Anonym bruker Skrevet 11. januar 2018 #1 Skrevet 11. januar 2018 Dette er skikkelig sårt for meg. Ønsker meg såå nr 3, og har vært hos gyn for sjekk. Hun sa vi ikke kunne vente altfor lenge om vi ønsket en til (antall egg igjen) Mannen tenker bare på alt d praktiske.. at vi ikke har nok soverom, plass i bil osv osv,,,logistikk.. Jeg er knust og klarer ikke legge d fra meg. Flere som har vært uenige med mannen ang antall og hvordan gikk det? Blir så motløs... skal jeg angre resten av livet da- går jo så klart ikke fra han, men hva gjør vi :-( Anonymkode: 24bd2...766
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2018 #2 Skrevet 11. januar 2018 Det eneste du kan gjøre er faktisk å ta tiden til hjelp. Skjønner jo at du ikke har så god tid, men å presse mannen din til å få et barn til før han er klar over det kan være ødeleggende for forholdet deres. Forhåpentligvis får du han på gli etter hvert, ved å snakke om det og fortelle dine ønsker uten å presse han. Anonymkode: 70003...a2c
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2018 #3 Skrevet 11. januar 2018 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Det eneste du kan gjøre er faktisk å ta tiden til hjelp. Skjønner jo at du ikke har så god tid, men å presse mannen din til å få et barn til før han er klar over det kan være ødeleggende for forholdet deres. Forhåpentligvis får du han på gli etter hvert, ved å snakke om det og fortelle dine ønsker uten å presse han. Anonymkode: 70003...a2c Takk. Han sier at d ikke er helt fjernt for han.. men at han vil ha alt på stell først. Mener at alt aldri blir d jeg da.. Med hus osv osv. At livet er en prosess...en vei som blir til mens man går. Jobb. økonomi osv har vi- ifl han kan vi vente.. men det kan ta opp til ett år å bli gravid, om jeg i d hele tatt blir det.. Anonymkode: 24bd2...766
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2018 #4 Skrevet 11. januar 2018 Gjør det jeg har gjort. Gi han tid. Ikke snakk om barnet. Gi bruk prevensjon,la han ta seg av det. Ja,og gjør deg selv sexy! Det hjalp meg på vei! Midt i en mørk vinternatt med lyset av,hørte jeg en mannestemme "kanskje vi skal prøve oss på tredjemann. Vi ka. Jo starte nå!" ;-) Tredjemann satt på første forsøk,forøvrig! Han er prikklik faren sin og tar hedersplass i storsenga mens faren sover i det andre rommet! :-D Anonymkode: 40be6...49f
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2018 #5 Skrevet 11. januar 2018 Menn tenker med hjernen og kvinner med hjertet når det kommer til familie. Derfor er det viktig å høre på hverandre i situasjoner som dette. Han trenger plass og bil og dette på stell, så da må dere ordne det da. Du mener det ikke er så viktig, men for han er det jo det. Jeg har 3 og det er ikke sånn at alt ordner seg av seg selv. Det er lurt å planlegge så alt er klart før nr 3 kommer. Etter nr 3 tar det noen år før man får tid til å bygge ut hus eller hva man skal gjøre. Praktisk først, hjertet etterpå Anonymkode: 75ddd...727
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2018 #6 Skrevet 11. januar 2018 Jeg forstår mannen din godt med tanke på nok rom. Kan dere ikke kjøpe et større hus først? Det vil sikkert hjelpe godt på vei. Burde ikke være et problem om økonomien er der? Jeg kunne også tenke meg et tredje barn. Men vi har ikke plass. Så det blir ikke aktuelt nå. Forhåpentligvis senere. Når ting er på plass. Anonymkode: bca19...f36
Anonym bruker Skrevet 11. januar 2018 #7 Skrevet 11. januar 2018 24 minutter siden, Anonym bruker skrev: Gjør det jeg har gjort. Gi han tid. Ikke snakk om barnet. Gi bruk prevensjon,la han ta seg av det. Ja,og gjør deg selv sexy! Det hjalp meg på vei! Midt i en mørk vinternatt med lyset av,hørte jeg en mannestemme "kanskje vi skal prøve oss på tredjemann. Vi ka. Jo starte nå!" ;-) Tredjemann satt på første forsøk,forøvrig! Han er prikklik faren sin og tar hedersplass i storsenga mens faren sover i det andre rommet! :-D Anonymkode: 40be6...49f Takk for tips og solskinnshistorie Hvorfor skal alle ting være på stell lissom...de blir jo aldri det ... Mente du ikke bruke prevensjon?😄 Anonymkode: 24bd2...766
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2018 #8 Skrevet 12. januar 2018 Hvorfor mååå du ha et barn til? Jeg fikk beskjed av legen at jeg måtte gi meg etter 2. Pga alvorlig svangerskapsforgiftning begge gangene. Jeg fikk en sorg. Og da minstemann fylte 1 år, gikk Det opp for meg at vi aldri skal ha babyperioden igjen. Det var en sorg som jeg måtte komme over. Nå er minste 1.5 år, og nå gleder jeg meg over at barna vokser og blir større Kanskje du sliter med å godta at et kapittel er avsluttet? Vi er 4 stk, men har bare 2 soverom. Ett mareritt. Har råd til å flytte, men det ønsker vi ikke. Anonymkode: f81ce...409
Pobie Skrevet 12. januar 2018 #9 Skrevet 12. januar 2018 Man må noen ganger ta til takke med litt færre barn enn man hadde tenkt. Mannen her vil ha to, jeg er åpen for nr 3, men siden mannen ikke vil ha flere er jeg forberedt på at det ikke blir flere. Hva gir 3 barn deg som du ikke får fra 2? Hvorfor ikke fokusere fullt og helt på de to du har? Høres ut som mannen din tenker med hodet og du tenker med hjertet. Noen ganger må man gi slipp på noe man har lyst på og tenke på hva som er smart og praktisk.
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2018 #10 Skrevet 12. januar 2018 Fikk han på gli, jeg. Han hadde nok egentlig lyst også, men syntes det hørtes overveldende ut. Satt opp en "for og imot" - liste. Lave fødselstall i Norge var faktisk det som vant han over, av alle rare ting. Praktisk så har vi nok soverom og greie, fleksible jobber, så er ikke noen åpenbare utfordringer der. Ungene vi har utvikler seg helt normalt, er ett og fem nå. Baby kommer til sommeren. Lykke til med valget og ikke mas for mye. Da går de i vranglås. Anonymkode: af77c...e5e
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2018 #11 Skrevet 12. januar 2018 Føler på det samme. Vi har 1, og mannen er skeptisk til nr 2 av praktiske hensyn. Men han er på gli. Jeg har jo veldig lyst på 3, men det er ikke sikkert når eventuelt nr 2 er kommet så får la være å mase på kr 3 nå. Han sa når han kom på gli med nr 2 at " 3 er helt uaktuelt". Men, jeg forstår veldig godt følelsen. Når han sa dette med nr 2 og at han var usikker ble jeg sjokkert, lei meg og usikker. Det var skikkelig vondt. Jeg visste jo jeg hadde funnet en mann som ville ha barn, men jeg hadde aldri tenkt på å finne ut av hvorvidt han ville ha flere barn. Anonymkode: 9eb08...0c9
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2018 #12 Skrevet 12. januar 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Fikk han på gli, jeg. Han hadde nok egentlig lyst også, men syntes det hørtes overveldende ut. Satt opp en "for og imot" - liste. Lave fødselstall i Norge var faktisk det som vant han over, av alle rare ting. Praktisk så har vi nok soverom og greie, fleksible jobber, så er ikke noen åpenbare utfordringer der. Ungene vi har utvikler seg helt normalt, er ett og fem nå. Baby kommer til sommeren. Lykke til med valget og ikke mas for mye. Da går de i vranglås. Anonymkode: af77c...e5e Takk for råd og erfaring. Føler en så stor sorg. Veier fram og tilbake hele tida, men klarer ikke legge fra meg nr 3 selvom d blir aldri så slitsomt. Føler at jeg tar fra barna et søsken... alltid sett for meg 3. Hi Anonymkode: 24bd2...766
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2018 #13 Skrevet 12. januar 2018 8 timer siden, Anonym bruker skrev: Takk for tips og solskinnshistorie Hvorfor skal alle ting være på stell lissom...de blir jo aldri det ... Mente du ikke bruke prevensjon?😄 Anonymkode: 24bd2...766 Jeg tok pause fra ppiller og han tok seg av prevensjon en periode. Sorry for type feil! Anonymkode: 40be6...49f
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2018 #14 Skrevet 12. januar 2018 2 timer siden, Anonym bruker skrev: Føler på det samme. Vi har 1, og mannen er skeptisk til nr 2 av praktiske hensyn. Men han er på gli. Jeg har jo veldig lyst på 3, men det er ikke sikkert når eventuelt nr 2 er kommet så får la være å mase på kr 3 nå. Han sa når han kom på gli med nr 2 at " 3 er helt uaktuelt". Men, jeg forstår veldig godt følelsen. Når han sa dette med nr 2 og at han var usikker ble jeg sjokkert, lei meg og usikker. Det var skikkelig vondt. Jeg visste jo jeg hadde funnet en mann som ville ha barn, men jeg hadde aldri tenkt på å finne ut av hvorvidt han ville ha flere barn. Anonymkode: 9eb08...0c9 Nei jeg spurte jo ikke om dette da vi ble sammen. Visste bare at vi begge ville ha barn og ble ganske fort gravid med nr 1. Ville gjerne ha to ganske tett, og de har stor glede av hverandre. La litt fra meg nr 3 da de to var helt små og syns det var mer enn nok. Men nå går alt så fint og jeg drømmer bare om den lille flokken igjen. At de to ikke har bare hverandre. Han mener logistikk osv ikke går med tre. Jeg er lei av hele karusellen og man velger selv om man vil være med på den, med alt av aktiviteter osv. Alt skal være så stress idag og barna skal være med på alt... Jeg er knust nå, etter diskusjonen igår og går bare med en stor sorg... HI Anonymkode: 24bd2...766
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2018 #15 Skrevet 12. januar 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Jeg tok pause fra ppiller og han tok seg av prevensjon en periode. Sorry for type feil! Anonymkode: 40be6...49f Aha det var lurt Anonymkode: 24bd2...766
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2018 #16 Skrevet 12. januar 2018 5 timer siden, Pobie skrev: Man må noen ganger ta til takke med litt færre barn enn man hadde tenkt. Mannen her vil ha to, jeg er åpen for nr 3, men siden mannen ikke vil ha flere er jeg forberedt på at det ikke blir flere. Hva gir 3 barn deg som du ikke får fra 2? Hvorfor ikke fokusere fullt og helt på de to du har? Høres ut som mannen din tenker med hodet og du tenker med hjertet. Noen ganger må man gi slipp på noe man har lyst på og tenke på hva som er smart og praktisk. Jeg klarer ikke tenke sånn. Dette er en veldig stor avgjørelse, og skjer det ikke noe snart, så skjer det aldri. Sikkert dumt av meg og det blir sikkert sykt mye jobb osv... men klarer ikke glemme det. Er redd jeg skal angre på det hele livet,,, HI Anonymkode: 24bd2...766
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2018 #17 Skrevet 12. januar 2018 7 timer siden, Anonym bruker skrev: Hvorfor mååå du ha et barn til? Jeg fikk beskjed av legen at jeg måtte gi meg etter 2. Pga alvorlig svangerskapsforgiftning begge gangene. Jeg fikk en sorg. Og da minstemann fylte 1 år, gikk Det opp for meg at vi aldri skal ha babyperioden igjen. Det var en sorg som jeg måtte komme over. Nå er minste 1.5 år, og nå gleder jeg meg over at barna vokser og blir større Kanskje du sliter med å godta at et kapittel er avsluttet? Vi er 4 stk, men har bare 2 soverom. Ett mareritt. Har råd til å flytte, men det ønsker vi ikke. Anonymkode: f81ce...409 Men da har du fått en medisinsk grunn, at du ikke kan... da hadde jeg nok klart å slå meg til ro med det. Noe annet ville vært dumhet, men klarer ikke legge fra meg ønsket om 3, som alltid har vært der.. Hvorfor er det jeg som skal gi meg... praktiske ting løser seg alltid. Anonymkode: 24bd2...766
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2018 #18 Skrevet 12. januar 2018 Stakkars mannen din. Han må velge mellom to onder. Dårlig ekteskap eller et er barn han ikke ønsker. Å få barn under slike omstendigheter er nok første spikeren i kista. Anonymkode: 99239...2d5
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2018 #19 Skrevet 12. januar 2018 9 timer siden, Anonym bruker skrev: Jeg forstår mannen din godt med tanke på nok rom. Kan dere ikke kjøpe et større hus først? Det vil sikkert hjelpe godt på vei. Burde ikke være et problem om økonomien er der? Jeg kunne også tenke meg et tredje barn. Men vi har ikke plass. Så det blir ikke aktuelt nå. Forhåpentligvis senere. Når ting er på plass. Anonymkode: bca19...f36 Mannen sier kanskje senere, men nå er jeg 37 og fått beskjed at jeg ikke kan vente, så vi må finne en løsning.. Vi mangler et soverom i huset pr idag, men det ordner seg jo.. vil ikke flytte pga det.. får vi bygge et soverom isteden da. Har ikke fantastisk økonomi, men helt vanlig... 1,1 tilsammen i året. HI Anonymkode: 24bd2...766
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2018 #20 Skrevet 12. januar 2018 1 minutt siden, Anonym bruker skrev: Stakkars mannen din. Han må velge mellom to onder. Dårlig ekteskap eller et er barn han ikke ønsker. Å få barn under slike omstendigheter er nok første spikeren i kista. Anonymkode: 99239...2d5 Ja stakkars.. det er jo ikke synd på meg... at jeg har det vondt. Anonymkode: 24bd2...766
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2018 #21 Skrevet 12. januar 2018 1 minute ago, Anonym bruker said: Ja stakkars.. det er jo ikke synd på meg... at jeg har det vondt. Anonymkode: 24bd2...766 Kjør på med mer selvmedlidenhet ovenfor mannen din - ingenting er mer sexy eller sjarmerende enn martyrer. Anonymkode: 99239...2d5
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2018 #22 Skrevet 12. januar 2018 8 minutter siden, Anonym bruker skrev: Nei jeg spurte jo ikke om dette da vi ble sammen. Visste bare at vi begge ville ha barn og ble ganske fort gravid med nr 1. Ville gjerne ha to ganske tett, og de har stor glede av hverandre. La litt fra meg nr 3 da de to var helt små og syns det var mer enn nok. Men nå går alt så fint og jeg drømmer bare om den lille flokken igjen. At de to ikke har bare hverandre. Han mener logistikk osv ikke går med tre. Jeg er lei av hele karusellen og man velger selv om man vil være med på den, med alt av aktiviteter osv. Alt skal være så stress idag og barna skal være med på alt... Jeg er knust nå, etter diskusjonen igår og går bare med en stor sorg... HI Anonymkode: 24bd2...766 Hvor gamle er de barna du har da? Jeg hører stadig vekk den regla med at barn ikke trenger være med på alt, de kan velge bare en fritidsaktivitet hver osv, og jeg er helt enig, men det er likevel et stort men. Når barna vokser til er det ikke nok å trene en gang i uka altså, uansett hvilken idrett eller aktivitet de velger så er det forventet at de følger det opp. Fra ca 4.klasse er det både to og tre fotballtreninger i uka, pluss kamper, cuper, dugnader osv. Jeg har også en 8-åring som det viser seg er veldig flink i turn, og som virkelig elsker det. Gleder seg til hver enste trening, og hun trener nå 4,5 time i uka fordelt på 3 ettermiddager. Man kan ikke si at nei du får ikke lov å trene mer enn en gang i uka du, for det er så slitsomt å følge opp for oss foreldre... Anonymkode: 4c4f7...30a
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2018 #23 Skrevet 12. januar 2018 2 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvor gamle er de barna du har da? Jeg hører stadig vekk den regla med at barn ikke trenger være med på alt, de kan velge bare en fritidsaktivitet hver osv, og jeg er helt enig, men det er likevel et stort men. Når barna vokser til er det ikke nok å trene en gang i uka altså, uansett hvilken idrett eller aktivitet de velger så er det forventet at de følger det opp. Fra ca 4.klasse er det både to og tre fotballtreninger i uka, pluss kamper, cuper, dugnader osv. Jeg har også en 8-åring som det viser seg er veldig flink i turn, og som virkelig elsker det. Gleder seg til hver enste trening, og hun trener nå 4,5 time i uka fordelt på 3 ettermiddager. Man kan ikke si at nei du får ikke lov å trene mer enn en gang i uka du, for det er så slitsomt å følge opp for oss foreldre... Anonymkode: 4c4f7...30a Nei så klart, men man er vel to foreldre som kan kjøre? Og som flere skriver, når de eldste er så store, så kan de også sykle... barn idag blir generelt sydd puter under armene på. De er 5 og 7. Anonymkode: 24bd2...766
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2018 #24 Skrevet 12. januar 2018 6 minutter siden, Anonym bruker skrev: Kjør på med mer selvmedlidenhet ovenfor mannen din - ingenting er mer sexy eller sjarmerende enn martyrer. Anonymkode: 99239...2d5 Er ikke noen vits å bare skrive dritt. Ba om erfaringer fra andre i samme situasjon. Prøver hverken å være sexy eller martyr.. vil bare ha 3 barn og d er en stor sorg for meg. Anonymkode: 24bd2...766
Anonym bruker Skrevet 12. januar 2018 #25 Skrevet 12. januar 2018 Akkurat nå, Anonym bruker skrev: Men da har du fått en medisinsk grunn, at du ikke kan... da hadde jeg nok klart å slå meg til ro med det. Noe annet ville vært dumhet, men klarer ikke legge fra meg ønsket om 3, som alltid har vært der.. Hvorfor er det jeg som skal gi meg... praktiske ting løser seg alltid. Anonymkode: 24bd2...766 Hvorfor tror du at praktiske ting løser seg alltid? Nei, det gjør ikke nødvendigvis det, sånn helt automatisk. Dessuten reagerer jeg litt på at du mener de ikke trenger så mange aktiviteter Barna er ikke bare en flokk, men individer med egne interesser og evner. Husk bare at selv en aktivitet kan være ressurskrevende, dersom et eller flere av barna har et talent og skal satse. Her har det ene barnet vårt et stort talent innen sin sport og ønsker av hele sitt hjerte å satse. Hun trener hver dag pluss stevner minst en gang pr mnd. Det krever mye tid av oss foreldrene og koster også. Hadde vi nektet henne dette, ville hun blitt knust. Vi har to barn og derfor går det. Met et tredje barn ville det blitt mye vanskeligere ift logistikk og økonomi. Anonymkode: fb87b...93c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå