Mannen fåt diagnose - Bipolar

[Anonym bruker]

Vi vår kjærester i videregående skole, senere gikk vi hver vårt vei. møtte igjen etter 10 år. Ble sammen igjen Jeg har barn fra tidligere forhold. vi giftet oss halvannen år etter at vi ble kjærester igjen, vi fikk barn halvt år etter bryllupet. Etter at babyen ble født, endret mannen drastisk. sjelden har "gode dager", alltid ulykkelig, vil ikke gjøre noe sammen, er deprimert, er stygg  mot meg og eldste barnet. Etter mange kampene dro han endelig til en lege, hvor han ble diagnostisert bipolar. uff ... er det noen gode historier der ute med ektemenn med bipolar?   jeg er håpløs og ikke kan ta det lenger. Vurderer å gå fra han, hvis han endrer seg ikke

Anonymkode: e66f0...94d

[Anonym bruker]

Oi beklager!!! Vet ikke hva sjedde med teksten 

Anonymkode: e66f0...94d

[Anonym bruker]

Hvordan blir han med medisiner? Blir han ikke (mye) bedre burde du gå.

Er han stygg mot barnet burde du egentlig pakke sakene dine asap.

Anonymkode: 582f3...098

[Anonym bruker]

Det er ulike grader av det å være bipolar, og det er også individuelt hvor bra medisinene fungerer. Og så er det jo også veldig individuelt hvordan den enkelte forholder seg til diagnosen og tar ansvar for behandling, medisinering m.m. Noen har god selvinnsikt, eller får det når de blir medisinert, og kjenner forskjellen. Andre nekter å godta diagnosen, sabotterer medisinering, følger ikke opp behandling osv.

Hva sier mannen din etter at han fikk diagnosen? Tar han selv initiativ til å f.eks. gå til psykolog, passer han på å ta medisinene sine, følger han opp legebesøk? Forstår han hva han har utsatt deg og ditt eldste barn for og har han beklaget dette? Eller mener han at han ikke var ansvarlig for det han har gjort fordi han var syk?

Så er det jo også et spørsmål om hva han ev. har gjort ellers i maniske perioder. Noen kjører økonomien i kjelleren, noen blir spillavhengige, noen shopper, noen har mye sex... andre kan få ut det maniske med å gjøre mer konstruktive ting som å pusse opp, trene osv. Og hvor deprimert blir han i de depressive periodene. Selv om han er syk så kan han likevel ikke la alt flyte, overlate alt til deg, behandle deg og ungene stygt - da må han skaffe seg mer hjelp slik at han ikke tar ut egne mørke følelser på resten av familien.

Og så spørs det jo også om det at han var stygg med deg og barnet ditt kommer av sykdommen, eller om det "bare" er at han ikke taklet å bli far?

Jeg synes du skal kreve at dere går i parterapi. Bestill time til familievernkontoret. Nekter han å bli med er det et faresignal for deg, og da bør du ta timen alene for å diskutere forholdet med en nøytral tredjeperson.

Det å takle at en i et forhold er såpass syk, det gjør noe med forholdet og følelsene. Det krever at begge er ekstra innstilt på å få forholdet til å fungere, det krever mye av dere begge.

Men, motgang kan gjøre forhold sterkere også. Noen bipolare får veldig god effekt av medisineringen og kan da fungere bra. Forhåpentligvis er din mann en av dem.

Men husk at det er en sykdom som ikke går over, så du risikerer flere "tilbakeslag" i årene fremover.

Skaff deg kunnskap om diagnosen selv, skaff deg noen å snakke med, ta kontakt med støttegruppe for pårørende til psykisk syke, krev parterapi.

Og om han fremdeles er stygg med deg og barnet ditt - flytt. Ditt ansvar er først og fremst for deg selv og ikke minst barna dine! Du kan ikke akseptere at eldste blir behandlet dårlig videre mens mannen blir dosert riktig på medisiner, får behandling osv. Da må dere heller flytte fra hverandre.

 

 

Anonymkode: bcd25...1ec

[Anonym bruker]

Dette høres rart ut. Fastlegen setter vel ikke en såvidt tung psykisk diagnose etter en time - dvs. 15 min.?

Håper mannen får den hjelpen han kan trenge, uansett hva dette er. Er han stygg med deg/barna bør du gå dersom han fortsetter væremåten sin. 

Prøv evt. familievernkontoret, og om diagnosen stemmer - medisin og psykolog til din mann.

Anonymkode: 6a3eb...725

[Anonym bruker]

Min eks-samboer var også bipolar, men han var heldigvis ikke plagende og slem mesteparten av tiden (kom hver gang han følte seg presset eller frustrert). Jeg levde i flere år med risikoen om at neste sinneutbrudd ville skade både barnet vårt eller meg. Dro og han har ikke samvær i dag. Vi forsøkte først at han skulle ta iniativ til samvær på hans "gode dager" men det ble heldigvis veldig sjeldent. 

Det at mannen din er slem mot både deg og sitt barn fra før bør virkelig få deg til å dra. Du må beskytte begge barna dine! Vi hadde definitivt ingen lykkelig historie, og jeg angrer bittert den dag i dag at jeg ikke dro lenge før.

Anonymkode: dd602...a2e

[Anonym bruker]

Fikk han diagnosen bipolar av fastlegen? Høres veldig rart ut...

Har selv en far som er bipolar, også er søsteren til mannen min gift med en som er bipolar, så jeg har faktisk to med diagnosen i storfamilien.

Begge fikk diagnosen etter lang utredning i psykiatrien.

Pappa nekter for at det er noe galt med han, han skylder på alle andre. Det er ikke hans feil at ting er vanskelig, det er alle andre sin feil. Han og mamma er skilt. Mamma prøvde lenge, men responsen fra pappa var "Har du problemer så får du gå til psykolog du da, jeg har ikke problemer". Han tar ikke medisiner. Han er kongen på haugen i maniske perioder og bruker vannvittig mye penger, når nedturen kommer legger han seg til og synes synd på seg selv for banken er ute etter han osv. Han har gått personlig konkurs flere ganger, tvangssalg av hus osv. Han jobber 100% og mestrer det faktisk, men mestrer overhodet ikke familieliv og sosialt liv ellers. Han har tre barn og alle er vi mer eller mindre preget/skadet av oppveksten med han. Jeg synes oppriktig synd på han, men har likevel ingen kontkakt med han i dag.

Svogeren min er en annen type. Han har via psykiatrisk avdeling på sykehuset deltatt i flere kurs om diagnosen sin, tar medisiner, går i terapi og oppsøker hjelp når han trenger det. I maniske perioder driver han med oppussing, kjøper gamle møbler og pusser opp, hagearbeid osv. Er som en duracellkanin som flakser rundt med allverdens prosjekter sikkert 20 timer i døgnet. I nedeperioder ligger han i senga med nettbrettet og ser på nettflix o.l., orker ikke folk og presser du han blir han sint, smeller i dører, skriker og kjefter. Men etter at han fikk diagnosen og en større forståelse for hva som skjer i kroppen har han det bedre. Han er jevnere i formen og har ikke de mest voldsomme svingningene lenger. Han har ikke barn og vil ikke ha det (han ser sine begrensninger der, for han har evig nok med seg selv). Han og kona er særboere faktisk, for han trenger mye ro og alenetid. De er sammen hver dag egentlig, spiser som regel middag sammen, men de bor hver for seg. Han er 70% ufør.

Anonymkode: b884d...90d

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vi vår kjærester i videregående skole, senere gikk vi hver vårt vei. møtte igjen etter 10 år. Ble sammen igjen Jeg har barn fra tidligere forhold. vi giftet oss halvannen år etter at vi ble kjærester igjen, vi fikk barn halvt år etter bryllupet. Etter at babyen ble født, endret mannen drastisk. sjelden har "gode dager", alltid ulykkelig, vil ikke gjøre noe sammen, er deprimert, er stygg  mot meg og eldste barnet. Etter mange kampene dro han endelig til en lege, hvor han ble diagnostisert bipolar. uff ... er det noen gode historier der ute med ektemenn med bipolar?   jeg er håpløs og ikke kan ta det lenger. Vurderer å gå fra han, hvis han endrer seg ikke

Anonymkode: e66f0...94d

Jeg er desverre ikke til noen hjelp for deg hi men jeg blir å følge med hva andre skriver her fordi jeg tror jeg også har en mann som er bipolar han har begynt å være ekkel/frekk og kjefter hele tiden på eldste barnet vårt på 9 år. Kjefter på meg også ofte! Kjenner man blir dratt helt ned i dritten når han har disse "humørsvingningene" også blir man så glad og håpefull når han er i godt humør og full av energi. En evig berg og dal bane..slitsomt og jeg vurderer også å gå fra min samboer i likhet med deg. Nå har ikke min noe diagnose og er rimelig sikker på at han ville ha nektet å gått til psykolog om jeg hadde nevt det. Er som å gå på nåler i sitt eget hjem i hans dårlige perioder. Føler med deg hi!

Anonymkode: 898eb...ccb

[Anonym bruker]

Man blir ikke diagnostisert som bipolar etter en time hos fastlegen!

En slik diagnose krever lang utredning i psykiatrien!

Anonymkode: f21a7...034

[Anonym bruker]

Legen henviste mannen til psykiater, det ble han diagnostisert 

Hi

Anonymkode: e66f0...94d

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man blir ikke diagnostisert som bipolar etter en time hos fastlegen!

En slik diagnose krever lang utredning i psykiatrien!

Anonymkode: f21a7...034

Hvor står det at hi sin mann kun har hatt 1 time hos legen??og kanskje legen henviste mannen til psykolog som utredet han....???

Anonymkode: 898eb...ccb

[Anonym bruker]

Tusen takk for deres råd !  jeg har følt meg ganske ensom I dette men nå ser jeg at vi er flere! Jeg er veldig takknemlig at dere deler historiene sine! Klem til dere som er i samme situasjon!

Medisin han tar nå synes ikke å gjøre noen forskjell så vi venter igjen på time hos psykiater. I sine gode dager er han fantastisk, kjærlig og omsorgsfull, men I det siste det blir mindre og mindre gode dager. Noen ganger når han er slem og stygg jeg tenker, er det virkelig han eller “bare” sykdommen hans.. det er bare trist. Han odelegger forholdet vårt og hele familien og det verste er at han odelegger barna med sin oppførsel. Av og til jeg føler som verdens dårligste mamma. Jeg fortsatt har håp at han kan få hjelp og riktige medisine og dosering vil funke 

Anonymkode: e66f0...94d

[Anonym bruker]

Min har også diagnosen bipolar (type1)

Dere må være litt obs på at det å finne rett medisin og rett dosering kan ta litt tid. Min mann fikk den beskjeden før han begynte på medisiner selv. Det tok ca 1 år før de hadde funnet frem til rett dosering for han. Han sier selv at medisinene fungerer godt. Og jeg merket jo det. Han går ikke på lithium som mange får men et antiepilektium(altså en epilepsimedisin som også bruker for å behandle bipolar lidelse )

Han har ikke hatt noen maniske perioder etter oppstart på medisiner , så det har vært stabilt i mange år nå

Han kan merke noe når han blir veldig stresset, det er travelt på jobb eller det skjer noe uventet som går inn på han som feks dødsfall. Men han har hos psykologen lært seg verktøy for å takle det, prate om det med meg og lært å kjenne seg selv og sine egne symptomer. Han sier det er som natt og dag.  Tidligere var livet en Berg og dalbane og han ble «høy» i det maniske perioden (ikke vært plaget med depresjon )

så, det er håp for at man kan leve godt med diagnosen - men det krever en innsats fra han, deg og dere sammen. 

Anonymkode: 19bc4...97e

[Anonym bruker]

38 minutes ago, Anonym bruker said:

Min har også diagnosen bipolar (type1)

Dere må være litt obs på at det å finne rett medisin og rett dosering kan ta litt tid. Min mann fikk den beskjeden før han begynte på medisiner selv. Det tok ca 1 år før de hadde funnet frem til rett dosering for han. Han sier selv at medisinene fungerer godt. Og jeg merket jo det. Han går ikke på lithium som mange får men et antiepilektium(altså en epilepsimedisin som også bruker for å behandle bipolar lidelse )

Han har ikke hatt noen maniske perioder etter oppstart på medisiner , så det har vært stabilt i mange år nå

Han kan merke noe når han blir veldig stresset, det er travelt på jobb eller det skjer noe uventet som går inn på han som feks dødsfall. Men han har hos psykologen lært seg verktøy for å takle det, prate om det med meg og lært å kjenne seg selv og sine egne symptomer. Han sier det er som natt og dag.  Tidligere var livet en Berg og dalbane og han ble «høy» i det maniske perioden (ikke vært plaget med depresjon )

så, det er håp for at man kan leve godt med diagnosen - men det krever en innsats fra han, deg og dere sammen. 

Anonymkode: 19bc4...97e

Glad å høre at det fungerer så bra for familien deres!:) hvilken medisin bruker han?

HI

Anonymkode: e66f0...94d

[Anonym bruker]

4 hours ago, Anonym bruker said:

Jeg er desverre ikke til noen hjelp for deg hi men jeg blir å følge med hva andre skriver her fordi jeg tror jeg også har en mann som er bipolar han har begynt å være ekkel/frekk og kjefter hele tiden på eldste barnet vårt på 9 år. Kjefter på meg også ofte! Kjenner man blir dratt helt ned i dritten når han har disse "humørsvingningene" også blir man så glad og håpefull når han er i godt humør og full av energi. En evig berg og dal bane..slitsomt og jeg vurderer også å gå fra min samboer i likhet med deg. Nå har ikke min noe diagnose og er rimelig sikker på at han ville ha nektet å gått til psykolog om jeg hadde nevt det. Er som å gå på nåler i sitt eget hjem i hans dårlige perioder. Føler med deg hi!

Anonymkode: 898eb...ccb

Klem til deg!❤️ Kansje det er verdt å snakke med ham, fortelle hvordan det påvirker deg og barnet. Jeg trodde at det var min feil ganske lenge, men deretter jeg beginnte å se mønster av hans oppførsel. Først etter jeg navnte at noe  er galt og vi skal se psykolog, sa han at han har ikke noe problem, det er jeg som er problem...  Det var manipulering, gaslighting og masse annet, som påvirket på selvtillit min også. Til slutt overbeviste jeg ham til å først snakke med psykolog , deretter fastlege og psykiater. Og jeg forstår det vil tar masse tid og innsats til det blir bedre og håper virkelig det er verdt det

Anonymkode: e66f0...94d

[Anonym bruker]

3 hours ago, Anonym bruker said:

Tusen takk for deres råd !  jeg har følt meg ganske ensom I dette men nå ser jeg at vi er flere! Jeg er veldig takknemlig at dere deler historiene sine! Klem til dere som er i samme situasjon!

Medisin han tar nå synes ikke å gjøre noen forskjell så vi venter igjen på time hos psykiater. I sine gode dager er han fantastisk, kjærlig og omsorgsfull, men I det siste det blir mindre og mindre gode dager. Noen ganger når han er slem og stygg jeg tenker, er det virkelig han eller “bare” sykdommen hans.. det er bare trist. Han odelegger forholdet vårt og hele familien og det verste er at han odelegger barna med sin oppførsel. Av og til jeg føler som verdens dårligste mamma. Jeg fortsatt har håp at han kan få hjelp og riktige medisine og dosering vil funke 

Anonymkode: e66f0...94d

HI

Anonymkode: e66f0...94d