Lærerutdanning, og vil ikke bruke den...

[Anonym bruker]

Sitter her med en straks ferdig lærerutdanning, og jeg vil ikke være lærer. Hva i all verden skal jeg gjøre? Kunne for eksempel tenke meg å jobbe i barnehage, men jeg har ikke råd til å studere lengre. Vil det å ha grunnskolelærerutdanning kunne gi meg høyere lønn enn minstelønn i barnehage, eller har det ingenting å si? 

 

Anonymkode: 026b9...4a8

[Anonym bruker]

Du burde prøve først. Hver gang jeg har hatt opphold pga. studier eller fødselspermisjon har jeg tenkt at jeg ikke orker mer, at det var feil. Likevel er det veldig givende når jeg bare starter opp igjen. 

Anonymkode: 6d2c2...751

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Du burde prøve først. Hver gang jeg har hatt opphold pga. studier eller fødselspermisjon har jeg tenkt at jeg ikke orker mer, at det var feil. Likevel er det veldig givende når jeg bare starter opp igjen. 

Anonymkode: 6d2c2...751

Jada, jeg tror læreryrket er helt fantastisk og absolutt givende. Egentlig er det ingenting jeg heller vil enn å være en god lærer, men jeg har mistet troen på at jeg kan være nettopp det, en GOD lærer. Har nok blitt skremt av praksis, dessverre. Trodde det skulle bedre seg lengre ut i studiet, men jeg er oppriktig bekymret. Et helt studie har vi brukt nesten kun på å lære formler i matematikk og analyser i norskfaget, men ingen har lært oss å skrive årsplaner, planlegge undervisning for lengre perioder og holde foreldremøter for eksempel. Jeg er livredd, og tør rett og slett ikke å søke lærerjobber! 

Anonymkode: 026b9...4a8

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jada, jeg tror læreryrket er helt fantastisk og absolutt givende. Egentlig er det ingenting jeg heller vil enn å være en god lærer, men jeg har mistet troen på at jeg kan være nettopp det, en GOD lærer. Har nok blitt skremt av praksis, dessverre. Trodde det skulle bedre seg lengre ut i studiet, men jeg er oppriktig bekymret. Et helt studie har vi brukt nesten kun på å lære formler i matematikk og analyser i norskfaget, men ingen har lært oss å skrive årsplaner, planlegge undervisning for lengre perioder og holde foreldremøter for eksempel. Jeg er livredd, og tør rett og slett ikke å søke lærerjobber! 

Anonymkode: 026b9...4a8

Det er ingen jeg jobber med som har lært sånt av å studere. Vi lærer av hverandre, og av å prøve og feile. Årsplaner skriver vi sammen i fagseksjonene. Undervisningsplanlegging er en treningssak, men også der er det uproblematisk å støtte seg på andre. Læreverkene har ofte forslag, og det ligger mye på nett. Man kan også spørre i diverse grupper på Facebook. 

Foreldremøter er også mye mer plankekjøring enn man kanskje tror. De andre klassene på samme trinn vil ha ca. samme agenda, så det er bare å alliere seg med dem fram til du blir tryggere selv. Det handler stort sett alltid om informasjon, eventuelle spørsmål og fordeling av arbeidsoppgaver. 

Det finnes faktisk en bok om disse tingene, en slags håndbok for nye lærere. Husker ikke hva den heter, men har hørt den skal være bra 😊

Jeg synes det høres ut som du kan bli en god lærer, nettopp fordi du tenker på disse tingene. Jeg er mye mer bekymret for folk som er verdensmestere fra starten av. Og du, praksis kan være skikkelig pyton. Jeg hatet det. Det er noe helt annet å ha sine egne elever. Også fordi man må bli kjent med dem for at det skal bli gøy og meningsfullt for alle parter. 

Anonymkode: 6d2c2...751

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Sitter her med en straks ferdig lærerutdanning, og jeg vil ikke være lærer. Hva i all verden skal jeg gjøre? Kunne for eksempel tenke meg å jobbe i barnehage, men jeg har ikke råd til å studere lengre. Vil det å ha grunnskolelærerutdanning kunne gi meg høyere lønn enn minstelønn i barnehage, eller har det ingenting å si? 

 

Anonymkode: 026b9...4a8

Du vil nok få assistentlønn i bhg, kanskje fagarbeiderlønn

Anonymkode: 04218...b79

[Anonym bruker]

Enig med hun over som sier at du sikkert blir en god lærer fordi du gjør deg tanker rundt det å være en god lærer. Du må alltid huske på å gjøre ditt beste utifra de rammene som er gitt. Jeg har også vært mye frustrert. Ofte tenker jeg det er umulig å være en god lærer for alle elevene. Det er vanskelig å tilrettelegge for alle og gi det de har krav på. Men det skyldes mye tilgangen til ressurser. Jeg har begynt å fokusere på å gjøre det beste ut av de forholdene jeg jobber under... 

Anonymkode: 5b400...848

[Anonym bruker]

Jeg tror vi alle har tenkt slik i starten. Min første dag på jobb var helt krise. Stilte store spørsmålstegn ved mine egne evner til å være lærer. Men nå har jeg undervist i snart 20 år og vil ikke bytte med noe! I starten gjør man feil - det gjør jeg også av og til enda - og så tester man ut andre sine opplegg og ideer. Etterhvert finner du ut hva som fungerer for deg og hvordan du liker å jobbe. I starten planla jeg ekstremt grundig. Jeg hadde plan a, plan b og plan c for hver eneste time. Etterhvert var det ikke nødvendig lengre. Med erfaring og rutine kommer overskudd og evne til å improvisere når det trengs. Ikke forvent av deg selv at du er superlærer fra dag 1. Det har jeg enda ikke sett noen som har vært. Og så kan du jo starte ut med en lærerstilling/længere vikariat uten ansvar for foreldremøter osv. Lykke til. Er sikker på at du kan bli en god lærer. 

Anonymkode: 730f5...b6b

[smiia]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Enig med hun over som sier at du sikkert blir en god lærer fordi du gjør deg tanker rundt det å være en god lærer. Du må alltid huske på å gjøre ditt beste utifra de rammene som er gitt. Jeg har også vært mye frustrert. Ofte tenker jeg det er umulig å være en god lærer for alle elevene. Det er vanskelig å tilrettelegge for alle og gi det de har krav på. Men det skyldes mye tilgangen til ressurser. Jeg har begynt å fokusere på å gjøre det beste ut av de forholdene jeg jobber under... 

Anonymkode: 5b400...848

Enig. Man starter ut med å ville redde verden, men justerer seg etterhvert til å være "god nok" og setter grenser for seg selv så man ikke spises opp 😊

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jada, jeg tror læreryrket er helt fantastisk og absolutt givende. Egentlig er det ingenting jeg heller vil enn å være en god lærer, men jeg har mistet troen på at jeg kan være nettopp det, en GOD lærer. Har nok blitt skremt av praksis, dessverre. Trodde det skulle bedre seg lengre ut i studiet, men jeg er oppriktig bekymret. Et helt studie har vi brukt nesten kun på å lære formler i matematikk og analyser i norskfaget, men ingen har lært oss å skrive årsplaner, planlegge undervisning for lengre perioder og holde foreldremøter for eksempel. Jeg er livredd, og tør rett og slett ikke å søke lærerjobber! 

Anonymkode: 026b9...4a8

Jeg skjønner deg. Lærerutdanninga er utrolig nok helt håpløs. Ingen forberedelser på praksis overhodet! 

Men - alle andre nyutdannede er i samme situasjon som deg! Når du skal søke jobb - spør skolen om de har fadderordning. Det er gull verdt for deg som nyutdannet. Alt det andre plukker du opp etter hvert. Ingen forventer at du skal kunne det, alle har tatt den samme utdanningen... 

At ingen snart skjønner at det er selve lærerutdanningen, og ikke lærere, som er problemet, og at det at den er så fjern fra virkeligheten er det glade vanvidd, er helt utrolig. 

Anonymkode: 1bb80...d5a

[Anonym bruker]

Tusen takk for så fine svar! Det hjalp litt

Jeg skal ta å lete etter den håndboka for nyutdannede som ble nevnt, og bruke tiden som er igjen av studiet på å tenke litt. Har forstått at det er ganske vanlig å føle det sånn, og at de fleste får et praksissjokk når de kommer ut i jobb. Får tenke litt mer på det, og skal ha tankene deres i bakhodet!

HI 

Anonymkode: 026b9...4a8

[Nyttårs barn]

Kjære deg HI, årsplaner foreldremøter og planlegging av opplegg vil du lære deg å gjøre.

Det høres ut som om du har den riktige innstillingen til læreryrket og at du rett og slett har litt prestasjonsangst nå. Om du trives med å jobbe med barn og ønsker å være lærer så gjør nå endelig det. Vi trenger flinke lærere.

[Anonym bruker]

På vår skole har ikke nyutdannede ansvar for foreldremøter og årsplaner. De får være med når dette gjøres og man tar deres innspill på alvor. Nyutdannede er gjerne timelærere eller ekstralærere om klassen har mer enn én lærer inne i timene, de er ikke kontaktlærere i starten -  ikke før til de selv er klare for å ta steget videre til mer ansvar. På den måten har man lært mye om rutiner og undervisning før man selv skal ha mer ansvar og ha ansvar for årsplaner og foreldremøter. Tenker at når du først får erfaring og får forsøkt deg som lærer uten dette ansvaret så vil du senke skuldrene og få en fin tid og så bli klar for utvidet ansvar etterhvert    

Anonymkode: 72cde...b69

[Anonym bruker]

Jeg jobber som lærer på fjerde året, og det blir bare kjekkere og kjekkere. 

Praksis kan ikke sammenliknes med den faktiske jobben. I praksis blir man vurdert og evaluert hvert bidige sekund, og det er utrolig slitsomt. Slik er det ikke i den skikkelige jobben. 

Jeg hatet praksis. Og søkte på mange jobber som ikke var lærerjobber mot slutten av studiet. Men nå kan jeg ikke tenke meg en annen jobb. 

Anonymkode: 94077...d4a

[Anonym bruker]

Siden du kommer til å tjene mindre med å jobbe i barnehage kan du for eksempel jobbe 80% første året. Da har du ikke så mange timer du skal planlegge. 100% jobb som lærer er mye jobb.

Alt du bekymrer deg over nå kommer du til å lære deg. Vi har alle vært nye. Du får deg helt sikkert kollegaer som kan hjelpe deg. 

Masse lykke til. Ikke gi opp før du har prøvd. 😊

Anonymkode: aff9f...7fc

[Anonym bruker]

Slik tror jeg det er for mange innen alle ulike fagfelt. 

Jeg er lege og fikk granatsjokk i det jeg begynte i turnus. Særlig da jeg kom i allmennpraksis. Jeg følte jeg brukte 5% av dagen på det jeg hadde studert og resten måtte jeg ta som det kom.

Det er overveldende å begynne i jobb. Ikke vær så streng med deg selv. Hvorfor skal ikke du klare det som alle andre klarer? Lykke til med avslutningen av studiene dine og velkommen inn i arbeidslivet!

Anonymkode: 3f6a5...37b

[Gjest Sol77sommer]

Jeg er sykepleier og jobb som nyutdanna var forferdelig. Ikke ment å gjøre det værre for deg. Men det er et stort hopp å gå fra student og i jobb. Jeg tror du vil klare det fint. Det som hjelper mye er å ha gode kolleger du kan spørre når du lurer på noe. Jeg har nå jobbet i 8,5 år. Enda lærer jeg. Man blir aldri utlært. Lykke til. Jeg ville gått for lærerjobb og tenkt at det er vanskelig for alle i starten. Eller alle nyutdanna har mye å lære.