ja i vårt tilfellet har jeg bonusdatter på 11år og min på 14år. Bonusdatter har flere søsken på mor side, så hun er vant til det. Mye av grunnen til at jeg kanskje ikke har valgt å få flere ligger nok en del i at min 14åring har slitt med asbergers/adhd i mange år som har gjort det veldig tungt. Men de siste årene har det roet seg veldig og da kom ønsket mitt om flere barn frem.. og ikke minst det å ha en sammen Jeg pratet med mine eldste, og spurte hva de tenkte om å få småsøsken når de var så store. De var veldig positive begge gangene. Jeg tror det var viktig hos oss at de på en måte ble tatt med på råd, og følte seg hørt. Lykke til, jeg er sikker på at det kommer til å gå veldig bra♡ Anonymkode: e3cb0...3e3
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2018 #13 Skrevet 17. januar 2018 Ja jeg har en datter på 13 år og en 1 åring. Jeg fikk henne også tidlig og etter at jeg og samboer hadde vært sammen i 8 år bestemte vi oss for å få felles barn. Det positive er at 13 åringen er så stor at hun forstår at babyen trenger å amme,ro til å sove osv. Hun leker med han,skifter på han og koser og klemmer. 1 åringen er helt opphengt i storesøster og elsker å være sammen med henne. Det negative er at det er vanskelig å møte begges behov. Nå er jo det første året spesielt særlig vis man ammer da man blir litt låst hjemme. Eldste har måttet bli satt litt på sidelinjen og jeg har ikke kunnet delta så ofte på kamper/cuper som foregår på kveldstid osv. Men nå som han er 1 år har far kunnet legge så jeg er litt friere. Vi planlegger en liten en til slik at minsten får søsken i egen alder. Anonymkode: a9a35...26b
susy123 Skrevet 17. januar 2018 Forfatter #14 Skrevet 17. januar 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Ja jeg har en datter på 13 år og en 1 åring. Jeg fikk henne også tidlig og etter at jeg og samboer hadde vært sammen i 8 år bestemte vi oss for å få felles barn. Det positive er at 13 åringen er så stor at hun forstår at babyen trenger å amme,ro til å sove osv. Hun leker med han,skifter på han og koser og klemmer. 1 åringen er helt opphengt i storesøster og elsker å være sammen med henne. Det negative er at det er vanskelig å møte begges behov. Nå er jo det første året spesielt særlig vis man ammer da man blir litt låst hjemme. Eldste har måttet bli satt litt på sidelinjen og jeg har ikke kunnet delta så ofte på kamper/cuper som foregår på kveldstid osv. Men nå som han er 1 år har far kunnet legge så jeg er litt friere. Vi planlegger en liten en til slik at minsten får søsken i egen alder. Anonymkode: a9a35...26b Ja vi har pratet om at det hadde jo bare vært morsomt om vi fikk tvillinger så de fikk søsken Føler 13åring din det med å bli satt på sidelinjen? eller klarer hun å sette ord på det og forklare deg om så? Jeg har pratet med min datter om det med å få barn, og fikk beskjed om at vi bare måtte kjøre på så lenge vi ikke gjorde "det" når ho var hjemme OG at vi ikke valgte noen av navnene hun hadde sett for seg til sine fremtidige barn. Kan jeg spørre hvor gammel er du? Jeg er 34 og fikk min datter et par uker etter at jeg fylte 20år.
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2018 #15 Skrevet 17. januar 2018 Jeg var som sagt 15 da jeg ble storesøster og jeg er veldig glad for at mamma og pappa sa at de ikke tok mine barnevakttjenester som en selvfølge. De sa til meg at de ønsket at jeg skulle bli glad i og ha omsorg for min babysøster, og at jeg ikke skulle føle det som en belastning at de valgte å få et barn til. Det var sjelden de spurte om jeg kunne passe, men jeg gjorde det ganske ofte frivillig. Jeg tilbød meg å hente i barnehagen når mamma jobbet sent og pappa slet med logistikken, ble de invitert på noe og jeg ikke hadde planer var det ikke noe problem for meg å tilby meg å passe henne osv. Men de var veldig bevisst å ikke pålegge meg, og de sørget for at jeg aldri fikk dårlig samvittighet eller følte jeg ikke kunne delta på mine ungdomsting fordi jeg følte jeg måtte hjelpe til med logistikken hjemme. De lot meg være ungdommelig egoistisk i mine valg samtidig som jeg alltid fikk bidra alt jeg ønsket med henne og ha henne med meg når jeg ville. Det ble en veldig fin balanse, og jeg satte stor pris på at de snakket åpent med meg om det. At de satte ord på at de satte pris på mine bidrag, var glad for at jeg hjalp til osv, men at de ikke ville jeg skulle ta på meg mer ansvar enn det lystbetonte, for de ville ikke jeg skulle føle søsteren min var en belastning, men en glede. Anonymkode: eeaff...99d
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2018 #16 Skrevet 17. januar 2018 12 minutter siden, susy123 skrev: Ja vi har pratet om at det hadde jo bare vært morsomt om vi fikk tvillinger så de fikk søsken Føler 13åring din det med å bli satt på sidelinjen? eller klarer hun å sette ord på det og forklare deg om så? Jeg har pratet med min datter om det med å få barn, og fikk beskjed om at vi bare måtte kjøre på så lenge vi ikke gjorde "det" når ho var hjemme OG at vi ikke valgte noen av navnene hun hadde sett for seg til sine fremtidige barn. Kan jeg spørre hvor gammel er du? Jeg er 34 og fikk min datter et par uker etter at jeg fylte 20år. Hun har sagt selv at hun savner litt mer alenetid med meg men at hun skjønner at minsten krever mye nå. Men jeg pleier å ta meg tid til en liten prat på sengekanten hver kveld og ofte der hun åpner seg. Jeg fyller 33 i år og fikk min datter når jeg var 20 😊 Anonymkode: a9a35...26b
susy123 Skrevet 17. januar 2018 Forfatter #17 Skrevet 17. januar 2018 15 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hun har sagt selv at hun savner litt mer alenetid med meg men at hun skjønner at minsten krever mye nå. Men jeg pleier å ta meg tid til en liten prat på sengekanten hver kveld og ofte der hun åpner seg. Jeg fyller 33 i år og fikk min datter når jeg var 20 😊 Anonymkode: a9a35...26b Var det et "lett" valg å ta? det å få flere...?
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2018 #18 Skrevet 17. januar 2018 9 minutter siden, susy123 skrev: Var det et "lett" valg å ta? det å få flere...? Vi var jo sammen i 8 år før vi bestemte oss for å få felles barn. Mye av det handlet om at samboer ønsket å ha alt på plass før vi fikk flere barn. Dvs at jeg tok utdannelse, 100% fast stilling, kjøpt oss hus utenfor byen osv. Når alt det var på plass så var valget enkelt 😊 Anonymkode: a9a35...26b
Anonym bruker Skrevet 17. januar 2018 #19 Skrevet 17. januar 2018 Mamma og pappa fikk "to kull" sammen. Da jeg ble født var mine to eldre brødre 10 og 12 år. Da min søster kom var de 14 og 16 år. De var heltene våre da vi var små og var flinke til å leke med oss. Også da de flyttet ut så kom de ofte på besøk. Nå er vi i 30 og 40 årene og vi har gjennom hele vårt voksne liv hatt god kontakt og vi finner på mye sammen alle fire. Anonymkode: e1be2...c42
susy123 Skrevet 17. januar 2018 Forfatter #20 Skrevet 17. januar 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Mamma og pappa fikk "to kull" sammen. Da jeg ble født var mine to eldre brødre 10 og 12 år. Da min søster kom var de 14 og 16 år. De var heltene våre da vi var små og var flinke til å leke med oss. Også da de flyttet ut så kom de ofte på besøk. Nå er vi i 30 og 40 årene og vi har gjennom hele vårt voksne liv hatt god kontakt og vi finner på mye sammen alle fire. Anonymkode: e1be2...c42 Det er jo godt å høre Man skulle jo ikke tro at det egentlig skulle bli et stort problem å ha aldersforskjell mellom barna. Jeg tror jeg føler veldig på det at jeg er "gammel" og for gammel for å få flere fordi min datter er 14. Til tross for at alle mine venninner får barn 1-2-3 nå, på samme alder med meg.
Anonym bruker Skrevet 18. januar 2018 #21 Skrevet 18. januar 2018 har 4 barn på 21, 18,15 og 1 år, aldri angret Anonymkode: 476f1...d3a
susy123 Skrevet 19. januar 2018 Forfatter #22 Skrevet 19. januar 2018 23 timer siden, Anonym bruker skrev: har 4 barn på 21, 18,15 og 1 år, aldri angret Anonymkode: 476f1...d3a Synes de eldre barna det var rart å få liten i hus?
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2018 #23 Skrevet 19. januar 2018 Min eldste søster er 10 år eldre enn meg. Vi har kun sporadisk kontakt. Jeg orker ikke. Hun spiller stadig storesøster overfor meg selvom vi begge er voksne og har barn. Hun skal stadig fortelle meg hvordan jeg bør gjøre ting osv. Det er ikke mulig med dialog for i hennes verden er jeg stadig bare lillesøsteren. Hun var veldig begeistret for meg så lenge jeg var baby. Da jeg ble større ble jeg bare en irriterende lillesøster. Jeg så veldig opp til henne men hun så det som sin plikt å fortelle meg hvor dum jeg var når det var ting jeg ikke visste eller forstod. Jeg lærte meg å unngå henne. Det har vart ved inn i voksen alder. Jeg vil ikke skremme noen fra å få barn med stor aldersforskjell, men jeg vil gjerne sette litt spotlight på at det stadig er en stor jobb for foreldrene å gjøre i forhold til søskenforholdet, selvom alt ser idyllisk ut i starten. Og så ønsker jeg kanskje også å balansere bildet alle storesøstrene maler av hvor fine forhold de selv har til sine små søsken. Noen har kanskje det, men jeg tror også min storesøster ville beskrive vårt forhold som fint. Hun ser ikke at det ikke er gjensidig. Anonymkode: 88f7b...0fa
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2018 #24 Skrevet 19. januar 2018 20 minutter siden, susy123 skrev: Synes de eldre barna det var rart å få liten i hus? rart,men de elsker han,elsdegutten hadde flyttet ut ,så er bare nest elsde og nest yngste ( jenter) bor hjemme ,de synes det er veldig stas Anonymkode: 476f1...d3a
Anonym bruker Skrevet 19. januar 2018 #25 Skrevet 19. januar 2018 Vi er 33, 32, 27,24, 14 og 11 år. Alle har god kontakt 😊 Den jeg har mest kontakt med er 9 års forskjell 😊 Anonymkode: 1e87c...bae
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå