Anonym bruker Skrevet 7. januar 2018 #1 Skrevet 7. januar 2018 Når jeg var gravid med nr 4 fikk jeg angst når bilen kjørte i nedover bakker ( ikke når jeg kjørte selv ). Fikk samme følelse som man får av et strikk hopp. Nå er minsten 4 år og angsten har bare blitt mere å mere. Der hvor jeg bor må bussen kjøre i en del bakker for å komme ned til sentrum. Og jeg klarer ikke å ta bussen mer. Prøvde en gang men da ble jeg så uvel og fikk panikkangst og måtte gå av med en gang. Jeg klarer heller ikke å sitte på med noen da jeg hele tiden må be dem sakte farten ved hver minste bitte litt bakke. Drosje går heller ikke. Alt dette har kommet de siste årene. Jeg har 4 barn og dette stresser meg veldig mye. Jeg har jo ikke alltid muligheten for å kjøre selv. Jeg er ikke redd for at det skal "skje noe" men angsten,panikk følelsen er utholdbar. Hva skal jeg gjøre? Aldri hørt om slikt angst før. Dette holder meg våken om nettene. Anonymkode: d2139...edd
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2018 #2 Skrevet 7. januar 2018 Kognitiv terapi, dette er jo bare en veldig upraktisk tulleangst. Det skjønner du jo selv. Anonymkode: 52668...d09
Anonym bruker Skrevet 7. januar 2018 #3 Skrevet 7. januar 2018 Da søker du selvfølgelig profesjonell hjelp! Du kan ikke kreve at andre skal tilpasse seg din angst hvis du selv ikke er villig til å ta ansvar for å bli bedre. Angst kan man ha for hva som helst. Spørsmålet er hva du har tenkt å gjøre med det? Du har blitt gradvis dårligere i fire år, da er det på høy tid å søke hjelp! Anonymkode: c0ca4...3c2
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2018 #4 Skrevet 8. januar 2018 Jeg går til psykolog. Har gjort det i 10 år pga andre ting. Om dette har hun pratet med meg om flere ganger men det hjelper ikke. Jeg vil jo mest av alle bli kvitt dette. For andre er det mas men for meg er det liv og død. Er så lei hele greien. Det er jo aller mest meg det går utover. Og jeg hadde jo ikke snurten av dette bare noen år tilbake. HI Anonymkode: d2139...edd
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2018 #5 Skrevet 8. januar 2018 5 minutter siden, Anonym bruker skrev: Jeg går til psykolog. Har gjort det i 10 år pga andre ting. Om dette har hun pratet med meg om flere ganger men det hjelper ikke. Jeg vil jo mest av alle bli kvitt dette. For andre er det mas men for meg er det liv og død. Er så lei hele greien. Det er jo aller mest meg det går utover. Og jeg hadde jo ikke snurten av dette bare noen år tilbake. HI Anonymkode: d2139...edd Hvis du har gått i 10 år uten bedring; skift behandler...! Anonymkode: 8c743...b3e
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2018 #6 Skrevet 8. januar 2018 6 minutter siden, Anonym bruker skrev: Hvis du har gått i 10 år uten bedring; skift behandler...! Anonymkode: 8c743...b3e Jeg går pga noe annet. Og det er ikke så lett å bli kvitt psykiske plager. Det skjønte jeg etter at jeg fikk de selv dessverre. HI Anonymkode: d2139...edd
Anonym bruker Skrevet 8. januar 2018 #7 Skrevet 8. januar 2018 1 time siden, Anonym bruker skrev: Jeg går pga noe annet. Og det er ikke så lett å bli kvitt psykiske plager. Det skjønte jeg etter at jeg fikk de selv dessverre. HI Anonymkode: d2139...edd Jeg går hos psykolog selv. Etter ett år med en "vanlig" en, ble vi enig om at jeg skulle til spesialisten, som jeg nå nylig har begynt hos. Hun jeg hadde før innså sin begrensning da det viste seg at plagene sitter mer fast enn vi trodde. Og spesialisten sier at det ikke går an å holde den ene plagen til side og behandle den separat fra en annen plage. De bor i samme sjel... Anonymkode: 8c743...b3e
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå