Tanker rundt abort... Kaos i hodet..

[Anonym bruker]

Er gastric sleeve-operert for 4 måneder siden og er gravid til tross for prevensjon.. Ikke noe ønskelig situasjon å være i da kroppen er i en «sultfase» og vekten går radig nedover.. Sliter med lavt blodtrykk og har såpass blodtrykksfall at jeg besvimer om jeg reiser meg fort opp. 

I mitt forrige svangerskap (i 2014) hadde jeg hyperemesis fra uke 4, fikk svangerskapsforgiftning og lå på sykehuset i mange uker før fødselen tilslutt ble satt igang.. Må fremdeles gå til kontroll av leververdier en gang i halvåret. Jeg fikk også fødselsdepresjon som jeg slet med frem til datteren min rundet 2 år.. Bestemte meg derfor for at jeg absolutt ikke ønsker meg et barn til... 

Forholdet mellom meg og samboeren min er  heller ikke det beste. Vi har vokst mer og mer fra hverandre siden datteren vår kom. Vi sover ikke på samme rom, har ingen felles interesser eller venner og gjør ingen ting sammen.. Det få gangene vi er intime består det av en «kjappis» hvor kun en av oss får noe ut av det (frem til sist gang tydeligvis)... De eneste gangene vi egentlig er med hverandre er når vi er på ferie.. Han er en fantastisk fyr som stiller opp for både meg og datteren vår på strak arm om vi ber om det. Men romantikken og kjærligheten er død og har vist seg umulig å gjennopplive gang på gang.. Jeg tror nok at vi ville vært helt enige om å avsluttet ting om vi ikke hadde datteren vår. Pr. nå er vi inne i en diskuter avslutning av forholdet - innse hvor mye jobb det er - bli enige om å prøve å få ting bedre - situasjon.. Ting blir aldri bedre. 

Vi var på ferie i desember hvor det ble en barnefri kveld med mine venner og alkohol. Jeg som da ikke hadde drukket siden før operasjonen ble først - og mest full. Min samboer så sitt snitt i å få seg noe. Han sier han brukte kondom men spira satt nå uansett.. Jeg var så full at jeg husker ikke å ha gått å lagt meg engang. 

For å legge på enda mer så møtte jeg en mann i ferien som jeg ble enormt betatt av.. Vi satt våkne hele natten og pratet om alt og ingenting mens de andre sov. Nå klarer jeg ikke slutte å tenke på han.. Om det er fordi han ga meg så mye oppmerksomhet eller hormonene som spiller meg et puss eller ekte følelser vet jeg ikke. Men det er utrolig ubehagelig å føle det slik. Jeg får fryktelig dårlig samvittighet ovenfor samboeren min, selvom jeg vet jeg ikke kan styre følelsene mine.. For meg er dette en stor rød varselblink. For om jeg faktisk har følelser for en annen er det ikke håp for en fremtid med samboeren min.. 

Imorgen skal jeg til fastlegen for å diskutere abort.. Jeg har absolutt ingen plager så langt annet enn litt «voksesmerter». Er i uke 7 nå og tenker mer og mer på datteren min.. Skal jeg frata henne å få et småsøsken fordi det passer meg dårlig å få barn nå..? Jeg kan nok klare å være alene med to barn rent økonomisk. Men jeg er så redd for å gå inn i nok en depresjon.. 

Samboer har sagt at det er min kropp og at det er jeg som må ta den endelige avgjørelsen. Men han har gitt uttryk for at et barn til ikke passer optimalt mtp. situasjonen vår og den usikkerheten på om forholdet varer.. 

Jeg klarer ikke se for meg en fremtid som tobarnsmor slik ting er nå. Men det kan jo endre seg de neste 9 månedene.. Jeg er så enormt redd for å angre. På å føle at jeg har fratatt mitt eget barn retten til å leve..

Føler meg så langt nede og har ingen - hverken venner eller familie jeg kan snakke med om dette.... 

 

Anonymkode: 6841f...c6c

[Anonym bruker]

Det er bare 7 mnd igjen... ikke 9

Anonymkode: 08e72...39e

[Anonym bruker]

Du må tenke på din egen helse først og fremst. Det med depresjon som du nevner, kan du uansett få hjelp for. Du er klar over at du er i faresonen og kan derfor forebygge.

Men tenk over om kroppen din takler en graviditet til? Og om du ønsker å være alenemor ? Ect.

Alle klarer ting de må, men til hvilken pris? 

Ring amathea  lykke til med valget .

Anonymkode: 05326...0bc

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt abort

Anonymkode: c2739...50c

[Anonym bruker]

I den situasjonen ville jeg tatt abort. Du er nettopp operert og skal ikke være gravid nå mtp helsa. Slik jeg ser det kan det være direkte skadelig for deg å være gravid og føde i din situasjon mtp tidligere historikk, nyoperert og fødselsdepresjon. Samtidig burde dere jobbe med forholdet først. Et nytt barn gjør ingenting godt for et forhold! 

Hadde du vært bestemt på at du ville ha et barn i fremtiden, men bare ikke nå, så ville jeg kanskje sagt gå for det.. Men når dette ikke er en ønsket situasjon på noen plan så burde du heller tenke på helsa di før du eventuelt begynner å tenke på et barn til.  

Anonymkode: 23a2b...39f

[Anonym bruker]

Fakta er at du har en baby i magen. Din lille baby. Bare så du er klar over det, Det er ikke en dings eller et apparat. Det er en liten menneskebaby. 

I fremtiden: Ikke ha sex om du ikke er klar for barn. Enkelt og greit. Så slipper det å gå utover uskyldige barn.

Anonymkode: 0c17a...cb8

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ville tatt abort

Anonymkode: c2739...50c

Samme her, dette høres ikke bra ut.

Anonymkode: f1b9e...673

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Fakta er at du har en baby i magen. Din lille baby. Bare så du er klar over det, Det er ikke en dings eller et apparat. Det er en liten menneskebaby. 

I fremtiden: Ikke ha sex om du ikke er klar for barn. Enkelt og greit. Så slipper det å gå utover uskyldige barn.

Anonymkode: 0c17a...cb8

Men dette er altså ikke et barn. Det er et embryo; et potensielt barn. Men et barn er det ikke.

Anonymkode: f1b9e...673

[Anonym bruker]

Jeg ville tatt abort. Det er fint med søsken men å være alene med to barn som det ligger i kortene for deg er en travel og altoppslukende oppgave. Når din fysiske og psykiske helse på toppen av det hele ikke er optimal ville jeg ikke vært i tvil. Jeg tok abort da jeg ble gravid veldig tidlig i forholdet med han som idag er min mann. Men han var ikke klar og i en uavklart situasjon da. Idag har vi to barn og lever sammen så det var verdt det for meg. Lykke til med avgjørelsen! 

Anonymkode: 83f1e...911

[Anonym bruker]

Her ville jeg tatt abort. Barnet ditt kan få søsken siden. Jeg vet det er ett forferdelig vanskelig valg å ta, har selv tatt abort. Men jeg lever godt med det valget nå.

Anonymkode: b75ec...dec

[Anonym bruker]

I ditt tilfelle ville jeg tatt abort, HI. Årsaken til det er operasjonen du har vært gjennom og din egen helse. Det er ikke heldig for kroppen din å gjennomføre et svangerskap nå, hvis du blir like dårlig som i forrige svangerskap så risikerer du å bli veldig mye sykere, og det kan jo også gå utover fosteret fordi kroppen din denne gang på forhånd er presset så hardt som den er nå etter operasjonen. Det ernæringsmessige i dette er også en sak, både for deg og fosteret.

Du sier at du lurer på om du kan "ta fra" datteren din muligheten til et søsken. Men du tar ikke fra henne et søsken, du velger i så fall bare å ikke gi henne et søsken, i hvert fall ikke nå. Det er en forskjell på det, og jeg synes det er viktig.

Du har først og fremst ansvar for det barnet du allerede har. Det å gå gjennom et svangerskap nå slik situasjonen din er kan gjøre at du blir sykere, ikke bare under svangerskapet, men også etterpå. Om du blir sengeliggende og kanskje også får en langvarig depresjon etter dette så vil jo det også "ta fra" datteren din noe viktig.

Anbefalingene etter en slik operasjon som du har hatt er å ikke bli gravid på minst et år, helst ikke før det er gått to år, bl.a. pga. faren du er i nå for underernæring (da kan du tenke deg at det kan bli katastrofalt for din kropp om du nå i tillegg får hyperemesis). De mener også at man bør ha vært vektstabil minst seks måneder. I tillegg til at du kan risikerer å bli veldig syk selv, så risikerer du å gjøre slik at operasjonen din ikke blir vellykket. Det å ta en så stor risiko med egen helse mener jeg du ikke kan gjøre mot deg selv! Hverken mot deg selv eller din datter! Ditt hovedansvar er, som tidligere sagt, for det barnet du har fra før og deg selv.

Så kommer selvfølgelig all annen usikkerhet i livet ditt som du snakker om, men det synes jeg er mindre viktig akkurat i denne avgjørelsen, fordi helsen din er det absolutt viktigste nå, både for deg og din datter. Helsemessig er det ikke noe som tilsier at du bør gå gjennom et svangerskap nå, det kan til og med være farlig for deg og fosteret. Slik jeg ser det har du ikke et reelt valg om å beholde, fordi du da setter helsen din i for stor risiko.

Bra du har en legetime slik at du får snakket med fagpersoner om dette. Ta gjerne også kontakt med den legen som opererte deg og snakk med denne.

Ta vare på deg selv fremover!

Anonymkode: 141b4...855

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men dette er altså ikke et barn. Det er et embryo; et potensielt barn. Men et barn er det ikke.

Anonymkode: f1b9e...673

Jo, det er et barn.

Anonymkode: 2290c...e47

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo, det er et barn.

Anonymkode: 2290c...e47

Det er et definisjonsspørsmål, og din definisjon er faktisk ikke den tellende hverken medisinsk eller juridisk.

At du føler det slik, det er du i din fulle rett til å gjøre. Men forsøk å ikke være så fanatisk påståelig at du overser at det er tilfeller hvor det er langt mer ansvarlig og moralsk og riktig for alle at det blir tatt abort.

Anonymkode: 141b4...855

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jo, det er et barn.

Anonymkode: 2290c...e47

Du FØLER det sånn, men du kan ikke kalle et embryo et barn, det har ikke blitt et barn enda.

Anonymkode: c7220...517

[Anonym bruker]

Jeg vil si det er veldig uannsvarlig om du beholder.

Du kan i verste fall frata barnet du har moren hennes.

Anonymkode: dc41e...399

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jo, det er et barn.

Anonymkode: 2290c...e47

Klart det er et barn!!! Det vokser og lever. 

Anonymkode: 6a746...717

[Anonym bruker]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Klart det er et barn!!! Det vokser og lever. 

Anonymkode: 6a746...717

Et barn ja. Alt begynner en plass uansett hvor lite det er nå. Les :

I svangerskapsuke 7 begynner halsen og ansiktet til foster å formes. Hjertet er nå ferdig dannet med skillevegger. Embryoets føtter er 2 mm lange. Skjellettet, kraniet, nyrer og blodstrøm utvikles. Bruskceller dannes om til benceller. Musklene utvikles. 
Barnet kan allerede nå reagere på berøring. Det kjenner at du stryker hendene over magen.

Anonymkode: 08e72...39e

[SaraAndersen]

Her er det ikke noe poeng i å høre på hva andre vil. Still deg spørsmålet; tar jeg abort. Vil jeg hate meg selv om 10 år?

Du kan også svare fortest mulig, vil jeg ta abort? Det svaret du får først med magafølelsen er nok svaret du burde gå for.

[Anonym bruker]

Barn eller embryo. Jeg syns faktisk at man har et ansvar for hvilke omstendigheter et barn har når det kommer inn i verden også. Det høres ut som en slitsom hverdag for voksne og barn, jeg syns at det er bare du som kan vite hva du orker å stå i. Dersom du får et barn du ikke orker å ta deg av pga depresjon og er avhengig av en mann du egentlig ikke vil være sammen med, samtidig som du skal faktisk være mor for barnet du allerede har. 

Anonymkode: 4272e...a11

[Anonym bruker]

Ikke ta denne avgjørelsen helt alene. Snakk med noen. Amatea, fastlegen, noen du har full tillit til. Du trenger perspektiver og å se situasjonen fra alle sider. 

Da vil du etterpå kjenne at beslutningen du nå til slutt tar var god og riktig for deg. 

Mange varme tanker 

Anonymkode: 10cda...27d

[Anonym bruker]

Jeg er i utgangspunktet imot abort, men du har jo store utfordringer. Viktig å snakke med både fagfolk og gjerne en fornuftig venn... Ta deg tid til å tenke deg om. Lykke til! 

Anonymkode: 084b2...b4f

[Anonym bruker]

Får mageboern alt sånn trenger.? 

Hvis du er nyoperert og raser ned i vekt Ser jeg kanskje før meg at det ikke er helt heldig. For god fosterutvikling. 

 

Tror du bør snakke med lege før å finne ut om svangerskapet er forenelig med god helse før deg og embryoer.

Ingen vits i å banke deg selv mentalt opp før å fjerne det. Hvis svangerskapet ikke bør gjennomføres av medisinske grunner.

Anonymkode: 836c1...20b

[Kaffekjerring]

Jeg var sleeve-operert for to og et halvt år siden og oppdaget at jeg var gravid etter 6 måneder. Jeg tok kontakt med sykehuset jeg var operert hos for å fortelle og forhøre meg og etterpå ringte jeg til legen for å få en tidlig svangerskapskontroll. Det de sa på sykehuset er jo at det er en risikosport, men mest sannsynlig så går det bra. Det er en risiko for at babyen ikke får nok næring, men samtidig så spiser du så "rett" nå at babyen tar det den trenger først og så blir resten igjen til deg. Jeg spiste innenfor annenhver time i svangerskapet mitt, jeg fullførte og beholdt. Jenta som kom ut var akkurat passe og jeg fikk mye god oppfølging med ekstra ultralyder andre halvdelen. Det var ikke noen spesielt store vekstavvik da. Jeg fortsatte jo å gå nedover og det likte ikke jordmor helt, men samtidig så skjønte hun jo hvorfor.

Det er ingen heldig situasjon og jeg kan naturlig nok ikke anbefale deg noenting. Jeg ser begge sider og er det abort du går for så skjønner jeg det. Jeg kan bare si hvordan det gikk for meg og heldigvis så gikk det bra. Ingen ønskesituasjon for noen, men så var det nå sånn. Vi skulle jo ikke ha flere vi...:)