Helt på gråten...flere med sinte barn?

[Anonym bruker]

Jeg er så sliten og lei. Føler alle pedagogiske samtaler aldri fører frem. Har en 5 åring som blir veldig sint når han ikke får vilja si. Eller låne den leken han vil av søstra. Selvom vi forbereder de situasjonene vi kan i forkant så går d ofte dårlig og ting oppstår man ikke kan forberede han på. Han takler ikke motgang og begynner å skrike og kaste ting. Blir veldig sint... gir han time out og snakker rolig m han etterpå og da forstår han at d ikke går å oppføre seg sånn.. men så skjer d jo igjen og igjen.

Hvorfor endrer d seg ikke?💔

Anonymkode: c28ee...52b

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er så sliten og lei. Føler alle pedagogiske samtaler aldri fører frem. Har en 5 åring som blir veldig sint når han ikke får vilja si. Eller låne den leken han vil av søstra. Selvom vi forbereder de situasjonene vi kan i forkant så går d ofte dårlig og ting oppstår man ikke kan forberede han på. Han takler ikke motgang og begynner å skrike og kaste ting. Blir veldig sint... gir han time out og snakker rolig m han etterpå og da forstår han at d ikke går å oppføre seg sånn.. men så skjer d jo igjen og igjen.

Hvorfor endrer d seg ikke?💔

Anonymkode: c28ee...52b

Fordi taktikken hans har virket innimellom?

Anonymkode: dde1a...593

[Anonym bruker]

Fordi det er personligheten hans. Hvorfor skal du på liv og død endre den? Det blir lettere for alle parter hvis du aksepterer personligheten hans og lar han få ha sinneutbruddene sine i fred. Han vil finne sine egne mestringsstrategier etter som han blir eldre. 

Anonymkode: f7330...b00

[Anonym bruker]

Fordi barn ikke har utviklet evnen til å regulere følelsene sine slik som voksne (langt fra alle) har. Inni den lille gutten skjer det en eksplosjon og stresshormoner farer rundt i kroppen. Du må ikke gi time out, det gjør problemet verre. Det beste er å speile følelsene og du kan også medregulere ved å bruke kroppskontakt. Det frigjør serotonin og oksytocin og det demper stresshormonene. 

Anonymkode: 4efbd...159

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi taktikken hans har virket innimellom?

Anonymkode: dde1a...593

Nei jeg kan ikke huske det. Han mestrer ikke motgang og må jo lære at dette ikke er riktig reaksjon. Han må takle.motgang på en annen måte. Gjør han dette mot venner osv, så vil ingen være sammen m han. :-( 

 

 

Hi

Anonymkode: c28ee...52b

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Fordi barn ikke har utviklet evnen til å regulere følelsene sine slik som voksne (langt fra alle) har. Inni den lille gutten skjer det en eksplosjon og stresshormoner farer rundt i kroppen. Du må ikke gi time out, det gjør problemet verre. Det beste er å speile følelsene og du kan også medregulere ved å bruke kroppskontakt. Det frigjør serotonin og oksytocin og det demper stresshormonene. 

Anonymkode: 4efbd...159

Vi tar han vekk fra situasjonen og lar han roe seg ned. Sier at d er greit å være sint, men ikke kaste ting osv. Dette blir et problem i bhg også. Han roer seg fortere nå enn før..

Men skal prøve med klemmer..

 

Hi

Anonymkode: c28ee...52b

[Anonym bruker]

Jeg anbefaler deg De utrolige årene. Mange kommuner har kurs, og det er så verdt det 🙂. Finnes også i bok.

Anonymkode: 2f27d...825

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg anbefaler deg De utrolige årene. Mange kommuner har kurs, og det er så verdt det 🙂. Finnes også i bok.

Anonymkode: 2f27d...825

Takk. Den skal jeg lese. Når ting skjer igjen og igjen føler jeg at vi feiler helt som foreldre. At alt vi gjør er feil 💔

Anonymkode: c28ee...52b

[Hol(l)yCoW]

Min erfaring er at fire-fem årsalderen er ganske tøff for de med temperament.

Eldste vår slet i den alderen, men nå er han åtte og snill som et lam både hjemme og på skolen. Kan renne over en sjelden gang hjemme, men på skolen - aldri. 

Bare fortsett å hjelpemann med å håndtere følelsene sine på en god måte så går det over! 

 

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk. Den skal jeg lese. Når ting skjer igjen og igjen føler jeg at vi feiler helt som foreldre. At alt vi gjør er feil 💔

Anonymkode: c28ee...52b

Det føles jo sånn, fordi det ikke hjelper. For han trengs det andre metoder enn andre. Det er ikke godt for hverken han eller deg at det blir konflikter som ingen av dere takler greit. Begynn med 10 min lek hver dag, der han får bestemme hva dere skal leke. Gi han masse positiv oppmerksomhet og forsterkning. 

For å endre han, må du endre deg. Det tar tid men det funker 🙂 

Anonymkode: 2f27d...825

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det føles jo sånn, fordi det ikke hjelper. For han trengs det andre metoder enn andre. Det er ikke godt for hverken han eller deg at det blir konflikter som ingen av dere takler greit. Begynn med 10 min lek hver dag, der han får bestemme hva dere skal leke. Gi han masse positiv oppmerksomhet og forsterkning. 

For å endre han, må du endre deg. Det tar tid men det funker 🙂 

Anonymkode: 2f27d...825

Ja d er d jeg tenker. At når d ikke funker  d vi har prøvd lenge, så må vi prøve noe annet.

Tusen takk for tips. Alt.virker så håpløst og blir så sliten.. typisk når d skjer foran besteforeldre og andre..

Anonymkode: c28ee...52b

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Hol(l)yCoW skrev:

Min erfaring er at fire-fem årsalderen er ganske tøff for de med temperament.

Eldste vår slet i den alderen, men nå er han åtte og snill som et lam både hjemme og på skolen. Kan renne over en sjelden gang hjemme, men på skolen - aldri. 

Bare fortsett å hjelpemann med å håndtere følelsene sine på en god måte så går det over! 

 

Åh dette var godt å lese. Håper jo dette bare er en periode. Han må jo lære at han ikke kan reagere slik ...

 

Hi

Anonymkode: c28ee...52b

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Fordi barn ikke har utviklet evnen til å regulere følelsene sine slik som voksne (langt fra alle) har. Inni den lille gutten skjer det en eksplosjon og stresshormoner farer rundt i kroppen. Du må ikke gi time out, det gjør problemet verre. Det beste er å speile følelsene og du kan også medregulere ved å bruke kroppskontakt. Det frigjør serotonin og oksytocin og det demper stresshormonene. 

Anonymkode: 4efbd...159

Kan ikke du si litt mer om hva du mener med å speile følelsene? Mener du å si til barnet at man forstår følelsen, f. eks at han er sint? Hvordan gå dere til å stoppe slåing  etc?

Anonymkode: e770e...907

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan ikke du si litt mer om hva du mener med å speile følelsene? Mener du å si til barnet at man forstår følelsen, f. eks at han er sint? Hvordan gå dere til å stoppe slåing  etc?

Anonymkode: e770e...907

Jeg syns også dette er vanskelig. Bhg sier vi skal snakke rolig og fortelle at d er lov å bli sint. Men at vi ikke kan slå andre og kaste ting. Tenk hvis mamma skulle gjort d mot pappa. Men har hatt den samtalen m han uendelig mye og d viser ikke bedring. Han roer seg fortere nå enn før d er bra da.. 💗

Vi har temperament både jeg og mannen , så begge barna er jo også lett anntennelige.. men nå syns storesøster d er så kjipt også at hun prøver å slukke situasjonene m å gi han vilja si.. syns d blir feil også og d har jeg sagt til henne..

 

Hi

Anonymkode: c28ee...52b

[Anonym bruker]

Slik var min gutt også. I dag er han rolig og reflektert. Holdt på å bli gal, han var som en tikkende bombe! Var vi hjemme når «utbruddene» kom fjernet jeg han fra situasjonen og gikk på et eget rom og satt sammen med han(dels fordi han ødela for alle rundt, dels fordi han ikke skulle tape ansikt dersom det var andre tilstedet).

Han hylte og brølte, slang seg i gulvet, trampet og hele kroppen ristet av raseri. Jo mer oppjaget han ble, dess roligere måtte jeg være. Han hadde ikke klart å finne roen alene, jeg måtte være med for å hjelpe han å regulere seg selv. Men for å få til det må man være regulert selv. Kjeft hjelper ikke! Min gutt klarte overhodet ikke å la seg veilede av kjeft eller å roe seg på egenhånd.

Være ekstremt rolig, hold rundt han og snakk rolig. «Ja, nå er du skikkelig sint! Dette synes du var urettferdig og det er greit» det er lov å bli sint! Alle blir det, det er måten han blir sint på som ikke er så heldig alltid. Sinne er bra, jeg er glad gutten min er klar på egne grenser.

Etter hvert roet han seg, de verste episodene kunne ta en time. Dersom han hadde vært ufin mot andre måtte han gjøre opp for deg når han hadde roet seg.

Fortellinger om andre (gjerne meg selv) som hadde opplevd samme sinne en gang som liten (og bla bla bla) hjalp nesten alltid.

Dersom utbruddene kom når vi var bortreist gjorde jeg det samme- fjernet han fra situasjonen. Vi har også dratt hjem fra arrangementer ol.

Det snudde og i dag er han det roligste barnet du kan tenke deg. Veldig veloppdragen, høflig og tvers igjennom snill. Og en rettferdighetssans som ikke ligner noe. Nå bruker han ord: «det du gjorde synes jeg var skikkelig dårlig gjort og det liker jeg ikke» osv. 

Anonymkode: 4fdc3...4a7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Slik var min gutt også. I dag er han rolig og reflektert. Holdt på å bli gal, han var som en tikkende bombe! Var vi hjemme når «utbruddene» kom fjernet jeg han fra situasjonen og gikk på et eget rom og satt sammen med han(dels fordi han ødela for alle rundt, dels fordi han ikke skulle tape ansikt dersom det var andre tilstedet).

Han hylte og brølte, slang seg i gulvet, trampet og hele kroppen ristet av raseri. Jo mer oppjaget han ble, dess roligere måtte jeg være. Han hadde ikke klart å finne roen alene, jeg måtte være med for å hjelpe han å regulere seg selv. Men for å få til det må man være regulert selv. Kjeft hjelper ikke! Min gutt klarte overhodet ikke å la seg veilede av kjeft eller å roe seg på egenhånd.

Være ekstremt rolig, hold rundt han og snakk rolig. «Ja, nå er du skikkelig sint! Dette synes du var urettferdig og det er greit» det er lov å bli sint! Alle blir det, det er måten han blir sint på som ikke er så heldig alltid. Sinne er bra, jeg er glad gutten min er klar på egne grenser.

Etter hvert roet han seg, de verste episodene kunne ta en time. Dersom han hadde vært ufin mot andre måtte han gjøre opp for deg når han hadde roet seg.

Fortellinger om andre (gjerne meg selv) som hadde opplevd samme sinne en gang som liten (og bla bla bla) hjalp nesten alltid.

Dersom utbruddene kom når vi var bortreist gjorde jeg det samme- fjernet han fra situasjonen. Vi har også dratt hjem fra arrangementer ol.

Det snudde og i dag er han det roligste barnet du kan tenke deg. Veldig veloppdragen, høflig og tvers igjennom snill. Og en rettferdighetssans som ikke ligner noe. Nå bruker han ord: «det du gjorde synes jeg var skikkelig dårlig gjort og det liker jeg ikke» osv. 

Anonymkode: 4fdc3...4a7

Sliter med det samme med sønnen min. Har lært å ignorere det meste. Nå er vi der at når han blir sint for absolutt alt og da mener jeg virkelig ALT, så latterliggjør jeg situasjonen litt. Da ler han faktisk av og til men fortsetter selvsagt potte sur heten sin. Her snakker vi om at heg ber han åpne munnen under tannpuss, det er uretferdig fordi den og den ikke trengte å gape så høyt osv...han er 8 år og forstår jo selv hvor urimelig han er men gjør det for det om. Latterliggjør han selvsagt aldri når det er en ordentlig situasjon men når det bare er tull for han høre det. Men han diskuterer vilt videre på alt jeg sier til han, greier å spinne de villeste fantasi historiene om hvorfor han akkurat i dag ikke ville gape høyere feks.

Så når var det dette ga seg??

 

Anonymkode: bfca3...bea