Komme overens med svigersøstre

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg har to svigersøstre som viser seg å være gravide akkurat samtidig som meg. De er mannen min sine søstre og en av de har termin I mai og jeg og den andre har termin I juli med noen ukers mellomrom. Det har vært en del intriger I familien der opp I gjennom årene og jeg skulle ønske at vi kunne legge alt dette bak oss og glede oss over hverandres svangerskap og barn nå som vi skal ut I permisjon samtidig. Jeg bekymrer meg mye over dette og tankene over hvordan jeg skal få dette til uten nye konflikter holder meg våken om nettene. Er veldig hormonell også for tiden og min største frykt er at de søstrene kommer til å ekskludere meg helt. Føles veldig sårt. Prøvde å ta opp dette med mannen min og da sa han at han forstår ikke hvorfor jeg faktisk vil være venninne med de. De er idioter og ikke verdt min tid sier han. Ja de har vært ufine mot bade meg og han ved flere anledninger, men som sagt hadde håpet at dette skulle orden seg med tiden.

Trenger derfor råd fra dere. Tror dere jeg prøver for hardt å endre søstrene hans og påfører meg selv smerte ved å bekymre meg over dette sånn som mannen min sier?? Mannen min sier også at han heller ikke vil at vi skal bli så gode venninner fordi de driver han til vanvidd. En ferie med dem er for øyeblikket uaktuelt. Hva ville dere ha gjort??

Vet jo godt at fettere og kusiner (altså barna våre) ikke nødvendigvis kommer til å bli bestevenner selv om vi foreldrene er venner. Eller motsatt om kan man jo også si.

Anonymkode: 2afd2...588

[Anonym bruker]

Damer forandrer seg sjelden til det bedre etter de får barn. Er de selvopptatte i utgangspunktet, så blir de gjerne enda verre etter de får barn, og da særlig i småbarnsperioden. 

ville hørt på mannen din. Hvorfor er det så viktig for deg? 

Anonymkode: 85f6f...ac1

[Anonym bruker]

Søk andre venner. 

Anonymkode: 15065...65c

[Ninni84]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Damer forandrer seg sjelden til det bedre etter de får barn. Er de selvopptatte i utgangspunktet, så blir de gjerne enda verre etter de får barn, og da særlig i småbarnsperioden. 

ville hørt på mannen din. Hvorfor er det så viktig for deg? 

Anonymkode: 85f6f...ac1

For å være helt ærlig så vet jeg ikke, men blir så ekstremt såret når jeg til tider føler at de rotter seg sammen "mot meg". Altså ikke direkte mot meg, men de har det så utrolig fint sammen men jeg blir aldri invitert med. Aldri følt meg som en del av familien der hvis du skjønner.

[Ninni84]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Søk andre venner. 

Anonymkode: 15065...65c

Har mange andre venninner, men skulle ønske jeg kunne komme over det faktumet at jeg føler at familie bør komme først. Jeg kan vel ikke tvinge på de mine verdier heller da kanskje.

[soleia]

Du kan ikkje endre svigerinnene dine (det heiter ikkje svigersøstre), berre deg sjølv. Eg skjønar heller ikkje kvifor du prøver så hardt å vere venninne med dei.  Du vil alltid vere litt utanfor, sidan dei to er søstre og du er ho inngifte.  Eg har eit godt forhold til mine svigerinner, men likevel ferierer vi ikkje saman, anna enn at vi kan vere på besøk hjå svigers/foreldre samtidig.  Men vi dreg i familiebesøk til kvarandre, og søskenbarna har det kjekt i lag. Eg ville ha forhalde meg høfleg og hyggeleg til dei i familiebesøk, men ikkje hatt forhåpningar om eit venninneforhold.   Velg heller venninner du trives saman med, og som ikkje kompliserer livet ditt. 

 

[Anonym bruker]

Hadde ikke brydd meg stort for å si det slik.

Jeg har ikke noe særlig kontakt med mannens søsken... 

Men drar veldig gjerne på ferie med mine søsken og svigersøsken og tantebarn. Når jeg og svigerinna mi gikk gravid samtidig så hadde vi god kontakt og har det fremedeles.

Anonymkode: 73aac...c24

[Ninni84]

Okey virker som dere alle er enige. Da lar jeg de holde på og skal prøve å ikke la det påvirke meg følelsesmessig.

Får bare høre på mannen min og finne meg en barselgruppe i nærmiljøet i stede.

[Anonym bruker]

De to er søstre, de har et livslangt bånd seg imellom som alltid vil være tettere enn det evt vennskapet de vil danne med deg.

Når det i tillegg høres ut som dette ikke er spesielt hyggelige damer som har gitt uttrykk for at de ikke liker deg noe særlig ved å være ufin mot deg tidligere er det et dødfødt prosjekt å prøve mer.

Finn noen andre å være sammen med og ha bare den familiære kontakten du må ha med dem. Barna deres vil vel møtes i familieselskaper, bursdager osv og på den måten bli kjent med hverandre.

Anonymkode: 9a698...de0

[Anonym bruker]

Jeg har en veldig hyggelig svigerinne, en som er helt koko og en som er helt vanlig og ikke utmerker seg med noe. Du trenger ikke å være venn med dem. Det du må, for barnet og mannen din sin skyld, det er å holde åpne dører og ikke la det stå på deg. Spesielt med tanke på svigermor og svigerfar. De er jo barnets besteforeldre. Hva svigerinnene gjør er mindre viktig.

Anonymkode: ab319...348

[Anonym bruker]

3 timer siden, Ninni84 skrev:

For å være helt ærlig så vet jeg ikke, men blir så ekstremt såret når jeg til tider føler at de rotter seg sammen "mot meg". Altså ikke direkte mot meg, men de har det så utrolig fint sammen men jeg blir aldri invitert med. Aldri følt meg som en del av familien der hvis du skjønner.

De er tross alt søstre. Jeg kjenner mange hyggelige folk, men de blir ikke mine søstre likevel, ingen kan ta en søsters plass. Ikke forvent at de skal føle overfor deg som de gjør overfor hverandre. Det er bare urimelig å forvente.

Anonymkode: 15065...65c

[Ninni84]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

De er tross alt søstre. Jeg kjenner mange hyggelige folk, men de blir ikke mine søstre likevel, ingen kan ta en søsters plass. Ikke forvent at de skal føle overfor deg som de gjør overfor hverandre. Det er bare urimelig å forvente.

Anonymkode: 15065...65c

Det gjør jeg jo absolutt ikke heller. Skjønner at jeg ikke kommer til å bli tett på de eller noe. Jeg hadde bare håpet at jeg kunne bli med innimellom sånn at man kan glede seg over hverandre. Jeg hadde bare håpet å kunne være med å snakke hyggelige ting innimellom. En tur på kafe, trilleturer, babylunsj etc. Men det er greit, jeg skal henge med venninnene mine i samme situasjon i stede. Trist at det skal bli sånn.  

 

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Ninni84 skrev:

Det gjør jeg jo absolutt ikke heller. Skjønner at jeg ikke kommer til å bli tett på de eller noe. Jeg hadde bare håpet at jeg kunne bli med innimellom sånn at man kan glede seg over hverandre. Jeg hadde bare håpet å kunne være med å snakke hyggelige ting innimellom. En tur på kafe, trilleturer, babylunsj etc. Men det er greit, jeg skal henge med venninnene mine i samme situasjon i stede. Trist at det skal bli sånn.  

 

Du velger jo selv hvem du vil være med, og hvordan du vil ta det. Men når du skriver "min største frykt er at de skal ekskludere meg", og at du ligger våken om nettene og tenker på dem - da syns jeg du lar dem få lov å bety for mye. 

Anonymkode: 15065...65c

[Ninni84]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Du velger jo selv hvem du vil være med, og hvordan du vil ta det. Men når du skriver "min største frykt er at de skal ekskludere meg", og at du ligger våken om nettene og tenker på dem - da syns jeg du lar dem få lov å bety for mye. 

Anonymkode: 15065...65c

Du har helt rett. Tror mye av mine bekymringer er selvpåførte.

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke tatt så mye initiativ ovenfor dem, utover vanlig høflighet når dere møtes.

Men jeg hadde passet på å alltid gi barna deres positiv oppmerksomhet, for det vil også gagne ditt barn. 

I starten er de babyer, så da tenker jeg det holder med positive kommentarer om babyene. Men etterhvert som de blir større passer du alltid på å hilse på barna på en ordentlig måte. Gi en klem, inviter til felles lek når dere er sammen, tegn med dem, lag mat med dem. Og etterhvert som de blir større, inviter dem til å komme å leke med ditt barn.

For det første får du og ditt barn et positivt forhold til søskenbarna. Og for det andre vil din manns søstre bli positivt innstilt til deg fordi du er snill med deres barn.

Men hold deg unna å gi velmenende råd i forhold til baby og barneoppdragelse, det høres ut som at disse søstrene ikke er gode kandidater for et åpent og nært forhold med deg.

Anonymkode: 20500...8fc

[Anonym bruker]

Dessverre enig med nesten alle. Etter min erfaring,og jeg har 3 barn,kvinner blir enda verre når de får barn. Konflikter flyter opp,usikkerheten tar overhånd. Jeg og fetterens kone fikk barn med noen måneders avstand,jeg fikk førstemann først. Da jeg skulle hjelpe henne med fallgruver i amming,sluttet vennskapet tvert. Hun avsluttet amming men det var ett sårt tema,og jeg var ikke klar over det. Det ble ikke bedre med tiden heller. Hun målte alt fra hvor mange ganger mitt barn besøkte legen,når og hva gjorde mitt barn først og til slutt gikk vi hver vår vei da permisjonen endte og jeg gikk tilbake på jobb. Hun ville inne jobbe. Tåpelig,spør du meg men jeg skjønte at sånn er det,en skal løpe en annen vei i tide. Slik du beskriver svigerinnene dine,er det negativt at dere ble gravid på samme tid. Smør deg selv med tålmodighet og fremfor alt skygg unna i tide.

Anonymkode: 003f3...ead

[Anonym bruker]

Uff jeg føler m deg. Høres nesten ut som min egen historie.  Jeg har alltid kommet godt overens m de fleste og var også veldig hyggelig mot søstra til mannen første gang vi møttes. Merket fort at hun var i mot meg og oppførte seg falskt,men jeg prøvde og prøvde. Er god venn m mine to andre svigerinne som er gift m mine brødre, og fattet ikke hvorfor hun her måtte være så spydig. Mannen og søsteren hadde alltid hatt et tett og godt forhold, og hun ville visst beskytte han. Hallo en voksen mann lissom.. ?! Sa flere ganger at jeg ikke kunne komme mellom de to og d ønsket jeg aldri heller. Men d hun ikke forsto var at v å oppføre seg som en idiot mot meg, så var d jo selv hun som dyttet broren sin bort. Alt hun gjorde virket mot sin hensikt. De kommer også fra en familie hvor d har vært drama i generasjoner og d virker som om sånt går i arv. Det endte m masse krangling for oss, dåpen til begge barna ble ødelagt og også forholdet til svigerforeldre en periode. Vi stablet d på bena igjen, men vi har kutta all kontakt m søstern og familien hennes. Så nå får barna vokse opp uten de søskenbarna. Jeg forstår godt hvordan du føler, for jeg ville også lenge bare være venner og ha d fint m henne. Men måtte til slutt innse at d ikke gikk.

 

Lykke til.

Anonymkode: 63cfa...a2e

[Ninni84]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Uff jeg føler m deg. Høres nesten ut som min egen historie.  Jeg har alltid kommet godt overens m de fleste og var også veldig hyggelig mot søstra til mannen første gang vi møttes. Merket fort at hun var i mot meg og oppførte seg falskt,men jeg prøvde og prøvde. Er god venn m mine to andre svigerinne som er gift m mine brødre, og fattet ikke hvorfor hun her måtte være så spydig. Mannen og søsteren hadde alltid hatt et tett og godt forhold, og hun ville visst beskytte han. Hallo en voksen mann lissom.. ?! Sa flere ganger at jeg ikke kunne komme mellom de to og d ønsket jeg aldri heller. Men d hun ikke forsto var at v å oppføre seg som en idiot mot meg, så var d jo selv hun som dyttet broren sin bort. Alt hun gjorde virket mot sin hensikt. De kommer også fra en familie hvor d har vært drama i generasjoner og d virker som om sånt går i arv. Det endte m masse krangling for oss, dåpen til begge barna ble ødelagt og også forholdet til svigerforeldre en periode. Vi stablet d på bena igjen, men vi har kutta all kontakt m søstern og familien hennes. Så nå får barna vokse opp uten de søskenbarna. Jeg forstår godt hvordan du føler, for jeg ville også lenge bare være venner og ha d fint m henne. Men måtte til slutt innse at d ikke gikk.

 

Lykke til.

Anonymkode: 63cfa...a2e

Huff ja, jeg var gravid samtidig med hun ene da vi fikk våre første barn også. Som du sier så gikk det ut over barndåpene våre. Mannen min skulle egentlig være fadder for hennes sønn, men han droppet det da hun oppførte seg som en heks. Er nok best å skygge banen, men blir nok 2 barndåper veldig tett på hverandre utpå høsten 2018. Gruer meg allerede. 

[Anonym bruker]

8 timer siden, Ninni84 skrev:

Okey virker som dere alle er enige. Da lar jeg de holde på og skal prøve å ikke la det påvirke meg følelsesmessig.

Får bare høre på mannen min og finne meg en barselgruppe i nærmiljøet i stede.

Jeg er ikke enig med de andre her jeg.😊 Har du noe å tape med å forsøke? Bare å begynne forsiktig det. Nå har dere graviditeten felles. Vet ikke hvor mye dere snakker sammen.. om det går an å sende en meld. Men jeg hadde begynt med at det er koselig at dere alle er gravide og at du håper at de kan leke med hverandre . Går det ann å snakke om gravidetet og hvordan de har det? Da kommer nok skravla i gang 🤣 Bor de i nærheten? Da kan dere jo gå turer sammen. Er de ikke med på å få bedre kontakt, har du prøvd. Kanskje det hjelper at alle barna har blitt født.

For å være dønn ærlig, syns jeg synd på svigerinnen vår da hun kom inn i vår familie 🙈 vi er 4 søstre og hun er sammen med broren vår. Tok tid før hun ble en ordentlig del av familien. Vet ikke hvorfor, for hun er ett av de beste menneskene jeg vet om. Nå er hun som en søster for oss😊

Anonymkode: c6723...5e2