Har så vondt inni meg 😥

[Anonym bruker]

Gift flere år og som alle forhold har vi opp og nedturer. Vi drifter AS familien godt, men det mangler alikevel en dypere forståelse og gode følelser mellom oss, synes jeg. Han gjør meg rett og slett usikker fordi han er en litt stille og innesluttet person som sjeldent har klare meningen eller får bestemt seg. Han kan sitte i middag etter middag med ungene uten å si noe feks også. På meg virker slikt som om han er litt uinteressert.

Jeg tok initiativ til familievernkontoret for et par år siden og vi gikk dit en lengre periode og ting ble noe bedre, men nå et det på den igjen 😥

Han har hatt to episoder med 6 mnd mellomrom med fyll i dette huset med unger osv hjemme. Jeg har sagt min hjertens mening og uttrykt at dette er grunn nok for meg til å flytte. Sist gang var nå rett før jul. Jeg blir så fortvila for det virker som om han ikke forstår at selv om jeg ikke hyler og skriker, så mener jeg alvor. Selvom jeg blir blid igjen (mye pga ungene), tror han alt er tilgitt og i orden igjen. 

Hva fader skal man gjøre? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for meg selv innvendig lengre for jeg får liksom ikke senket «garden» før det er noe nytt... 

Noen råd? (Ps : han er en generelt bra mann ellers altså, bare veldig utydelig og med uheldige episoder han later til og ikke ta særlig alvorlig).

Anonymkode: aa6c8...a86

[Anonym bruker]

Her høres det ut som om dere har en utrolig dårlig kommunikasjon. Han vet ikke hva du føler, og du vet ikke hva han føler. Dere må snakke sammen. Ordne barnevakt en kveld, og gå ut og spis f.eks. Da kan dere snakke sammen i bilen og under restaurantbesøket. Prøv å ikke krangle, men fokuser på å kommunisere. 

Alle må gi og ta i et forhold. Bygg hverandre opp i stedet for å rive hverandre ned. 

Anonymkode: a5e04...fb2

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Her høres det ut som om dere har en utrolig dårlig kommunikasjon. Han vet ikke hva du føler, og du vet ikke hva han føler. Dere må snakke sammen. Ordne barnevakt en kveld, og gå ut og spis f.eks. Da kan dere snakke sammen i bilen og under restaurantbesøket. Prøv å ikke krangle, men fokuser på å kommunisere. 

Alle må gi og ta i et forhold. Bygg hverandre opp i stedet for å rive hverandre ned. 

Anonymkode: a5e04...fb2

Vet du... Vi skulle egentlig dette til helgen. Jeg følte vi hadde en god kommunikasjon rundt en tur for oss selv på nyåret, så ordner han så dette skal skje til helgen, som en overraskelse til meg. Problemet er at han har glemt at vi har dyr som også trenger pass og han synes helgen skal avsluttes i et selskap han vet jeg ikke ønsker å gå i. Da blir jeg fader meg så oppgitt, at denne helgen skal vi være hjemme! Ja, vi kunne sikkert funnet en annen utvei, men når du i 15 år glemmer du har dyr blir jeg bare irritert! Og når du forsøker presse meg i selskap jeg har takket nei til blir jeg sinna! Kan ikke se for meg i mine villeste fantasier at en slik start på helgen kan ende koselig uansett. Kanskje siden en gang... *sukk*. Vi er fastlåst og jeg er så sinna at jeg snart går ut av mitt gode skinn!

hi

Anonymkode: aa6c8...a86

[Anonym bruker]

Vil han ha dette forholdet, da?

Virker som et klassisk eksempel på "passiv-aggressiv" atferd. Saboterer bevisst og ubevisst, flykter inn i rus, melder seg ut osv.

Anonymkode: 0a918...e91

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vil han ha dette forholdet, da?

Virker som et klassisk eksempel på "passiv-aggressiv" atferd. Saboterer bevisst og ubevisst, flykter inn i rus, melder seg ut osv.

Anonymkode: 0a918...e91

Han sier så, men jeg synes ikke han gjør så. Derav min usikkerhet og dessverre kan jeg tenke tilbake mange, mange år og finne episoder med veldig jevne mellomrom jeg ikke forstår og som har ødelagt litt inni meg på veien... Jeg sitter med ett inntrykk at han egentlig ikke vil bo alene. Han kan bo med hvem som helst tror jeg, bare ikke alene. Jeg har sagt det til han, han påstår jeg er den eneste rette, men jeg føler det er mer skrekken for å bo alene... Han har strengt talt aldri gjort det. Og iom han aldri har en egen mening bare en masse usikkerhet, tenker jeg han kan leve like godt med hvem som helst andre egentlig. Han dilter med bare uansett 😥

hi

Anonymkode: aa6c8...a86

[Anonym bruker]

Vil DU dette forholdet, da?

Anonymkode: a5e04...fb2

[Anonym bruker]

14 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vil DU dette forholdet, da?

Anonymkode: a5e04...fb2

Vet ikke lenger hva jeg skal gjøre 

Anonymkode: aa6c8...a86

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vet du... Vi skulle egentlig dette til helgen. Jeg følte vi hadde en god kommunikasjon rundt en tur for oss selv på nyåret, så ordner han så dette skal skje til helgen, som en overraskelse til meg. Problemet er at han har glemt at vi har dyr som også trenger pass og han synes helgen skal avsluttes i et selskap han vet jeg ikke ønsker å gå i. Da blir jeg fader meg så oppgitt, at denne helgen skal vi være hjemme! Ja, vi kunne sikkert funnet en annen utvei, men når du i 15 år glemmer du har dyr blir jeg bare irritert! Og når du forsøker presse meg i selskap jeg har takket nei til blir jeg sinna! Kan ikke se for meg i mine villeste fantasier at en slik start på helgen kan ende koselig uansett. Kanskje siden en gang... *sukk*. Vi er fastlåst og jeg er så sinna at jeg snart går ut av mitt gode skinn!

hi

Anonymkode: aa6c8...a86

Han har ordnet overraskelse til deg. Det viser at han bryr seg litt allikevel. Har dere dyr som trenger pass for at dere skal ut å spise en kveld?? Eller har du bare bestemt deg for å være vanskelig? Han prøver iallefall og du blir bare irritert. Han har tydeligvis lyst til å gå i selskapet. Det har ikke du. Her skorter det på kommunikasjon og vilje. Det ser også ut til at din vilje til samarbeid ikke er tilstede. 

Anonymkode: dd873...25b

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Her høres det ut som om dere har en utrolig dårlig kommunikasjon. Han vet ikke hva du føler, og du vet ikke hva han føler. Dere må snakke sammen. Ordne barnevakt en kveld, og gå ut og spis f.eks. Da kan dere snakke sammen i bilen og under restaurantbesøket. Prøv å ikke krangle, men fokuser på å kommunisere. 

Alle må gi og ta i et forhold. Bygg hverandre opp i stedet for å rive hverandre ned. 

Anonymkode: a5e04...fb2

Jeg er ikke HI, men jeg tar til meg rådet ditt 😊💛

Anonymkode: 99b22...9e4

[Anonym bruker]

Prøv den der Fuelbox-greia! Samtale på en boks. Vi har den parversjonen, og den fikk i alle fall oss til å prate litt bedre sammen.  

Anonymkode: f195b...6da

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han har ordnet overraskelse til deg. Det viser at han bryr seg litt allikevel. Har dere dyr som trenger pass for at dere skal ut å spise en kveld?? Eller har du bare bestemt deg for å være vanskelig? Han prøver iallefall og du blir bare irritert. Han har tydeligvis lyst til å gå i selskapet. Det har ikke du. Her skorter det på kommunikasjon og vilje. Det ser også ut til at din vilje til samarbeid ikke er tilstede. 

Anonymkode: dd873...25b

Vet du, jeg sitter utrolig nok ikke og lager problemer som ikke finnes! Ja, dyrene trenger pass fordi det omhandler overnatting og hunder kan ikke være alene hjemme ca ett døgn! Jeg kunne sikkert funnet en løsning på det, men jeg gidder ikke! Jeg gidder ikke fordi den «overraskelsen» var noe vi hadde en dialog på at vi skulle, bare ikke når. Vil han bestemme når og organisere det, så fint for meg, men da «glemmer» du ikke halve husholdningen (for ente gang). Det er over ei uke siden jeg spurte om han hadde tenkt på hunden, noe han innrømmet å ha glemt. Siden den gang har han ikke gjort noe med det eller spurt om jeg har gjort noe med det, så da er det vel greit skulle jeg tro. Vi reiser ikke pga dyr. Det selskapet er hos mennesker som mannen har reagert på at behandler meg dårlig, så det er flere mnd siden jeg sa at han gjerne må gå, men at jeg holder meg hjemme. Han kunne jo valgt å ta igjen med de siden de er hans familie og han ønsker ikke jeg skal ta igjen med de heller, så da er vi enige om (trodde jeg), at jeg heller holder meg unna. Men nå har han tydeligvis ombestemt seg, så hele slekta hans tror vi skal være bortreist og har det helt vidunderlig og gleder oss sånn til dette selskapet.... Jeg har mest lyst å spy!

Dette er ikke første gang og jeg kan ikke lenger bare gå rundt og smile og nikke. Jeg sprekker snart av frustrasjon og irritasjon! Derfor! 

Hi

Anonymkode: aa6c8...a86