Rettsak som fosterforeldre

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg er fostermor å skal nå (igjen) i rettsak ang fosterbarnet mitt.  Var også i rettsak i fjor ang det samme. Det jeg lurer på er om biologiske foreldre kan anke hvert år på samme grunnlag? Syntes det skulle komme en ny lov som regulerte dette litt?

Rettsakene er en fryktelig påkjenning for barnet så det er vondt å måtte igjennom dette hvert år. .

Anonymkode: 2d49b...df3

[Anonym bruker]

Ja, de kan dessverre anke hvert år. Helt enig med deg om at det burde være en lov som i større grad tok hensyn til barnets beste! Nå er det bare å håpe at foreldre har fornuftige advokater som fraråder dem å anke! 

Regner med at du, som fostermor, skåner barnet for belastninger i den grad du har mulighet til det. Lykke til som vitne. 😊

 

Anonymkode: 18f79...269

[Anonym bruker]

Jeg kjenner til en fosterfamilie med fosterbarn som opplevde det samme. Der kunne foreldrene anke på nytt annethvert år. Siden de hadde gått fra hverandre så måtte de gjøre det hver for seg. Dermed ble det mor som anket ett år og far det neste. Det var svært alvorlig omsorgssvikt (alvorlig rusproblematikk, vold, neglekt) og hverken mor eller far viste noen som helst selvinnsikt eller særlig vilje til å snu livet sitt, selv om de var tilbydt hjelp hele veien.

Det holdt på slik i flere år, husker ikke lenger hvor lenge, men til slutt ble det en endelig rettssak som en gang for alle avgjorde at barna aldri skulle tilbake til foreldrene og disse ble fradømt foreldreretten. Dermed fikk fosterfamilien adoptere barna. Men det var grusomme år for barna, de levde noen ytterst få måneder av året uten frykt, så var det forberedelse til neste rettssak med nye skakyndige som måtte ha samtaler med barna, så var det rettssaken, ventetid på dom, og så var det å reparere traumene i noen måneder før de slappet av igjen... og så var det på nytt igjen med neste rettssak.

Jeg vet at de fikk uttalelser fra lærere og andre fagpersoner som så barna utenom rettsprosessene, personer som kunne vitne om hvor enormt ødeleggende disse rettsprosessene var for barna (de var livredde hver gang for at foreldrene kunne vinne), det gikk utover skolegang, de fikk redusert immunforsvar og mye annet. I de periodene barna hadde det rolig mellom rettssakene forsvant alle problemene, og kom tilbake med det samme forberedelsene til neste rettsrunde startet igjen, samt i periodene rundt de to gangene i året foreldrene kunne få møte ungene (med tilsyn). Til slutt var det gått så lang tid siden de hadde bodd hos foreldrene og det forelå så mye dokumentasjon fra så mange sakkyndige og andre fagpersoner og personer i barnas nærmiljø på at det var umenneskelige påkjenninger for barna å stadig gå gjennom dette + det at foreldrene selvfølgelig aldri greide å endre livene sine til det bedre.

Jeg kan ikke lover/regler rundt dette, men så at det var summen av all dokumentasjon som til slutt fikk slutt på de endeløse rettsrundene for disse barna. Helsestasjon, lege, tidligere barnehagepersonale, lærere, ledere av fritidsaktiviteter, psykologer/bup/ppt i hverdagen, alle sakkyndigerapporter fra alle rettssakene... alle som så barnet i hverdagen og så følgene. Og en god advokat som hele tiden fokuserte på barnas beste.

Hold dere sterke og vær den støtten barna trenger.

Lykke til

 

Anonymkode: 8ff43...40b

[Anonym bruker]

ja det er vondt å stå i dette. Her er det ren omsorgssvikt som er årsak til at barnet er plassert men det er til gjengjeld på alle plan. Men jeg mente at det var en ny lov på trappene som skulle vanskeliggjøre det å anke så ofte i en del tilfeller? Her VET vi at det blir anket selv om ingen tror de vil få barnet tilbake, men påkjenningene for barnet er enorme hver gang. Det gjør så vondt å se dette!

Hvorfor skal det være slik at disse barna som sannelig har vært igjennom nok ikke skal få lov til å falle til ro? Syns det er mer foreldrevern enn barnevern av og til...

Anonymkode: 2d49b...df3

[Anonym bruker]

Retten kan avstå fra å ta saken opp dersom foreldrene ikke kan vise til endring. Stikkord er : kan 

Retten tar ofte inn saker likevel. Foreldrevernet er sterkt 

Anonymkode: 8a433...6e3

[Anonym bruker]

Ja desverre så er foreldrevernet sterkt. Nesten mer enn barnevernet..

Anonymkode: 2d49b...df3

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

ja det er vondt å stå i dette. Her er det ren omsorgssvikt som er årsak til at barnet er plassert men det er til gjengjeld på alle plan. Men jeg mente at det var en ny lov på trappene som skulle vanskeliggjøre det å anke så ofte i en del tilfeller? Her VET vi at det blir anket selv om ingen tror de vil få barnet tilbake, men påkjenningene for barnet er enorme hver gang. Det gjør så vondt å se dette!

Hvorfor skal det være slik at disse barna som sannelig har vært igjennom nok ikke skal få lov til å falle til ro? Syns det er mer foreldrevern enn barnevern av og til...

Anonymkode: 2d49b...df3

Det er fælt for barna at foreldre som ikke har selvinnsikt og ikke omsorgsevne kan fortsette å anke. Det burde være slik at foreldre måtte bevise gode nok endringer i livssituasjonen sin til at de kunne anke. På den måten hadde det ikke involvert barna før foreldrene ev. hadde endret seg til det positive. Det tror jeg ville redusert antall anker enormt.

Når du sier det så mener jeg også at jeg hørte noe om det med at det skulle bli vanskeligere å anke i visse tilfeller. I løpet av siste 1-2 år? Forsøkte å google litt nå, men fant ikke ut av det. Kanskje det bare var et lovforslag?

Foreldrevernet er dessverre høyere enn barnevernet i slike saker som dere sitter i, HI...

Anonymkode: 8ff43...40b

[Anonym bruker]

Jeg mener ikke å være frekk, men hvordan vet barnet om rettsaken?

Anonymkode: 37f40...9dd

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener ikke å være frekk, men hvordan vet barnet om rettsaken?

Anonymkode: 37f40...9dd

Barnet har krav på talsperson og det er heller ikke uvanlig at biologiske foreldre snakker med barnet om tilbakeføring

Anonymkode: 8a433...6e3

[Anonym bruker]

Barnet vet om rettsaken pga at biomor klarte å si det under et samvær...selv om dette ikke skal skje. . 

 

Hadde det vært opp til meg hadde ikke dette blitt snakket om i det hele tatt for det er ikke bra for barnet å lager en veldig usikkerhet og utrygghet..

 

 

Hi

Anonymkode: 2d49b...df3

[LoveMyKids]

På 12/29/2017 den 11.47, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner til en fosterfamilie med fosterbarn som opplevde det samme. Der kunne foreldrene anke på nytt annethvert år. Siden de hadde gått fra hverandre så måtte de gjøre det hver for seg. Dermed ble det mor som anket ett år og far det neste. Det var svært alvorlig omsorgssvikt (alvorlig rusproblematikk, vold, neglekt) og hverken mor eller far viste noen som helst selvinnsikt eller særlig vilje til å snu livet sitt, selv om de var tilbydt hjelp hele veien.

Det holdt på slik i flere år, husker ikke lenger hvor lenge, men til slutt ble det en endelig rettssak som en gang for alle avgjorde at barna aldri skulle tilbake til foreldrene og disse ble fradømt foreldreretten. Dermed fikk fosterfamilien adoptere barna. Men det var grusomme år for barna, de levde noen ytterst få måneder av året uten frykt, så var det forberedelse til neste rettssak med nye skakyndige som måtte ha samtaler med barna, så var det rettssaken, ventetid på dom, og så var det å reparere traumene i noen måneder før de slappet av igjen... og så var det på nytt igjen med neste rettssak.

Jeg vet at de fikk uttalelser fra lærere og andre fagpersoner som så barna utenom rettsprosessene, personer som kunne vitne om hvor enormt ødeleggende disse rettsprosessene var for barna (de var livredde hver gang for at foreldrene kunne vinne), det gikk utover skolegang, de fikk redusert immunforsvar og mye annet. I de periodene barna hadde det rolig mellom rettssakene forsvant alle problemene, og kom tilbake med det samme forberedelsene til neste rettsrunde startet igjen, samt i periodene rundt de to gangene i året foreldrene kunne få møte ungene (med tilsyn). Til slutt var det gått så lang tid siden de hadde bodd hos foreldrene og det forelå så mye dokumentasjon fra så mange sakkyndige og andre fagpersoner og personer i barnas nærmiljø på at det var umenneskelige påkjenninger for barna å stadig gå gjennom dette + det at foreldrene selvfølgelig aldri greide å endre livene sine til det bedre.

Jeg kan ikke lover/regler rundt dette, men så at det var summen av all dokumentasjon som til slutt fikk slutt på de endeløse rettsrundene for disse barna. Helsestasjon, lege, tidligere barnehagepersonale, lærere, ledere av fritidsaktiviteter, psykologer/bup/ppt i hverdagen, alle sakkyndigerapporter fra alle rettssakene... alle som så barnet i hverdagen og så følgene. Og en god advokat som hele tiden fokuserte på barnas beste.

Hold dere sterke og vær den støtten barna trenger.

Lykke til

 

Anonymkode: 8ff43...40b

Hei.

jeg er i en nesten helt lik sak som det du beskriver, kan jeg få kontakte deg på nick el du meg?