Jeg hater mi tante.

[Anonym bruker]

Jeg mistet min far da jeg var veldig liten.

Da kom mi tante på banen, hun var jo utdannet spesial pedagog. I utgangspunktet var nok hennes intensjoner bra, men utviklingen gikk dårlig.

Hun fikk det for seg å være den som tok vare på min psykiske helse. Jeg følte at jeg var en forsøkskanin for henne. Alt skulle bli overanalysert. Hun tvang meg til å fortelle om mine ønsker, mine følelser. Hun presset meg og virket ikke lykkelig før jeg begynte å gråte. Det var hennes ting, jeg måtte gråte. Hun fortalte forferdelige historier om barnemishandling. Jeg ble aldri mishandlet. Men hun fikk meg til å gråte. Jeg er en av dem som husker drømmer tydelig. De drømmene ville hun ha innsyn i. Mine drømmer. Jeg måtte skrive dem ned og gi til henne.

Jeg hatet å besøke henne. Jeg visste at på ett punkt måtte jeg gå inn på ett rom med henne og vi skulle snakke. Manipulering. Jeg måtte gråte før jeg fikk dra derfra. Jeg orker fremdeles ikke å ha noe kontakt med henne.

Anonymkode: 2f3c7...43b

[Anonym bruker]

Dessverre er det noen som går gjennom lange utdanninger uten å faktisk forstå det de lærer...

Høres ille ut hvordan hun holdt på. Hvis hun fremdeles jobber så er det nesten så arb.giver burde vært varslet og bedt om å følge litt med.

Synes det er helt greit at du holder avstand fra en slik person.

Om du sliter mye med dette, få hjelp av en god fagperson til å bearbeide det du opplevde.

Anonymkode: 40423...75c