Hvordan er det dynamikken i alkoholisme foregår?

[Anonym bruker]

Føler jeg ikke kjenner igjen mitt søsken som dessverre er alkoholiker. Et i utgpkt ressurssterkt menneske som er blitt en slave av alkoholen. Løgner på løgner. Hvorfor klarer de bare ikke å innse at livet er bedre uten? At det livet de lever nå er snart null verdt. Familien og spesielt barnet er enormt skadelidende.

Anonymkode: 6e066...c59

[Anonym bruker]

Avhengighetsproblematikk er nok mer komplisert enn bare å ta seg sammen...

Anonymkode: a5b2d...fa8

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Avhengighetsproblematikk er nok mer komplisert enn bare å ta seg sammen...

Anonymkode: a5b2d...fa8

Ja, jeg klarer bare ikke forstå det. Valgene h*n tar, avgjørelsene og forsakelsene.

Anonymkode: 6e066...c59

[Anonym bruker]

Siden barnet er "enormt skadelidende" så regner jeg med at du har koblet inn barnevernet?

De er ikke dumme, selvfølgelig vet de at livet uten er bedre. Men de er fysisk og psykisk avhengige. De fleste med slike alvorlige rusproblemer har noe bakenforliggende de ikke takler i livet sitt, og løsningen blir å ruse seg bort fra følelsene sine. Så blir alt uoverkommelig for dem, problemene blir større, og de får gjerne angst av å ikke drikke, så de selvmedisinerer følelsene bort. Selvfølgelig vet de at problemene blir større. Men selvbedraget kan også være stort, de tror ofte de vil få kontroll igjen, og søker derfor ikke hjelp. Eller er redd for å søke hjelp fordi de er redde følelsene de da vet de må forholde seg til. I tillegg er det dessverre mye skamfølelser rundt en slik problematikk, noe som hindrer altfor mange fra å søke hjelp.

Uansett avhengighet så er det som regel komplekse mekanismer bak.

Anbefaler deg å lese deg opp på tematikken, og også at du søker hjelp hos en av støttegruppene for alkohol-/rusmisbrukere. Der kan du få både hjelp og informasjon.

Det viktigste er at dere rundt ikke blir "medavhengige" (les om det om du ikke kjenner begrepet), og at dere ikke nøler med å skaffe hjelp for familien.

Hvordan tar dere vare på barna? Er barnevernet koblet inn?

Anonymkode: 9c6fe...a79

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Siden barnet er "enormt skadelidende" så regner jeg med at du har koblet inn barnevernet?

De er ikke dumme, selvfølgelig vet de at livet uten er bedre. Men de er fysisk og psykisk avhengige. De fleste med slike alvorlige rusproblemer har noe bakenforliggende de ikke takler i livet sitt, og løsningen blir å ruse seg bort fra følelsene sine. Så blir alt uoverkommelig for dem, problemene blir større, og de får gjerne angst av å ikke drikke, så de selvmedisinerer følelsene bort. Selvfølgelig vet de at problemene blir større. Men selvbedraget kan også være stort, de tror ofte de vil få kontroll igjen, og søker derfor ikke hjelp. Eller er redd for å søke hjelp fordi de er redde følelsene de da vet de må forholde seg til. I tillegg er det dessverre mye skamfølelser rundt en slik problematikk, noe som hindrer altfor mange fra å søke hjelp.

Uansett avhengighet så er det som regel komplekse mekanismer bak.

Anbefaler deg å lese deg opp på tematikken, og også at du søker hjelp hos en av støttegruppene for alkohol-/rusmisbrukere. Der kan du få både hjelp og informasjon.

Det viktigste er at dere rundt ikke blir "medavhengige" (les om det om du ikke kjenner begrepet), og at dere ikke nøler med å skaffe hjelp for familien.

Hvordan tar dere vare på barna? Er barnevernet koblet inn?

Anonymkode: 9c6fe...a79

Ja, barnet er stort.. heldigvis. Vi har vært barnets andre familie. Det har eskalert de siste årene.

Men, istedet for å hjelpe barnet (studerer), så begynner mitt søsken å drikke på dag to barnet er hjemme og ligger og sover ut rusen hele dagen. Ett av hundrevis av eksempler. Vi stiller opp, både mentalt, økonomisk og med ubetinget kjærlighet. Barnet er som mitt eget, men er selvsagt mye engstelig og lei seg pga moren. Vi trøster og prøver å kompensere og støtte. Har i alle år hatt eget rom her, jeg forteller hele tiden hvor glad jeg er i henne, ringer, besøker, kjøper klær og alt hun trenger. Hun er hjertebarnet mitt.

Jeg gråter når jeg skriver dette nå, så lei meg er jeg på hennes vegne. Jeg hater alkoholisme og er på god vei til å hate mitt søsken og:(

 

Anonymkode: 6e066...c59

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, barnet er stort.. heldigvis. Vi har vært barnets andre familie. Det har eskalert de siste årene.

Men, istedet for å hjelpe barnet (studerer), så begynner mitt søsken å drikke på dag to barnet er hjemme og ligger og sover ut rusen hele dagen. Ett av hundrevis av eksempler. Vi stiller opp, både mentalt, økonomisk og med ubetinget kjærlighet. Barnet er som mitt eget, men er selvsagt mye engstelig og lei seg pga moren. Vi trøster og prøver å kompensere og støtte. Har i alle år hatt eget rom her, jeg forteller hele tiden hvor glad jeg er i henne, ringer, besøker, kjøper klær og alt hun trenger. Hun er hjertebarnet mitt.

Jeg gråter når jeg skriver dette nå, så lei meg er jeg på hennes vegne. Jeg hater alkoholisme og er på god vei til å hate mitt søsken og:(

 

Anonymkode: 6e066...c59

Det kan være forferdelig tøft å stå i det dere står i. Spesielt når den med alkoholproblemene ikke vil (les greier) å søke hjelp.

Det høres ut for meg som om både du og barnet kan trenge hjelp, noen å snakke med om dette.

Sjekk disse linkene:

https://helsenorge.no/parorende/tilbud-for-parorende-innen-psykisk-helse-og-rus

http://al-anon.no/er-al-anon-noe-for-meg/vba-barn-av-alkoholikere/

http://www.barweb.no/

Noen kommuner har også egne opplegg for pårørende til alkoholikere med både enkeltsamtaler og gruppesamtaler. Det finnes mange tilbud. Tror familievernkontoret også kan hjelpe med samtaler.

Jeg tror det er viktig å skaffe seg kunnskap om avhengighet, for da er det lettere å akseptere at ting er som de er - også det at alkoholikeren selv kanskje ikke vil eller greier å søke hjelp selv. Det er vanskelig å akseptere, fordi man aldri slutter å håpe på en positiv endring. Men om man hele tiden kjemper mot så bygger man opp veldig mye vonde følelser, og da kan man til og med ende med å bli syk selv. Det er ikke unormalt at nære pårørende til rusavhengige selv kan utvikle helseproblemer fordi de selv ikke har søkt hjelp i den tøffe situasjonen.

Jeg føler ut fra det du skriver at du virkelig trenger å få litt hjelp med alle de vonde følelsene du nå sliter med, for det er jo liten sjanse for at alkoholikeren endrer seg med det første. Du kan aldri endre alkoholikeren, det må denne gjøre selv. Men du kan endre hvordan du forholder deg til både situasjonen og personen slik at du selv kan takle det lettere.

Vi har en person i nær familie, så har sett det på nært hold. Det er hjerteskjærende. For alle pårørende. Men det er også det for alkoholikeren som føler mer og mer skam og håpløshet for hver gang vedkommende sprekker. Personen i min familie ligger i øyeblikket på sykehus med alvorlig alkoholrelatert sykdom. Har fått beskjed om at mer alkohol kan bety døden, men heller ikke det var nok til å holde vedkommende unna alkoholen - og da var sykehuset neste. Overlever visst denne gangen også. Jeg ser at ulike personer i familien takler det veldig ulikt. Av de aller nærmeste er det noen som har søkt hjelp for egne følelser, de takler det bedre enn de som sliter like mye, men velger å ikke ta tak i egne vanskelige og vonde følelser rundt denne personens stadige alkoholmisbruk. Sistnevnte sliter langt mer, og det er helt tydelig at de har opparbeidet mye mer sinne, frustrasjoner, avsky, fortvilelse og også depresjon. Det er veldig synd, for da får jo også de psykiske problemer pga. alkoholforbruket til den de står så nær.

Så min sterkeste anbefaling er at du for din egen del søker hjelp slik at du kan få hjelp for alle de følelsene som har bygget seg opp over mange år. Ta vare på egen helse! Og oppmuntre barnet av denne alkoholikeren til også å søke hjelp.

Klem <3

Anonymkode: 9c6fe...a79