Føler meg ensom blant venner

[Anonym bruker]

I går møttes vi, en venninnegjeng som har holdt sammen mer eller mindre siden ungdomsskolen.  Alt var duket for å bli en hyggelig kveld, men jeg koste meg ikke. 

Jeg følte meg så ensom i samvær med de, og det er egentlig en gammel følelse som jeg ofte kjenner på. 

Når jeg er med de føler jeg meg dum og stygg. Jeg føler at ting jeg sier er uinteressant og dumt. 

 

Jeg satt hele kvelden i går og hadde mest lyst til å reise men det ville vært rart også.  Holdt på å begynne å grine et par ganger også for jeg synes det var så dumt at jeg følte det slik.  

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette men måtte bare få det uhyre.  Kanskje det er noen andre der som kjenner seg igjen og vil dele erfaringer. 

 

Anonymkode: 9f501...d69

[Anonym bruker]

Jeg har det litt som deg. Føler meg ikle dum og stygg men føler at jeg er hu venninna man vender seg mot i kriser. Og på fest er jeg ikke kul nok. 

På tomannshånd er jeg god venn med de, men i gruppa er jeg litt usynlig. De velger alltid hverandre først når det gjelder overnatting, ut å spise middag bare to av de osv. 

Jeg har måttet distansere meg, det er åpenbart at jeg er den moderlige omsorgspersonen i gruppa. Tviler ikke på at de er glad i meg, men jeg er som sagt best når de er lei seg eller trenger drøfte et problem. 

Har ikke klart å gjøre meg opp noen mening om hva jeg synes om det, men jeg har takket nei til fester der gjengen er samlet da det er så åpenbart for meg og det ender med at jeg blir lei meg. 

Anonymkode: ccf72...be7

[Anonym bruker]

Er glad jeg ikke har venner. Er så mye drama

Anonymkode: 2a5af...cc4

[Anonym bruker]

I begge de to øverste innleggene her høres det ut som om problemet ikke er vennene, men selvbildet. Hvis man sitter blant gamle kjente og "føler seg dum og stygg" uten at de andre har gjort eller sagt noe i den retning, så er problemet inni deg selv - ikke i vennegjengen! 

Anonymkode: 8123e...ec3

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

I begge de to øverste innleggene her høres det ut som om problemet ikke er vennene, men selvbildet. Hvis man sitter blant gamle kjente og "føler seg dum og stygg" uten at de andre har gjort eller sagt noe i den retning, så er problemet inni deg selv - ikke i vennegjengen! 

Anonymkode: 8123e...ec3

Jeg føler meg ikke dum og stygg, det skrev jeg også. Men, jeg merker at jeg ikke helt er inne i gjengen når det gjelder festligheter. Bare til hverdags. 

Anonymkode: ccf72...be7

[Anonym bruker]

Kanskje du bare ikke har mye til felles med dem? Kanskje det er best å finne noen du vil trives bedre med? 

Anonymkode: ebbed...f18

[Anonym bruker]

Jeg skjønner litt hva du mener her. 

Jeg er i en vennegjeng med omtrent 10-12 jenter og føler jeg er den eneste som er annerledes. Jeg er den eneste som er singel (har barn), alt skal helst gjøres i par. Jeg er den eneste som ikke har utdannelse innen helse, jeg er den eneste som er interessert j poltikk og karriere. De er vennene mine men føler meg ganske ensom med de for jeg tenker annerledes. 

Har bare innfunnet meg med at jeg ikke er som alle de og prøver å finner nye venner jeg og kan være med! 

Anonymkode: 48735...0ab

[Anonym bruker]

Dette er veldig typisk blant gamle venner,hvor en gjerne ikke har noe til felles med mer men holder sammen pga vanen.

Anonymkode: 68514...34c

[Anonym bruker]

Takk for innspill. Godt å høre at andre forstår hva jeg mener.  Er enig i at man holder sammen fordi det er vanen. Store

Deler av kvelden gikk ut på å mimre, og på den tiden var ikke jeg så mye med de så det blir så random for meg å høre på... ikke minst er det gang nr 1000 jeg hører de historiene.  Men, nok om det.  Jeg vet problemet er hos meg, og ikke hos de! De er jo flotte, gode  venninner tross alt.  Det blir bare litt for mye for meg med alle på engang og ikke minst forventningen som ligger i luften om at "nå SKAL det være koselig". 

 

Også er det sikkert noen som stiller seg spørsmålet, hvorfor jeg da gidder å reise på slike tilstelninger.  Og svaret på det er rett og slett at jeg var litt ufoirberedt på at jeg kom til å gå en slik kveld.  Jeg hadde virkelig gledet meg og ser frem til å få "tatt igjen" lit tapt tid med venninner.  Men, så endte det opp med å bli en kjip kveld i steden.  Det kom litt overraskende på, selv om det var kjente følelser.  Jula spiller nok litt inn der.  

 

Til deg som kommenterer at det er selvbildet og ikke venninnegjengen det er noe "galt" med, så er jeg enig

I det.  Fullstendig klar over at det er mitt hode og mine følelser som snakker.  

Anonymkode: 9f501...d69

[sug lut]

Det er ikke alle som liker best å være i stor gruppe, hvor de som er minst frampå lett drukner og hvor alle mønstrene ble satt på en tid da dere alle var helt andre mennesker - men heller foretrekker å møtes to og to, for eksempel. Det er jo en måte å beholde venninnene på uten å få den følelsen du sitter med nå.

[Anonym bruker]

2 minutter siden, sug lut skrev:

Det er ikke alle som liker best å være i stor gruppe, hvor de som er minst frampå lett drukner og hvor alle mønstrene ble satt på en tid da dere alle var helt andre mennesker - men heller foretrekker å møtes to og to, for eksempel. Det er jo en måte å beholde venninnene på uten å få den følelsen du sitter med nå.

Takk! Fin refleksjon! 

Anonymkode: 9f501...d69

[Anonym bruker]

Foreslå at neste gang gjør dere noe sammen. Det er ofte mye hyggeligere å gå en skitur og tenne bål, lage mat sammen eller gå julebukk sammen enn bare å sitte og prate. Da lager dere nye minner også.

Anonymkode: 969f0...f08

[Anonym bruker]

Jeg er likedan, trives best med bare en i gangen. Men har mange venninner, selv om de ikke er så nære. Jeg trives godt i mitt eget selskap, og syns ikke alltid det folk prater om er så interessant. Hadde ikke orket å prate hver dag med samme venninne, feks. Jeg ville kjedet meg. Før syntes jeg det var litt trist å være sånn, men nå når jeg har blitt mer voksen er det helt Ok. Dessuten har jeg mann og tre barn sp det er nok sosialt egentlig.

Anonymkode: 944c0...d0a

[Anonym bruker]

På 27.12.2017 den 8.24, Anonym bruker skrev:

Jeg har det litt som deg. Føler meg ikle dum og stygg men føler at jeg er hu venninna man vender seg mot i kriser. Og på fest er jeg ikke kul nok. 

På tomannshånd er jeg god venn med de, men i gruppa er jeg litt usynlig. De velger alltid hverandre først når det gjelder overnatting, ut å spise middag bare to av de osv. 

Jeg har måttet distansere meg, det er åpenbart at jeg er den moderlige omsorgspersonen i gruppa. Tviler ikke på at de er glad i meg, men jeg er som sagt best når de er lei seg eller trenger drøfte et problem. 

Har ikke klart å gjøre meg opp noen mening om hva jeg synes om det, men jeg har takket nei til fester der gjengen er samlet da det er så åpenbart for meg og det ender med at jeg blir lei meg. 

Anonymkode: ccf72...be7

Kjenner meg igjen der. Har en tendens til å ende opp som den moderlige omsorgspersonen nesten uansett hvilken gruppe jeg ender opp i 😂

Mulig fordi jeg oftest har flere unger enn resten tilsammen, men var vel sånn før de kom også. 

Anonymkode: dd926...f30

[Anonym bruker]

På 27.12.2017 den 8.40, Anonym bruker skrev:

I går møttes vi, en venninnegjeng som har holdt sammen mer eller mindre siden ungdomsskolen.  Alt var duket for å bli en hyggelig kveld, men jeg koste meg ikke. 

Jeg følte meg så ensom i samvær med de, og det er egentlig en gammel følelse som jeg ofte kjenner på. 

Når jeg er med de føler jeg meg dum og stygg. Jeg føler at ting jeg sier er uinteressant og dumt. 

 

Jeg satt hele kvelden i går og hadde mest lyst til å reise men det ville vært rart også.  Holdt på å begynne å grine et par ganger også for jeg synes det var så dumt at jeg følte det slik.  

 

Vet ikke hvor jeg vil med dette men måtte bare få det uhyre.  Kanskje det er noen andre der som kjenner seg igjen og vil dele erfaringer. 

 

Anonymkode: 9f501...d69

Slike gamle mønster kan lett sitte i. Jeg var på reunion for noen år siden med klassen fra VGS. Jeg gikk på en linje der mange typisk pene og populære jenter går, det var ikke jeg😂.

Jeg var overvektig og klassens klovn som ofte ble misforstått og generelt sett ned på. I dag er jeg nok den som de fleste ville ansett som mest vellykket med tanke på jobb og utdanning. Likevel møtte de fleste meg der som landsbyens idiot. Ei snakket til og med ekstra sakte til meg, slik en gjør til små barn eller utviklingshemmede. 

Det var ikke kjekt, selv om jeg vet at jeg løpet sirkler rundt de fleste av dem intellektuelt. Det var kanskje også problemet, jeg er og var på en helt annen planet. Om ikke annet fikk jeg bekreftet at de tok like feil av meg da som de gjør nå.

Likevel, så higer vel de fleste etter aksept.

Anonymkode: a282d...727

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg føler meg ikke dum og stygg, det skrev jeg også. Men, jeg merker at jeg ikke helt er inne i gjengen når det gjelder festligheter. Bare til hverdags. 

Anonymkode: ccf72...be7

Syns likevel innlegget ditt oser av at du har tatt en martyrrolle, der alle andre har skylda når du er ubekvem på fest. 

Anonymkode: 8123e...ec3