Tar der kontakt med barn som sliter?

[Anonym bruker]

Det virker i et par andre tråder som at veldig mange ønsker å hjelpe barn som sliter. Men gjør dere noe med det i virkeligheten?

grunnen til at jeg spør er at jeg for noen uker siden informerte alle foreldre i klassen til sønnen min om at han er vemneløs, og ba om hjelp. Av 24 foreldrepar har bare ett par kontaktet legning invitert sønnen min på besøk. Så, helt ærlig, hvordan ville du forholdt deg til slik informasjon?

Anonymkode: 7c16f...318

[Anonym bruker]

Jeg hadde invitert barnet ditt da.

Det skjedde med en jente i parallell klassen til datteren min, og da var vi mange foreldre som inviterte denne jenten med hjem, vi som hadde barn i parallell klassen gjorde det og. Og det ble mye bedre for denne jenten etter hvert.

 

Anonymkode: 32432...b57

[Anonym bruker]

Ville ha tatt en eller annen form for kontakt. Men det kommer også litt an på om det dreier seg om 6-åringer eller 13-åringer.

Anonymkode: dc7f4...138

[Anonym bruker]

Jeg hadde definitivt prøvd å hjelpe ved å invitere dette barnet hjem. Jeg mener at vi alle har et ansvar, og mitt ansvar er å oppdra mine barn til å ta vare på andre rundt seg - spesielt de som er alene. 

Jeg spør ukentlig barna mine om det er noen som går alene på skolen, og oppfordrer dem til å snakke med dem og invitere dem med i lek. På foreldresamtalene spør jeg også læreren om det er noen vi bør invitere hjem. 

Anonymkode: c1502...454

[Anonym bruker]

Oi, jeg hadde virkelig ikke tolket det som mitt eller mitt barns ansvar å gjøre noe med dette, venner er man av fri vilje. Unntak - hvis jeg var klassekontakt hadde jeg tatt det som et tegn på under middels klassemiljø og vurdert felles sosiale tiltak. 

Hvis sønnen din blir ekskludert/utfrosset i skolegården hadde jeg selvfølgelig tatt det opp med barnet mitt da, det er overhodet ikke akseptabelt. Man må være hyggelig med alle, men hvem man dyrker vennskap med det får man velge selv.

Anonymkode: 8a9f6...915

[Anonym bruker]

Just now, Anonym bruker said:

Oi, jeg hadde virkelig ikke tolket det som mitt eller mitt barns ansvar å gjøre noe med dette, venner er man av fri vilje. Unntak - hvis jeg var klassekontakt hadde jeg tatt det som et tegn på under middels klassemiljø og vurdert felles sosiale tiltak. 

Hvis sønnen din blir ekskludert/utfrosset i skolegården hadde jeg selvfølgelig tatt det opp med barnet mitt da, det er overhodet ikke akseptabelt. Man må være hyggelig med alle, men hvem man dyrker vennskap med det får man velge selv.

Anonymkode: 8a9f6...915

Med klassekontakt mener jeg klassens foreldrerepresentant, husker ikke riktig betegnelse i farten.

Anonymkode: 8a9f6...915

[Anonym bruker]

Har også barn uten venner. Noen få foreldre tar initiativ, de fleste ikke. 

Anonymkode: ce363...7f3

[Anonym bruker]

Hvor gammel er ungene?

Som ei annen skriver. det er forskjell på 6 og 13 år.

Er det grunner for at de andre ungene ikke vil bruke fritiden sin på ungen din som dere kan jobbe med?

 

Anonymkode: 9ec86...fb3

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Oi, jeg hadde virkelig ikke tolket det som mitt eller mitt barns ansvar å gjøre noe med dette, venner er man av fri vilje. Unntak - hvis jeg var klassekontakt hadde jeg tatt det som et tegn på under middels klassemiljø og vurdert felles sosiale tiltak. 

Hvis sønnen din blir ekskludert/utfrosset i skolegården hadde jeg selvfølgelig tatt det opp med barnet mitt da, det er overhodet ikke akseptabelt. Man må være hyggelig med alle, men hvem man dyrker vennskap med det får man velge selv.

Anonymkode: 8a9f6...915

Hvis alle tenker som deg, er det ikke noe poeng å ta det opp på foreldremøter da. 

Anonymkode: abbc1...1e4

[Anonym bruker]

Men nå spør jeg dere som har barn uten venner....tar DERE initiativ? Inviter feks 2-3 til pizza og film hjemme hos dere, ringe og avtale om 2-3 stk har lyst å være med i akebakken etc. Ikke bare sitt og vent!! 

Anonymkode: 998ce...390

[Anonym bruker]

Som flere sier så kommer det an på alderen til barna. Selv har jeg en 6-åring som gjerne leker med alle, så da er det jo ikke vanskelig. Regner med de får litt sterkere meninger og preferanser når de blir eldre.

Jeg vet ikke om noen barn som direkte "sliter", men fikk høre om en gutt som ofte ikke hadde noen å leke med på fritiden. Han bor like ved oss, så da oppmuntret jeg sønnen min til å gå og ringe på til han, "styrte" ham litt ved å foreslå denne gutten først når han ville leke med noen f.eks. Har også invitert ham med på lekeland o.l. Det er jo lettere å ta initiativ når man vet det er ønsket av den andre parten synes jeg.

Vet også om én i klassen som bor et stykke unna de andre, resten bor sånn at de kan gå og ringe på til hverandre om de vil. Han har jeg invitert hit et par ganger, men sønnen min har ikke blitt invitert tilbake, så da regner jeg med behovet ikke er så stort der.

Anonymkode: b326c...cd1

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Oi, jeg hadde virkelig ikke tolket det som mitt eller mitt barns ansvar å gjøre noe med dette, venner er man av fri vilje. Unntak - hvis jeg var klassekontakt hadde jeg tatt det som et tegn på under middels klassemiljø og vurdert felles sosiale tiltak. 

Hvis sønnen din blir ekskludert/utfrosset i skolegården hadde jeg selvfølgelig tatt det opp med barnet mitt da, det er overhodet ikke akseptabelt. Man må være hyggelig med alle, men hvem man dyrker vennskap med det får man velge selv.

Anonymkode: 8a9f6...915

Men hvem sitt ansvar er det da? Hvis det ikke er medelever og deres foreldre sitt ansvar (sammen med den aktuelle eleven og dennes foreldre selvfølgelig)? 

Hi: Jeg ville definitivt tatt kontakt for å arrangere noe hyggelig for ditt og mitt barn, og også snakket med mitt barn om inkludering og viktigheten av dette. Syns du er kjempetøff som har tatt opp dette i foreldregruppen, fryktelig synd at ikke flere har tatt kontakt med dere i ettertid! 

Anonymkode: 0b214...00d

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men nå spør jeg dere som har barn uten venner....tar DERE initiativ? Inviter feks 2-3 til pizza og film hjemme hos dere, ringe og avtale om 2-3 stk har lyst å være med i akebakken etc. Ikke bare sitt og vent!! 

Anonymkode: 998ce...390

Min sønn på 10 år sliter nå. I årene fra 1. til 4. trinn har vi invitert med på filmkveld, kino, bowling og besøk. Vi har stort sett alltid tatt med et ekstra barn når vi skal ut å grille i skogen etc. Vi bor litt avsides og har derfor vært ekstra påpasselig med å invitere. En mor informerte klassen om at datteren slet på foreldremøte for noen år siden. Vi inviterte jenta flere ganger, selv om mine barn aldri leker sammen. Sønnen min ble ikke invitert tilbake og det stusset jeg litt på. 

Nå har gutten min det fryktelig vanskelig, ADD, depresjon og skolevegring. Alt er tungt og han orker ikke tanken på å invitere noen hjem. Han blir veldig sjeldent invitert tilbake. Han er stille og rolig, har god humor og er rettferdig og snill. Når initiativet fra oss blir satt litt på pause blir det plutselig ganske stille. Nå er de så store at de ordner mye selv, men er litt skuffet over at ingen inviterer tilbake nå som det er ekstra tøft og vanskelig. 

At barnet ikke har så mange venner behøver ikke bety late og tiltaksløse foreldre. 

Anonymkode: bb96c...b4e

[Anonym bruker]

Det kommer faktisk litt an på. Min sønn går i 3.klasse og det er en gutt som ikke har så mange å være med. Han bor rett bortenfor oss. I 1.klasse sa jeg ofte til min sønn når han skulle ut å leke at han også kunne gå bort å spørre om «Ole» ville være med ut å leke. Og vi inviterte han hjem til oss flere ganger og ofte på middag og slikt. Alt er ikke som det skal hjemme så jeg meldte anonymt til bv. Og jeg vet læreren også meldte i fra til barnevernet noen måneder etter meg. 

Men gutten er ufordragelig rett og slett. Han sjefer over de andre barna, sier de er slavene hans, når de går hjem fra skolen er han frekk i munnen og omtrent tvinger de andre barna til å gjøre som han vil. I begynnelsen forsatte jeg å oppmuntre sønnen min. Han fikk være inne hos oss og leke, men han er så frekk både mot barn og voksne og min sønn nektet til slutt å være med han. Og jeg forstår han. Vi prøvde, men det gikk ikke. 

«Ole» har funnet seg en likesinnet som han er mye med så han går ikke alene. Men han har få venner.

Anonymkode: ed80e...dc6

[Anonym bruker]

Svaret mitt og erfaringen min er nei. Jenta mi har lett for å bli "fanget" av de som faller litt utenfor fordi hun er veldig veldig snill. Hun sier selv at hun er som en portvakt for de som er inne i ringen og de som er utenfor. Det er en alt for alt for stor belastning å legge på et barn, og hun ble til slutt syk av det.

Så nei, mine barn tar ikke jobben som støttekontakt for de som faller utenfor.

Anonymkode: 7a6e5...b74

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Svaret mitt og erfaringen min er nei. Jenta mi har lett for å bli "fanget" av de som faller litt utenfor fordi hun er veldig veldig snill. Hun sier selv at hun er som en portvakt for de som er inne i ringen og de som er utenfor. Det er en alt for alt for stor belastning å legge på et barn, og hun ble til slutt syk av det.

Så nei, mine barn tar ikke jobben som støttekontakt for de som faller utenfor.

Anonymkode: 7a6e5...b74

Min datter har også begynt å slite fordi hun har tatt så mye vare på dem som er utenfor (og hun egentlig ikke har kjemi med), at hun selv har begynt å bli utenfor. En forferdelig kinkig situasjon. Ansvaret burde hvile mest på barna som styrer mest i miljøet. Men har merket at eplene ikke pleier falle langt fra stammen, og at de barna som holder utenfor ofte har væremåten fra foreldrene sine. Altså lite å forvente fra foresatte.

HI: hvis klassemiljøet er så elendig, hadde jeg seriøst vurdert å bytte skole. Helst en som er kjent for bra miljø. 

Anonymkode: ff124...c73

[Anonym bruker]

Takk for alle svar. Gutten min er åtte år, og har en diagnose som gjør at mange kvier seg for å leke med ham. Men i rolige omgivelser med færre barn er han veldig snill og gøy å leke med. Men jeg er skuffet over at så få tar kontakt. Vi har invitert hjem en rekke elever fra klassen, men ingen har invitert tilbake. Kanskje vi bare må bytte skole.

Anonymkode: 7c16f...318

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for alle svar. Gutten min er åtte år, og har en diagnose som gjør at mange kvier seg for å leke med ham. Men i rolige omgivelser med færre barn er han veldig snill og gøy å leke med. Men jeg er skuffet over at så få tar kontakt. Vi har invitert hjem en rekke elever fra klassen, men ingen har invitert tilbake. Kanskje vi bare må bytte skole.

Anonymkode: 7c16f...318

Tror du det vil bli noe annerledes på en annen skole?

Er det andre barn med samme diagnose han kan leke med?

Anonymkode: 9ec86...fb3

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det før, da ungene mine var mindre, men ikke nå lenger. Mine unger er nå 14 og 17 og orker ikke sånt lenger. Vi fikk fryktelig lite igjen for det. Ga og ga, og fikk ingenting tilbake.

Har en venninne som har spurt om min datter kan stikke innom hennes datter innimellom, for hun er så ensom. Min datter gjorde det et par ganger, men kom hjem etter en time, halvannen, fordi denne jenta ikke sa noe eller ville finne på noe. Da føler jeg at det er nok. Jeg stusser noen ganger over hvorfor ikke de selv ta initiativet og inviterer til pizzakveld eller noe, men det skjer aldri.

Så vi har prøvd, med flere og over flere år, men disse barna er ikke venner med mine barn i dag. Ungene mine får velge selv hvem de vil omgås, jeg så hvor lei de ble av de påtvungne "vennskapene" etter hvert......

Anonymkode: 1cb25...96d

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Har også barn uten venner. Noen få foreldre tar initiativ, de fleste ikke. 

Anonymkode: ce363...7f3

Vi hadde respondert. Vi har også full oversikt over klassen, og er litt føre var. 

Vennskap blandt barn kan lages 😊

Anonymkode: fe806...35a

[Anonym bruker]

Det der er vanskelig. Jeg er for å inkludere barn som er utenfor, men det er ikke akkurat lett å forsvare at man ønsker at barnet sitt skal leke med en som kanskje er veldig kranglete, blir fort sint, ikke vil forsøke å samarbeide om å få til en lek etc. Vi har problemet allerede i innerste sirkelen i familien. Stesønnen sliter sosialt og de andre prøver å gi han sjanse etter sjanse, men når det alltid ender med at leken blir ødelagt så er det ikke lett. Dessuten ender alltid de andre barna opp med å bli triste og lei seg. 

Jeg og datteren min prøvde å ta følge med noen "problemgutter" til skolen, være hyggelige og åpne mot dem. Det måtte vi bare gi opp. De slåss og slo hverandre, han ene kastet en tom glassflaske etter de andre så den knuste utover fortauet og veien. Det var til slutt uaktuelt å være den voksne som "hadde ansvar" for den gjengen der. 

Så jeg synes det er vanskelig. 

Anonymkode: 10960...a76

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Min datter har også begynt å slite fordi hun har tatt så mye vare på dem som er utenfor (og hun egentlig ikke har kjemi med), at hun selv har begynt å bli utenfor. En forferdelig kinkig situasjon. Ansvaret burde hvile mest på barna som styrer mest i miljøet. Men har merket at eplene ikke pleier falle langt fra stammen, og at de barna som holder utenfor ofte har væremåten fra foreldrene sine. Altså lite å forvente fra foresatte.

HI: hvis klassemiljøet er så elendig, hadde jeg seriøst vurdert å bytte skole. Helst en som er kjent for bra miljø. 

Anonymkode: ff124...c73

Kunne ikke vært mer enig! Men i vårt tilfelle gjelder det også de som faller utenfor. Derfor blir kommunikasjon veldig vanskelig.

Anonymkode: 7a6e5...b74

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for alle svar. Gutten min er åtte år, og har en diagnose som gjør at mange kvier seg for å leke med ham. Men i rolige omgivelser med færre barn er han veldig snill og gøy å leke med. Men jeg er skuffet over at så få tar kontakt. Vi har invitert hjem en rekke elever fra klassen, men ingen har invitert tilbake. Kanskje vi bare må bytte skole.

Anonymkode: 7c16f...318

Hvilken diagnose, og hvorfor kvier de seg for å leke med ham? Jeg kom til å tenke på en annen gutt vi kjenner, som sønnen min lekte litt med før. Han slo, både med hånd og med ting, lugget, bet osv. Og han sluttet ikke før han ble stoppet fysisk, mens gutten min aldri klarte å ta igjen eller gjøre noe for å stoppe ham, han bare skrek.

Hadde foreldrene vært mer på så hadde det kanskje gått greit, men de var som regel et stykke unna, opptatt med å prate med de andre voksne, sånn at det tok litt tid før de i det hele tatt oppfattet at noe skjedde. Sønnen min ville etter kort tid ikke leke mer med denne gutten, han turte ikke, og det forstår jeg godt. Jeg hadde ikke utsatt meg selv for sånt frivillig heller. Og jeg gidder ikke gjøre en større innsats der når foreldrene ikke gidder selv.

Anonymkode: b326c...cd1

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Min sønn på 10 år sliter nå. I årene fra 1. til 4. trinn har vi invitert med på filmkveld, kino, bowling og besøk. Vi har stort sett alltid tatt med et ekstra barn når vi skal ut å grille i skogen etc. Vi bor litt avsides og har derfor vært ekstra påpasselig med å invitere. En mor informerte klassen om at datteren slet på foreldremøte for noen år siden. Vi inviterte jenta flere ganger, selv om mine barn aldri leker sammen. Sønnen min ble ikke invitert tilbake og det stusset jeg litt på. 

Nå har gutten min det fryktelig vanskelig, ADD, depresjon og skolevegring. Alt er tungt og han orker ikke tanken på å invitere noen hjem. Han blir veldig sjeldent invitert tilbake. Han er stille og rolig, har god humor og er rettferdig og snill. Når initiativet fra oss blir satt litt på pause blir det plutselig ganske stille. Nå er de så store at de ordner mye selv, men er litt skuffet over at ingen inviterer tilbake nå som det er ekstra tøft og vanskelig. 

At barnet ikke har så mange venner behøver ikke bety late og tiltaksløse foreldre. 

Anonymkode: bb96c...b4e

Uff så fælt føler med deg. Vi har hatt lignende situasjon. Endte opp med å flytte han over til privat skole og ting har virkelig blitt bedre for han sosialt ❤ verdt hver en krone 

Anonymkode: c1502...454