Tror jeg har en midtlivs krise...

[Anonym bruker]

Er 40. De siste årene har bestått av jobb og barn. Har opplevd mye tungt i nær familie, og føler det preger meg på godt og vondt. Ungene er blitt eldre og jeg føler jeg begynner å få litt mer frihet. Men, er så rastløs. Har en lite utfordrende jobb. Lønn og arbeidstider er greit (turnus) men savner mer utfordringer. Dårlig ledelse tærer også på meg. Søkte på videreutdanning, men fikk det dessverre ikke. Irriterer meg over kollegaer og venner som går rundt og baksnakker andre. Orker virkelig ikke slikt tull lenger. Og på en annen måte føler jeg at tiden går ifra meg... Angrer på at jeg ikke studerte da jeg var ung. Men, da hadde jeg jo all verdens tid. Dagens utblåsning!

Anonymkode: f69ca...37c

[Anonym bruker]

Ja, men da studerer du nå. Tre kolleger tok sykepleien etter 40.

Anonymkode: 9a515...b4a

[Anonym bruker]

Du kan jo ikke resignere så lett? I så fall har du kun deg selv å skylde på. Finn utdannelse som du har mulighet til å ta. Og si ifra til kollegaer som baksnakker. Fordelen med å være over 40 er at man tør å si ifra. 

Hilsen annen kvinne i 40-åra som også har fått friheten tilbake (og gjør noe med det!)

Anonymkode: d671b...224

[Anonym bruker]

Gjør noe med det. Du har mange år igjen i arbeidslivet. Studer! Ta den utdanningen du har lyst til. Er du født i 1978, vil pensjonsalderen din være 70 år og 10 måneder med den nye levealderjusterte pensjonsordning. 30 år er maaange år å være lei kollegaer.

Anonymkode: 9922f...856