Anonym bruker Skrevet 13. januar 2018 #1 Skrevet 13. januar 2018 Hvem er den tøffeste kvinnen du kjenner som du ser opp til og synes gjør en super jobb som mor? hvordan er hun? er hun ressursterk, eller bare veldig selvstendig? Hva er en "tøff og sterk" kvinne for deg? Anonymkode: 8b30a...0b5
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2018 #2 Skrevet 13. januar 2018 Moren min. Jeg kan seriøst ikke huske at hun noen gang har hevet stemmen mot oss, selvom vi var tre stk med temperament. Hun har vært mild og kjærlig med oss unger hele veien uten å la oss få viljen vår hele tiden eller akseptere frekk oppførsel. Nå jeg selv er mor til barn i barnesklealder er jeg virkelig imponert over den selvkontroll hun har utvist. Hun har også alltid evnet å finne ting i livet og hverdagen å kose seg med og utfordre seg selv med. I en alder av 80 år lærer hun seg stadig nye ting og tilpasser seg den moderne hverdag. Hun er absolutt den tøffeste kvinne jeg kjenner! Anonymkode: d118a...073
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2018 #3 Skrevet 13. januar 2018 En venninne av meg som er alenemor! Hun har veldig trang økonomi men gjør alt for sønnen sin. Hun har mye angst og kan sliten mye. Men setter alltid sønnen sin først. Anonymkode: 26c64...ccd
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2018 #4 Skrevet 13. januar 2018 Ha ha, jeg må si meg selv! 😄 Jeg får ofte høre det fra andre da, at jeg er så sterk og tøff. Jeg er alltid den som tåler alt, den som viser andre vei, den som tør å gå egne veier, den som alltid holder humøret oppe og den som alltid takler alle situasjoner. Jeg er født med sterk selvfølelse og selvtillit. Jeg jobber som leder og får utrolig mange hyggelige tilbakemeldinger både fra medarbeidere og min sjef. Jeg tror jeg blir sett på som sterk og tøff fordi jeg har sterke meninger, er ressurssterk, men aldri føler meg «truet» av andre. Tvert imot er jeg den som løfter andre, får de til å tro på seg selv og passer på dem som sliter. Håper det er mange kvinner der ute som har tro på seg selv! 😊 Anonymkode: c7de5...7de
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2018 #5 Skrevet 13. januar 2018 mammaen min <3 Anonymkode: f959c...1ae
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2018 #6 Skrevet 13. januar 2018 Min bestemor. Gift med en noksagt av en mann, med tre barn på 2,5 år og dårlig fysisk helse pga en hard barndom klarte hun å beholde barnetroen, aldri si noe vondt om noen og vise omsorg for både barn, barnebarn og oldebarn. Hun døde gammel og mett av dage 90 år gammel og jeg tenker ofte på hva hun ville gjort og sagt i forskjellige situasjoner. Anonymkode: 5ed65...9f4
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2018 #7 Skrevet 13. januar 2018 Meg selv. 😂 Alene med 3 barn, jobber 100%. har lært meg hvordan fikse det meste av forbruksdeler på bilen, så jeg fikser bile, huset, barna, penger, jobb, og har i tillegg to barn jeg er besøkshjem for. Ber om hjelp en gang i året kanskje. Men da er det feks bryllup, når jeg er veldig syk (type 40 i feber, så kan jeg spørre noen om å handle inn litt mat for meg) eller ting som 40-årslag og sånne ting. Kjenner ingen som er tøffere på den måten. Men mamma er også tøff. Hun hadde to barn og mann innlagt på sykehus med hjerteinfarkt, arbeidsulykke og svangerskapsforgiftning samtidig og sjonglerte mellom alle 3 og var beinhard til alle var hjemme og friske igjen. Da knakk hun sammen. Anonymkode: 025d3...a48
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2018 #8 Skrevet 13. januar 2018 Oldemoren min! Makan til kvinnfolk. 17 år gammel møtte hun min oldefar som var nyutdannet politi. De fikk tre barn (en sønn og tvillingjenter) helt i starten av krigen. Oldefar ble tatt til fange av tyskerne pga ulovlig distribusjon av aviser og satt inne på Grini. Hun holdt hus og hjem i orden samtidig som hun skjulte en jødisk familie i kjelleren i huset dems. Levde mer eller mindre på knapper og glansbilder hele gjengen helt til krigen var over og hun startet en mobil kiosk. Den gikk som bare det og hun var svært populær i byen. Kjøpte et stort fint hus modt i byen der hun fortsatte med kiosken sin. Oldefar døde på 70 tallet, hun levde til hun var nesten 100. Alltid i godt humør, alltid varm, elsket Elvis, elsket å spille gitar. Røkte pipe dagen lang og var stor tilhenger av harryhandel i Sverige på sine eldre dager. En detalj jeg glemte er at hun sydde sin egen brudekjole av fallskjermstoff. Den nydligste brudekjolen jeg har sett. Dessverre er den borte. Anonymkode: 32b50...e6b
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2018 #9 Skrevet 13. januar 2018 Det må være bestemoren min som oppdro 8 barn til å bli flotte mennesker. Hun var alene perider under krigen siden bestefaren min deltok - og hjalp til og med til i bakgrunnen (vet ikke helt hva hun drev med, men hun hjalp iallefall jøder, skulte og ga de mat). Hun mistet også ett av barna sine under krigen, han døde av sykdom. Hun var veldig klok og utrolig snill med alle. Fikk dessverre ikke oppleve henne selv siden hun døde da jeg var 1 år, men har hørt masse om henne. Anonymkode: 52be6...8b9
Twintipp Skrevet 13. januar 2018 #10 Skrevet 13. januar 2018 Moren min. Ufattelig sterk mentalt sett, evnen til å «se» alle rundt seg, var en som alle likte og ville være med, utrolig klok og «visste alt», lyste opp rommet, oppdro min søster og meg omtrent alene samtidig som hun jobbet fullt, hadde et stort hus alene og var lagleder for oss. Alle vennene våre ville være hos oss, alle var velkomne og det fantes alltid brødskiver og sengetøy nok til alle. Hun var unik! Jeg har aldri møtt en kvinne lik henne.., og hun er dypt dypt savnet💔
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2018 #11 Skrevet 13. januar 2018 6 timer siden, Anonym bruker skrev: Ha ha, jeg må si meg selv! 😄 Jeg får ofte høre det fra andre da, at jeg er så sterk og tøff. Jeg er alltid den som tåler alt, den som viser andre vei, den som tør å gå egne veier, den som alltid holder humøret oppe og den som alltid takler alle situasjoner. Jeg er født med sterk selvfølelse og selvtillit. Jeg jobber som leder og får utrolig mange hyggelige tilbakemeldinger både fra medarbeidere og min sjef. Jeg tror jeg blir sett på som sterk og tøff fordi jeg har sterke meninger, er ressurssterk, men aldri føler meg «truet» av andre. Tvert imot er jeg den som løfter andre, får de til å tro på seg selv og passer på dem som sliter. Håper det er mange kvinner der ute som har tro på seg selv! 😊 Anonymkode: c7de5...7de Meg selv, av samme grunner som du nevner her, og fordi jeg har møtt helt enormt mye motstand i livet; men likevel er glad, i godt humør og sprer kjærlighet og glede til andre. Jeg jobber ikke som leder, men i et kunstnerisk yrke. Og der får jeg mange muligheter til menneskemøter som bekrefter at jeg gir andre noe som hjelper dem. Det er en stor glede å vite at man har fått lov å bety noe i andres liv. Anonymkode: 6bb77...6ce
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2018 #12 Skrevet 13. januar 2018 Bestemor. Hun har måtte takle alkoholisert far, og (ugift) alenemor tilværelse på 50-tallet. Måtte til slutt flytte på tvers av landet, bort fra all familie, med barnet. Tar av meg hatten for de utfordringene hun har stått støtt i. Vi i vår generasjon klarer nok ikke å forestille oss dette. (Nå flyr jo folk på nav, og føler seg berettiget over en lav sko. Den gangen måtte man bare jobbe, med babyen på ryggen, ellers havnet man på gata. Og stigmatiseringen som alenemor var grusom. Men hun brettet opp armene og sto i det 💪🏼) Anonymkode: 95b25...eda
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2018 #13 Skrevet 13. januar 2018 59 minutter siden, Anonym bruker skrev: Bestemor. Hun har måtte takle alkoholisert far, og (ugift) alenemor tilværelse på 50-tallet. Måtte til slutt flytte på tvers av landet, bort fra all familie, med barnet. Tar av meg hatten for de utfordringene hun har stått støtt i. Vi i vår generasjon klarer nok ikke å forestille oss dette. (Nå flyr jo folk på nav, og føler seg berettiget over en lav sko. Den gangen måtte man bare jobbe, med babyen på ryggen, ellers havnet man på gata. Og stigmatiseringen som alenemor var grusom. Men hun brettet opp armene og sto i det 💪🏼) Anonymkode: 95b25...eda Er mest imponert over at hun greide å jobbe med oppbrettede armer. Høres upraktisk ut. Anonymkode: 6bb77...6ce
Anonym bruker Skrevet 13. januar 2018 #14 Skrevet 13. januar 2018 Svigermor. Hun vokste opp uten mor, moren hennes døde før svigermor fylte 1 år. Svigermor lærte likevel alle slags arbeider i hus og hjem, takket være sin flotte far og hans søstre og tanter. Svigermor ble en meget sterk kvinne som ikke var redd for å gjøre tungt arbeid. Hun giftet seg med svigerfar og fikk med årene lære at hun hadde giftet seg med en hardt arbeidende, men vrang mann. Likevel holdt hun ut, avsides, uten annet kjøretøy enn sykkel og spark. Bad og toalett fikk de ikke i hus før rundt 1980. Nå er de begge døde. Svigerfar døde først, og da, endelig, kunne hun legge fra seg ansvaret. Da var passert 90 år. Det gikk ikke så lenge før også hun la inn årene og døde. Svigermor var litt sladrete, men en fantastisk snill kvinne som alltid strakk seg til det ytterste for å legge til rette for andre. Sin mann, sin sønn og til slutt også for meg. Anonymkode: fc39a...980
Anonym bruker Skrevet 14. januar 2018 #15 Skrevet 14. januar 2018 6 timer siden, Anonym bruker skrev: Er mest imponert over at hun greide å jobbe med oppbrettede armer. Høres upraktisk ut. Anonymkode: 6bb77...6ce Jeg sa jo at hun var helt rå... 😏😉 Men spøk til alvor, ifg kommentar fra språkrådet så er det ikke nødvendigvis helt feil formulert. -For jeg antar at din forsøk på sarkasme i ditt vikariat som språkpoliti handler om "å brette opp armene" formuleringen, sant?! Får lese seg opp da...er så flaut å forsøke å være tøff når en bommer litt. " Mange vil riste på hodet om man skriver «brette opp armene». En bør skrive ermene. En bør også bruke erme i uttrykk som «å riste noe ut av ermet» og «ha et ess i ermet». En annen sak er at mange bruker arm om begge deler og faktisk ikke har ordet erme i sitt vokabular. De vil naturlig si «brette opp armene». Dialektalt er det altså ikke nødvendigvis galt. Ellers har vi uttrykket «å brette [skjorta] opp på armene», som ikke kan være feil. På nynorsk kan det også hete ei erm, som er eldgammelt, med formene ermane eller ermene i flertall." Anonymkode: 95b25...eda
Anonym bruker Skrevet 14. januar 2018 #16 Skrevet 14. januar 2018 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg sa jo at hun var helt rå... 😏😉 Men spøk til alvor, ifg kommentar fra språkrådet så er det ikke nødvendigvis helt feil formulert. -For jeg antar at din forsøk på sarkasme i ditt vikariat som språkpoliti handler om "å brette opp armene" formuleringen, sant?! Får lese seg opp da...er så flaut å forsøke å være tøff når en bommer litt. " Mange vil riste på hodet om man skriver «brette opp armene». En bør skrive ermene. En bør også bruke erme i uttrykk som «å riste noe ut av ermet» og «ha et ess i ermet». En annen sak er at mange bruker arm om begge deler og faktisk ikke har ordet erme i sitt vokabular. De vil naturlig si «brette opp armene». Dialektalt er det altså ikke nødvendigvis galt. Ellers har vi uttrykket «å brette [skjorta] opp på armene», som ikke kan være feil. På nynorsk kan det også hete ei erm, som er eldgammelt, med formene ermane eller ermene i flertall." Anonymkode: 95b25...eda Takk for interessant språkartikkel 😊 Anonymkode: 6bb77...6ce
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå