Redd for samleie etter fødsel

[Anonym bruker]

Baby er noen mnd nå og vi har enda ikke hatt hatt sex.. Vi har veldig lyst, men jeg er så fedd for smerter, ubehag og alt man kan tenke seg.. Hadde en ukomplisert fødsel. Jeg revner til grad 2, men det var et fint «snitt» så det har grodd fint og jeg kjenner ingenting nå. Likevel husker kroppen ubehaget og smertene etter fødsel og jeg vil ikke at sex skal gjøre set vondt igjen.. Uteolig tiere tanker og det ødelegger for sexlivet for jeg trekker meg i det vi begynner å ha det gøy.. 

Noen råd til å tre sakte frem for å lette på frykten ? Føler meg så utrolig teit, stakkars mann som er så tålmodig med meg .  

Anonymkode: a5cf3...706

[Anonym bruker]

For det første, det er ikke mer synd på mannen enn på deg

Men det er viktig å finne lysten, være helt klar. Kan dere ikke avtale at dere skal ha sex uten samleie første gangen, så slipper du føle på presset. Dere skal kose dere og gi hverandre orgasme uten å ha samleie, når du blir kåt nok og kjenner at kroppen fungerer greit vil også samleie gå greit skal du se.

Anonymkode: f121b...b9b

[Anonym bruker]

Du må nesten bare hoppe i det så lenge lysten er der. Jo lenger du venter jo verre vil det bli å faktisk ha sex fordi du gjør det til en mye større ting enn det er, og behøver å være. Ta dere tid i starten med oppvarmingen, men du kan ikke stoppe moroa når det er tid for penetrering. Det sier seg selv... 

 

Kroppen er fantastisk til å hele seg, når dere endelig har hatt samleie vil du tenke at du var ordentlig teit som var redd

Anonymkode: b87a1...ef1

[Anonym bruker]

hadde sex 3 uker etterpå, gikk supert

Anonymkode: d07b3...27b

[Anonym bruker]

59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

For det første, det er ikke mer synd på mannen enn på deg

Men det er viktig å finne lysten, være helt klar. Kan dere ikke avtale at dere skal ha sex uten samleie første gangen, så slipper du føle på presset. Dere skal kose dere og gi hverandre orgasme uten å ha samleie, når du blir kåt nok og kjenner at kroppen fungerer greit vil også samleie gå greit skal du se.

Anonymkode: f121b...b9b

Haha 😂 

Det kan vi jo gjøre ! Ting skjer sikkert litt mer av seg selv om vi begynner et sted. Vi får prøve!  Kjenner jo jeg «vet» hva som blir riktig, men der hjelper å lese det fra noen andre 😅

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du må nesten bare hoppe i det så lenge lysten er der. Jo lenger du venter jo verre vil det bli å faktisk ha sex fordi du gjør det til en mye større ting enn det er, og behøver å være. Ta dere tid i starten med oppvarmingen, men du kan ikke stoppe moroa når det er tid for penetrering. Det sier seg selv... 

 

Kroppen er fantastisk til å hele seg, når dere endelig har hatt samleie vil du tenke at du var ordentlig teit som var redd

Anonymkode: b87a1...ef1

Sikkert rett i det, må jo bare gjøres. Er jo bare urasjonell frykt for noe som ikke er farlig.. Trodde aldri jeg skulle bli sånn - hehe. 

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

hadde sex 3 uker etterpå, gikk supert

Anonymkode: d07b3...27b

Det var sprekt 🙈

 

Beklager skrivefeilene i svarene og hovedinnlegget , får ikke lest igjennom noe. 

Anonymkode: a5cf3...706

[Anonym bruker]

Jeg er enig at det kan være nødvendig å bare kaste seg ut i det, men skru ned forventningene og bare få det unnagjort - nesten som første gang igjen...  Jo lenger man venter, jo verre blir det å komme i gang. Man skal selvfølgelig ikke ha sex mot sin vilje, men det er ingen myte at sex avler sex, så noen ganger "må" man bare.  En venninne av meg hadde gledet seg så til å ha sex igjen og de la opp til at det skulle bli så fantastisk, og det endte med en gedigen nedtur og det tok lang tid før de turte å prøve igjen. Jeg tror det er mye bedre å ha et helt avslappet forhold til det, og så ta det som det kommer. Kanskje blir det helt fantastisk! Kanskje blir det litt rart, litt vondt, litt vanskelig, men om ikke noe er veldig galt, så går det seg til etterhvert. 

Det skal selvfølgelig ikke være kjempevondt, men jeg syntes at det var litt vondt, vi sleit litt med å få det til og kunne ikke annet enn å le der vi følte oss, i alle fall følte meg, som "jomfruer "etter å ha vært sammen i mange år. Men når vi hadde fått gjennomført dette, så var det en god følelse. Denne egne følelsen av nærhet som sex gir gir og det ble ganske godt, også for meg etterhvert, selv om det ikke var den mest fantastiske sexen jeg hadde hatt i mitt liv. Jeg er redd for at om vi ikke hadde gjennomført, kunne det godt veldig lenge til jeg orket å prøve igjen.  Og hadde jeg hatt kjempeforventninger om endelig masse nytelsen og masse orgasmer og alt det der, ville nok nedturen være veldig stor og da vil det tatt enda lenger tid, tror jeg.

Da vi bare kom i gang, var det ikke så mange gangene før alt var som før igjen. Men jeg har tatt med meg at når det i perioder er litt sex-tørke, av gode eller dårlige grunner, så er det "bare" å bestemme seg for at nå må vi bare om vi ikke har lyst til å slutte for alltid. 

Anonymkode: 13e12...b14

[Anonym bruker]

På 2.1.2018 den 18.39, Anonym bruker skrev:

Jeg er enig at det kan være nødvendig å bare kaste seg ut i det, men skru ned forventningene og bare få det unnagjort - nesten som første gang igjen...  Jo lenger man venter, jo verre blir det å komme i gang. Man skal selvfølgelig ikke ha sex mot sin vilje, men det er ingen myte at sex avler sex, så noen ganger "må" man bare.  En venninne av meg hadde gledet seg så til å ha sex igjen og de la opp til at det skulle bli så fantastisk, og det endte med en gedigen nedtur og det tok lang tid før de turte å prøve igjen. Jeg tror det er mye bedre å ha et helt avslappet forhold til det, og så ta det som det kommer. Kanskje blir det helt fantastisk! Kanskje blir det litt rart, litt vondt, litt vanskelig, men om ikke noe er veldig galt, så går det seg til etterhvert. 

Det skal selvfølgelig ikke være kjempevondt, men jeg syntes at det var litt vondt, vi sleit litt med å få det til og kunne ikke annet enn å le der vi følte oss, i alle fall følte meg, som "jomfruer "etter å ha vært sammen i mange år. Men når vi hadde fått gjennomført dette, så var det en god følelse. Denne egne følelsen av nærhet som sex gir gir og det ble ganske godt, også for meg etterhvert, selv om det ikke var den mest fantastiske sexen jeg hadde hatt i mitt liv. Jeg er redd for at om vi ikke hadde gjennomført, kunne det godt veldig lenge til jeg orket å prøve igjen.  Og hadde jeg hatt kjempeforventninger om endelig masse nytelsen og masse orgasmer og alt det der, ville nok nedturen være veldig stor og da vil det tatt enda lenger tid, tror jeg.

Da vi bare kom i gang, var det ikke så mange gangene før alt var som før igjen. Men jeg har tatt med meg at når det i perioder er litt sex-tørke, av gode eller dårlige grunner, så er det "bare" å bestemme seg for at nå må vi bare om vi ikke har lyst til å slutte for alltid. 

Anonymkode: 13e12...b14

Tusen takk for et så godt svar!! 

Jeg får skru ned forventningene og senke skuldrene. Helt sant at sex avler sex.. Siden jeg ble gravid har det blitt minimalt og nå er det nærmest flaut å skulle ta initiativ. Vet vi nok vil finne tilbake til det som var, men veien føles veldig lang.. Et sted må vi begynne  

Anonymkode: a5cf3...706

[Anonym bruker]

Jeg syns det var veldig vondt etter begge fødsene. Veldig vondt noen mnd og vondt ved penetrering og starten ett helt år etter de.

Vi gjorde det slik at jeg var på topp og hadde all kontroll. Etter hvert kunne vi skifte stilling etter begynnelsen.

Ikke alle kropper er klare til sex som før fødsel med en gang. Noen må jobbe mer med det.

Anonymkode: 753d3...733