Er dette manipulering?

[Anonym bruker]

Jeg er litt redd for at jeg ser gjenferd på høylys dag pga tidligere dårlige erfaringer, så jeg trenger deres innspill. Min kjæreste har hatt tendens til å lire av seg litt ugne kommentarer når han mener jeg har sagt eller gjort noe "dumt". Jeg har prøvd å ignorere det, blåse i det rett og slett og lagt det til side - men det har blitt en ond sirkel (hvor jeg egentlig går og venter på neste gang). Det skjer ikke hele tiden, men nok ganger til at jeg har lagt merke til det. 

Sist gang kom etter at jeg hadde påpekt overfor et par vi kom i snakk med på fjellet da de lurte på hvor vi var fra og jeg plumpet ut med at jeg var halvt utenlandsk/halvt norsk men vokst opp i mitt ene hjemland. Etter de var gått så kommenterte kjæresten min hvor teit det var da han mente de bare lurte på hvor i Norge vi var fra/bodde - han himlet med øynene og ristet på hodet og jeg følte meg bare dum. Jeg ble litt overrasket og fikk ikke svart noe der og da, så dro jeg på juleferie rett etter. 

Jeg måtte ta det opp og ønsket ikke å la det ligge til langt etter jul, og skrev derfor en melding til min kjæreste hvor jeg forklarte at det hadde vært noen småting den siste dagen og om det var noe som plaget han og at han derfor oppførte seg litt uspiselig til tider. Han svarte nei, alt var bra og han hadde hatt en fin dag. 

Dermed gikk jeg mer i detalj om hva jeg siktet til. Da fikk jeg til svar at han bare ønsket å forklare meg slike nyanser i språket, om at jeg kanskje hadde misforstått, at han bare ønsket å hjelpe, hvis ikke han gjorde det hvem skulle da gjøre det og til slutt at han følte at jeg alltid var ute etter å ta han på noe.

Det var ingen hyggelig kommentar med ønske om å hjelpe. Det var en surmaga kommentar med påfølgende gester som ikke lot seg misforstå. Jeg svarte dermed akkurat dette og at jeg ikke kunne fatte å begripe at han mente at dette var velmenende og hyggelig ment fra hans side.

Dermed kom følgende: "unnskyld meg hvis jeg sa det, det var ikke pent men jeg gjorde det ikke med vilje. Jeg forstår hvis du ble lei deg og sint. Jeg forstår ikke hvorfor du ikke sa noe før (et godt poeng fra hans side, men jeg har tatt opp ting med han før og noen ganger så har han blitt sint fordi jeg påpeker noe ved han som han mener ikke stemmer). Jeg forstår ikke hvorfor jeg sa det sånn og skjønner at du blir usikker. Det er ikke normalt at jeg reagerer sånn."

Så svarte jeg bare at jeg ikke orket å tenke mer på det der og da, at jeg skulle legge meg.

 

Siden har jeg ikke gitt lyd fra meg, ikke han heller. 

Spørsmålet mitt er egentlig; er ikke dette en form for manipulasjon, å oppføre seg slik, så bortforklare det og si at den andre er overfølsom, så skjønne at den andre ikke gir seg, så legge seg flat og bare si unnskyld og ikke forstå hvorfor man har gjort dette, og så ikke gi lyd fra seg?

Anonymkode: 0d5dc...804

[Anonym bruker]

Du høres fryktelig krevende ut å Være sammen med. Stakkars fyr...

Anonymkode: 5d432...dd8

[Anonym bruker]

Om du ikke kan være deg selv sammen med ham er det ikke et sundt forhold.

Om du opplever at han håner deg/gjør narr av deg for den du er er ikke han rette kjæresten for deg.

 

Anonymkode: 3e386...f00

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er litt redd for at jeg ser gjenferd på høylys dag pga tidligere dårlige erfaringer, så jeg trenger deres innspill. Min kjæreste har hatt tendens til å lire av seg litt ugne kommentarer når han mener jeg har sagt eller gjort noe "dumt". Jeg har prøvd å ignorere det, blåse i det rett og slett og lagt det til side - men det har blitt en ond sirkel (hvor jeg egentlig går og venter på neste gang). Det skjer ikke hele tiden, men nok ganger til at jeg har lagt merke til det. 

Sist gang kom etter at jeg hadde påpekt overfor et par vi kom i snakk med på fjellet da de lurte på hvor vi var fra og jeg plumpet ut med at jeg var halvt utenlandsk/halvt norsk men vokst opp i mitt ene hjemland. Etter de var gått så kommenterte kjæresten min hvor teit det var da han mente de bare lurte på hvor i Norge vi var fra/bodde - han himlet med øynene og ristet på hodet og jeg følte meg bare dum. Jeg ble litt overrasket og fikk ikke svart noe der og da, så dro jeg på juleferie rett etter. 

Jeg måtte ta det opp og ønsket ikke å la det ligge til langt etter jul, og skrev derfor en melding til min kjæreste hvor jeg forklarte at det hadde vært noen småting den siste dagen og om det var noe som plaget han og at han derfor oppførte seg litt uspiselig til tider. Han svarte nei, alt var bra og han hadde hatt en fin dag. 

Dermed gikk jeg mer i detalj om hva jeg siktet til. Da fikk jeg til svar at han bare ønsket å forklare meg slike nyanser i språket, om at jeg kanskje hadde misforstått, at han bare ønsket å hjelpe, hvis ikke han gjorde det hvem skulle da gjøre det og til slutt at han følte at jeg alltid var ute etter å ta han på noe.

Det var ingen hyggelig kommentar med ønske om å hjelpe. Det var en surmaga kommentar med påfølgende gester som ikke lot seg misforstå. Jeg svarte dermed akkurat dette og at jeg ikke kunne fatte å begripe at han mente at dette var velmenende og hyggelig ment fra hans side.

Dermed kom følgende: "unnskyld meg hvis jeg sa det, det var ikke pent men jeg gjorde det ikke med vilje. Jeg forstår hvis du ble lei deg og sint. Jeg forstår ikke hvorfor du ikke sa noe før (et godt poeng fra hans side, men jeg har tatt opp ting med han før og noen ganger så har han blitt sint fordi jeg påpeker noe ved han som han mener ikke stemmer). Jeg forstår ikke hvorfor jeg sa det sånn og skjønner at du blir usikker. Det er ikke normalt at jeg reagerer sånn."

Så svarte jeg bare at jeg ikke orket å tenke mer på det der og da, at jeg skulle legge meg.

 

Siden har jeg ikke gitt lyd fra meg, ikke han heller. 

Spørsmålet mitt er egentlig; er ikke dette en form for manipulasjon, å oppføre seg slik, så bortforklare det og si at den andre er overfølsom, så skjønne at den andre ikke gir seg, så legge seg flat og bare si unnskyld og ikke forstå hvorfor man har gjort dette, og så ikke gi lyd fra seg?

Anonymkode: 0d5dc...804

Husker tråden din. Han er idiot og ikke verd din tid. Ikke gidd å gi lyd fra deg mer, slå en strek over hele forholdet og gå videre. 

Anonymkode: a777f...140

[Anonym bruker]

Husker også dine tidligere tråder om dette.

Det eneste som er viktig er at du ikke har det godt sammen med denne mannen (tross gode stunder innimellom). Du blir usikker, du går på tå rundt ham, du føler deg dum av kommentarene dine, du kan ikke kommunisere normalt med dine barn når han er i nærheten, og du ønsker heller å være sammen med venner enn ham i denne helgen.

Det spiller ikke lenger noen rolle hvorfor han gjør som han gjør. Du har det ikke godt når du er sammen med ham.

Det er det eneste som er viktig. Stol på deg selv og gå videre. Da kan du finne en mann som aksepterer deg som du er.

Det å hjelpe deg med nyanser i språket (hvis det i det hele tatt er nødvendig - eller om det bare er han som påstår at det er nødvendig), det kan gjøres på måter som ikke føles støtende. Jeg har bodd i utlandet selv, og har også hatt utenlandske venner i Norge. Det å hjelpe noen med å lære seg nyanser i språket skal ikke gjøres på en spydig eller arrogant måte. Det kan fint gjøres på en ordentlig, hyggelig og til og med humoristisk måte. Så jeg tror ikke på argumentet hans om at det han gjør der er nødvendig (du har jo tydeligvis langt bedre kontroll på det norske skriftlige språket enn mange andre "helt" norske på forumet).

Nei, les gjennom din forrige tråd. Stol på det magefølelsen din sier til deg. Ikke spekuler på hans hensikter lenger, for de er ikke viktige lenger så lenge du ikke har det bra i forholdet. Jeg tror ikke han fortjener at du bruker mer tid på ham. En kjæreste skal bidra til at man blir bedre, ikke at man bygges ned...

Anonymkode: 01f7e...c86

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Husker også dine tidligere tråder om dette.

Det eneste som er viktig er at du ikke har det godt sammen med denne mannen (tross gode stunder innimellom). Du blir usikker, du går på tå rundt ham, du føler deg dum av kommentarene dine, du kan ikke kommunisere normalt med dine barn når han er i nærheten, og du ønsker heller å være sammen med venner enn ham i denne helgen.

Det spiller ikke lenger noen rolle hvorfor han gjør som han gjør. Du har det ikke godt når du er sammen med ham.

Det er det eneste som er viktig. Stol på deg selv og gå videre. Da kan du finne en mann som aksepterer deg som du er.

Det å hjelpe deg med nyanser i språket (hvis det i det hele tatt er nødvendig - eller om det bare er han som påstår at det er nødvendig), det kan gjøres på måter som ikke føles støtende. Jeg har bodd i utlandet selv, og har også hatt utenlandske venner i Norge. Det å hjelpe noen med å lære seg nyanser i språket skal ikke gjøres på en spydig eller arrogant måte. Det kan fint gjøres på en ordentlig, hyggelig og til og med humoristisk måte. Så jeg tror ikke på argumentet hans om at det han gjør der er nødvendig (du har jo tydeligvis langt bedre kontroll på det norske skriftlige språket enn mange andre "helt" norske på forumet).

Nei, les gjennom din forrige tråd. Stol på det magefølelsen din sier til deg. Ikke spekuler på hans hensikter lenger, for de er ikke viktige lenger så lenge du ikke har det bra i forholdet. Jeg tror ikke han fortjener at du bruker mer tid på ham. En kjæreste skal bidra til at man blir bedre, ikke at man bygges ned...

Anonymkode: 01f7e...c86

Takk. Dette ble for langt å skrive, men var just det jeg også tenkte.

Anonymkode: a777f...140

[Anonym bruker]

Jeg synes også du høres krevende ut. Men jeg vet ikke hvilke tidlige tråder det siktes til. 

Jeg hadde ikke orket å være sammen med deg. Og nei, jeg oppfatter det ikke som manipulasjon. 

Anonymkode: 2cbd1...db3

[Anonym bruker]

Hi

Ja, takk for alle svar. Jeg har gått mange runder med meg selv, og har lurt veldig mye på om det er jeg som er problemet. Men jeg tror dessverre at jeg har "godtatt" mye rar og ustabil oppførsel fra han i lang tid. Det har vært mange gode stunder og jeg merker at jeg kommer til å få en sorgprosess så snart det nye året er på plass - og det er sikkert sunt også. 

Jeg merker jo at jeg holder fast i et håp, et håp om at han skriver eller forteller om hvordan han OGSÅ har tatt tak i seg selv, tenkt mye og vurdert hans egen oppførsel til at den trenger litt kyndig hjelp. At han skjønner at jeg ble lei meg og sur for måten han snakket til meg på (som han selv skrev) for så å ikke forklare noe mer, ikke si noe mer om saken er for meg litt uforståelig. 

Jeg sitter og venter på en unnskyldning og en liten introspeksjon fra hans side - men denne får jeg nok ikke. Kanskje jeg heller ikke kan kreve dette. Kanskje dette bare er et tegn på at vi ikke passer sammen, slik flere her inne har nevnt. 

Æsj, dette gjør jo ganske vondt å innse. Merker at jeg ønsker at noen skal fjerne det vonde jeg nå føler inni meg, men det går vel over etter hvert.

Anonymkode: 0d5dc...804

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi

Ja, takk for alle svar. Jeg har gått mange runder med meg selv, og har lurt veldig mye på om det er jeg som er problemet. Men jeg tror dessverre at jeg har "godtatt" mye rar og ustabil oppførsel fra han i lang tid. Det har vært mange gode stunder og jeg merker at jeg kommer til å få en sorgprosess så snart det nye året er på plass - og det er sikkert sunt også. 

Jeg merker jo at jeg holder fast i et håp, et håp om at han skriver eller forteller om hvordan han OGSÅ har tatt tak i seg selv, tenkt mye og vurdert hans egen oppførsel til at den trenger litt kyndig hjelp. At han skjønner at jeg ble lei meg og sur for måten han snakket til meg på (som han selv skrev) for så å ikke forklare noe mer, ikke si noe mer om saken er for meg litt uforståelig. 

Jeg sitter og venter på en unnskyldning og en liten introspeksjon fra hans side - men denne får jeg nok ikke. Kanskje jeg heller ikke kan kreve dette. Kanskje dette bare er et tegn på at vi ikke passer sammen, slik flere her inne har nevnt. 

Æsj, dette gjør jo ganske vondt å innse. Merker at jeg ønsker at noen skal fjerne det vonde jeg nå føler inni meg, men det går vel over etter hvert.

Anonymkode: 0d5dc...804

Herregud du har jo fått en fantastisk unnskyldning allerede. For noe som egentlig er en fillesak i mine øyne. Hva mer forlanger du?

Jeg synes det høres ut som du passer perfekt inn i den nye generasjonen med «lett-krenkede». 

Anonymkode: 2cbd1...db3

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er litt redd for at jeg ser gjenferd på høylys dag pga tidligere dårlige erfaringer, så jeg trenger deres innspill. Min kjæreste har hatt tendens til å lire av seg litt ugne kommentarer når han mener jeg har sagt eller gjort noe "dumt". Jeg har prøvd å ignorere det, blåse i det rett og slett og lagt det til side - men det har blitt en ond sirkel (hvor jeg egentlig går og venter på neste gang). Det skjer ikke hele tiden, men nok ganger til at jeg har lagt merke til det. 

Sist gang kom etter at jeg hadde påpekt overfor et par vi kom i snakk med på fjellet da de lurte på hvor vi var fra og jeg plumpet ut med at jeg var halvt utenlandsk/halvt norsk men vokst opp i mitt ene hjemland. Etter de var gått så kommenterte kjæresten min hvor teit det var da han mente de bare lurte på hvor i Norge vi var fra/bodde - han himlet med øynene og ristet på hodet og jeg følte meg bare dum. Jeg ble litt overrasket og fikk ikke svart noe der og da, så dro jeg på juleferie rett etter. 

Jeg måtte ta det opp og ønsket ikke å la det ligge til langt etter jul, og skrev derfor en melding til min kjæreste hvor jeg forklarte at det hadde vært noen småting den siste dagen og om det var noe som plaget han og at han derfor oppførte seg litt uspiselig til tider. Han svarte nei, alt var bra og han hadde hatt en fin dag. 

Dermed gikk jeg mer i detalj om hva jeg siktet til. Da fikk jeg til svar at han bare ønsket å forklare meg slike nyanser i språket, om at jeg kanskje hadde misforstått, at han bare ønsket å hjelpe, hvis ikke han gjorde det hvem skulle da gjøre det og til slutt at han følte at jeg alltid var ute etter å ta han på noe.

Det var ingen hyggelig kommentar med ønske om å hjelpe. Det var en surmaga kommentar med påfølgende gester som ikke lot seg misforstå. Jeg svarte dermed akkurat dette og at jeg ikke kunne fatte å begripe at han mente at dette var velmenende og hyggelig ment fra hans side.

Dermed kom følgende: "unnskyld meg hvis jeg sa det, det var ikke pent men jeg gjorde det ikke med vilje. Jeg forstår hvis du ble lei deg og sint. Jeg forstår ikke hvorfor du ikke sa noe før (et godt poeng fra hans side, men jeg har tatt opp ting med han før og noen ganger så har han blitt sint fordi jeg påpeker noe ved han som han mener ikke stemmer). Jeg forstår ikke hvorfor jeg sa det sånn og skjønner at du blir usikker. Det er ikke normalt at jeg reagerer sånn."

Så svarte jeg bare at jeg ikke orket å tenke mer på det der og da, at jeg skulle legge meg.

 

Siden har jeg ikke gitt lyd fra meg, ikke han heller. 

Spørsmålet mitt er egentlig; er ikke dette en form for manipulasjon, å oppføre seg slik, så bortforklare det og si at den andre er overfølsom, så skjønne at den andre ikke gir seg, så legge seg flat og bare si unnskyld og ikke forstå hvorfor man har gjort dette, og så ikke gi lyd fra seg?

Anonymkode: 0d5dc...804

For meg virker det som at du manipulerer han hvis det er noen som manipulerer. Og hvis du ikke manipulerer, må det være vanskelig for han å hele tiden vite hvordan han skal ordlegge seg for at du ikke skal ta det ille opp. Hvis du skal analysere denne episoden opp og ned i mente, etter at han har sagt og skrevet det han har, må det bli fryktelig slitsomt både for han og for deg. 

Anonymkode: 59f1b...8eb