Dere som har tatt med familien og flyttet langt...

[Anonym bruker]

Hvorfor flyttet dere, og hvor gamle var barna?

Vi er en ganske så vanlig familie som bor på et middels stort sted. Vi har barn i alle stadier, dvs barnehage, barneskole, ungdomsskole og videregående. .

Mannen og jeg har i mange år drømt og snakket om å flytte vekk. Men vi har jo hus og jobber her, og ungene har jo sitt...så det ser ut som om det blir med tanken...

Men er det noen av dere som har erfaringer med dette? 

 

Anonymkode: c1c92...851

[Anonym bruker]

Jeg er på nippet nå. Eneste som hindrer er eldste som er 7 år pg etablert i 1.klasse. Han kommer til å bli så lei seg. Men det er nå eller aldri. 

Anonymkode: 280bd...df5

[Anonym bruker]

Hvor langt er langt? :-) tipper det er verst for de to eldste. Snakk med dem.

Anonymkode: 280bd...df5

[Anonym bruker]

Vi flyttet fra Norge til England 6 måneder siden. Nå er pappaen til barn engelsk da. Barna våre er 2 og 5 år. 

Fra de var født har de vel vært tospråklige, pappa snakket engelsk til dem, jeg norsk. Far kan norsk da.

Vi flyttet nærme hans familie og vi har fått mye hjelp og støtte av dem. Barna har klart seg fint i pre-school og skole, de var jo vandt til språket. Jeg, vel, for meg er England rart. Det er faktisk meg som har hatt mest problemer med å tilpasse meg. 

Anonymkode: 4728f...bd4

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at dere eventuelt skal flytte? Det bør ligge gode grunner i bunnen for å rive opp så mange barn fra stedet de har vokst opp.

Anonymkode: 87dcc...e62

[Anonym bruker]

Vi har ikke noen egentlig grunn, og det er vel derfor det bare har blitt med tankene. Vi har heller ikke så mye som binder oss her. 

Ungene har jo såklart sitt, og det er jo de som har holdt oss igjen. Men de er trygge og utadvendte barn og ungdommer, så en eventuell flytting er jeg helt sikker på at de takler fint..ellers hadde det ikke vært et tema.

Det er vel egentlig bare følelsen av å oppleve noe mer som er ønske. Vi har unger som har masse interesser, og som søker aktiviteter langt utenfor vår kommune... De har spesielle utdanningsønsker, som ligger et godt stykke fra oss. Jeg tenker kanskje en større by hadde passet oss.

Men så er det jobb og hus da. Det er så mye som må klaffe før vi kan flytte og det virker litt uoverkommelig. .

Hi

Anonymkode: c1c92...851

[Anonym bruker]

Flyttet fra Norge TIL Australia når barna var 1 og 2 år gamle.  gikk helt fint, men det var nok fordi de var så små. 

Anonymkode: 41c2f...3e0

[Anonym bruker]

Vi bor i Thailand nå. Vet ikke om det var så langt du tenkte? Har hjemmeskole nå, men vurderer internasjonal skole. Ungene har fått venner, men foreløpig litt vanskelig å kommuniserer pga språk. 

Anonymkode: 64c41...5f5

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke gjort det "bare fordi". Barn er tilpasningsdyktige, og de aller, aller fleste takler å flytte i løpet av oppveksten, men jeg ville likevel kviet meg for å rive barna vekk fra miljøet sitt. Selv tenker jeg at når barna har begynt på skolen så kommer jeg, så sant det ikke skjer noe uforutsett som gjør det helt umulig, til å bli boende på samme sted vertfall frem til de flytter ut. Jeg var selv "med på flyttelasset" tre ganger i løpet av oppveksten. Det gikk jo bra, jeg tilpasset meg, fikk nye venner og trivdes greit nok. Men jeg var "hun nye" lenge hver gang vi flyttet, og jeg mistet kontakten med gamle venner. Som voksen opplever jeg meg selv som rotløs, jeg har ingen venner jeg har vokst opp med, og jeg har ikke noe godt svar når folk spør hvor jeg kommer fra.

Det er ikke mulig å vite på forhånd hvordan flyttingen vil påvirke barna. Det kan også være vanskelig å vurdere hvordan dette egentlig påvirker mens man står midt oppi det. Nå som jeg er voksen og ser tilbake på det, opplever jeg at flyttingen ikke har vært bra for meg. Som barn hadde jeg nok svart at det var helt uproblematisk, med mindre spørsmålet kom så kort tid etter en flytting at jeg ikke hadde etablert meg med nye venner enda. Som barn var jeg ikke i stand til å forutse rotløsheten jeg opplever som voksen. Hvis du hadde spurt foreldrene mine hadde de fortalt deg at jeg taklet flyttingen helt fint, og at det overhodet ikke er noe problem å flytte med barn.

Jeg kan forstå ønsket om å oppleve noe nytt, men personlig hadde jeg valgt å prøve å finne andre måter å dekke det behovet på. Kanskje dere kan søke dere til andre jobber for å få nye utfordringer? Finne nye fritidsinteresser for dere voksne?  

Anonymkode: 2ea5a...c68

[Anonym bruker]

Flyttet da sønnen vår var 4. Tenkte det kom til å bli uproblematisk siden han var så liten, men han gråt hver kveld i flere uker fordi han savnet vennene sine. Det er over et år siden nå og han snakker fortsatt av og til om at det var bedre der vi bodde før. Ville aldri gjort det igjen om jeg ikke var bombesikker på at vi flyttet til noe som var bedre for ham.

Anonymkode: 3f6ce...f6a

[Anonym bruker]

Flyttet ganske nylig 2 timer unna der ungene er vokst opp. 2 barn i skolealder og ett i bhg. Gått smertefritt, ungene er veldig fornøyde. Vi har stort nettverk her, flyttet tilbake til hjemstedet mitt. Blir jo anerdeldes. Yngste savnet vennene i bhg. De to eldste har jevnlig besøk av og drar på besøk til gamle venner i helger o.l. 

Anonymkode: 7e1d4...fc8