Mannen ble sur fordi jeg lagde for mye lunsj..

[Anonym bruker]

Hadde lovt mannen at jeg skulle lage "english breakfast" idag med egg, bacon, stekt sopp, bønner og toast. I tilleg lagde stekte jeg rundstykker, lagde kakao og satte fram røykalaks og litt annet julepålegg. Ungene er ikke så begeistret for egg oå toast og bønner, så tenkte da har vi litt til alle. Holdt på i en times tid å forberede å ordne, så blir han jammen meg sur fordi jeg ikke lagde det jeg sa jeg skulle. Påsto jeg driter i hva han føler osv osv, jeg ble helt sjokkert. Men han kan altså såre meg ved å bli sur etter at jeg jar prøvd å lage en god lunsj som alle liker? Da jeg spurte hva problemet er fikk jeg bare til svar at det vat ingen vits å forklare for jeg skjønner ikke likevel. Nei, så jeg får kjeft for noe han ikke en gang orker å forklare? Jeg ble forbanna å det endte i en ille krangel hvor jeg får vite at jeg bryr meg bare om meg selv og aldri om hva gan føler. Ærlig talt, er det feil av meg å syned han er en forbanna sutrete unge???

Anonymkode: afbba...81f

[Anonym bruker]

Hvordan i all verden klarer du å tenne på en slik?

For ikke å si bo med han?

 

 

Anonymkode: 79b26...59a

[Anonym bruker]

Er han engelsk og ønsker at ungene skal ha et forhold til hans tradisjoner så kan jeg forstå at han ønsker å ha det mest mulig slik han husker - men selv da har han ikke rett til å bli sur og så kjefte på deg når han selv ikke har bidratt i forberedelsene til måltidet. Når ungene deres heller ikke er særlig begeistret for det så synes jeg det er helt greit å sette frem litt annet julepålegg som de liker.

Jeg vil tro dette bare er et lite innblikk i det som er problematisk i forholdet deres? Dere bør kanskje ringe familievernkontoret i morgen og avtale en time til parterapi etter nyttår.

Anonymkode: 050b3...869

[Anonym bruker]

Du har nok rett, har vært mye i det siste. Jeg er på et punkt der jeg ikke selv klarer å se klart lengre tor jeg. Det er mange slike sinnsyke krangler i løpet av mnd, som jeg synes er helt unødvendig. En av grunnene fordi han ikke tåker kritikk, ikke en gang litt. Jeg må snakke til han som en 5 åring for at han ikke skal bli fornærmet over toneleiet mitt, selv når jeg snakker normalt til han. 

Ja jeg kan forstå det, men jeg lagde jo en fullgod frokost som jeg tenkte alle skulle være fornøyde med. Jeg serverer jo ikke egg til ungene når de ikke liker det :/ også sier han ting som han vet provoserer meg slik at jeg blir sint, for så å slenge i trynet på meg at jeg er den her med problemer å beherske meg. Rart man holder på å få grå hår...

HI

 

Anonymkode: afbba...81f

[Anonym bruker]

Du lagde det han ønsket OG annen mat? 

Så kjefter han på deg for at det ikke ble AKKURAT som han ønsket (må snike inn her at om det er så jævla viktig å få det HELT som han vil får han gjøre det selv!)? Når du lurer mer spesifikt på hva som er galt, hvorfor han er sur så vil han ikke forklare fordi du allikevel ikke forstår.

😂😂😂 hadde gladelig sagt at han oppfører seg som ei pubertal tenåringsjente og at jeg ikke har noe behov for å snakke med ham før jeg får en unnskyldning (evt forklaring). Og så gjennomført. 

Anonymkode: a2626...b2d

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har nok rett, har vært mye i det siste. Jeg er på et punkt der jeg ikke selv klarer å se klart lengre tor jeg. Det er mange slike sinnsyke krangler i løpet av mnd, som jeg synes er helt unødvendig. En av grunnene fordi han ikke tåker kritikk, ikke en gang litt. Jeg må snakke til han som en 5 åring for at han ikke skal bli fornærmet over toneleiet mitt, selv når jeg snakker normalt til han. 

Ja jeg kan forstå det, men jeg lagde jo en fullgod frokost som jeg tenkte alle skulle være fornøyde med. Jeg serverer jo ikke egg til ungene når de ikke liker det :/ også sier han ting som han vet provoserer meg slik at jeg blir sint, for så å slenge i trynet på meg at jeg er den her med problemer å beherske meg. Rart man holder på å få grå hår...

HI

 

Anonymkode: afbba...81f

Ikke kast bort livet ditt på han.

Tenk så deilig denne morgenstunden hadde vært uten han. Fjern problemet.

Anonymkode: 79b26...59a

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har nok rett, har vært mye i det siste. Jeg er på et punkt der jeg ikke selv klarer å se klart lengre tor jeg. Det er mange slike sinnsyke krangler i løpet av mnd, som jeg synes er helt unødvendig. En av grunnene fordi han ikke tåker kritikk, ikke en gang litt. Jeg må snakke til han som en 5 åring for at han ikke skal bli fornærmet over toneleiet mitt, selv når jeg snakker normalt til han. 

Ja jeg kan forstå det, men jeg lagde jo en fullgod frokost som jeg tenkte alle skulle være fornøyde med. Jeg serverer jo ikke egg til ungene når de ikke liker det :/ også sier han ting som han vet provoserer meg slik at jeg blir sint, for så å slenge i trynet på meg at jeg er den her med problemer å beherske meg. Rart man holder på å få grå hår...

HI

Anonymkode: afbba...81f

Du kan jo ikke akseptere å leve slik! Det er et alvorstegn når du sier at du selv ikke lenger greier å se klart hva som skjer mellom dere. Og ut fra det du ellers skriver så virker det som om du blir psyket ned i forholdet, du går på eggeskall for å ikke provosere ham, du kan ikke være deg selv, du må hele tiden vokte dine ord. Han provoserer deg bevisst for så å bruke mot deg at du reagerer på hans bevisste provokasjoner (som jeg så vil tro han benekter).

Slik kan du ikke ha det. Og slik bør dine barn slippe å vokse opp med å ha det!

Snakk med ham i kveld, fortell ham at du ikke lenger orker å ha det slik, det er ikke bra for barna deres når dere krangler så mye og du tror ikke noen av dere har det bra i forholdet slik det (ikke) fungerer nå. Si at du i morgen ringer familievernkontoret for å bestille time til parterapi og at du forventer at han blir med når dere får time slik at dere kan skape en familie hvor alle har det godt igjen. Hvis han ikke vil være med, da sier du til ham at det er greit, men da ringer du likevel fvk i morgen, men da for å bestille mekling, og da må dere begynne å snakke om hvordan dere skal ordne alt det praktiske rundt skillsmissen. Bli tydelig.

Anonymkode: 050b3...869

[Anonym bruker]

Han sier aldri unnskyld, for det er jeg som er skyld i at vi krangler. Alltid. Du ober her har rett. Jeg prøvde å snakke med han nå, da påstår han at han var jo bare sur fordi jeg ble irritert. Han vror og vender på ting så jeg føler jeg holder på å bli gal. Det var ikke det som skjedde. Han nekter nå for at han ble sur, men sier jeg er den stygge her fordi jeg sa hans kontrollerende psykopatsvada ikke funker på meg, og for at jeg sa han oppførte seg som et barn. Så nå er plutselig han offeret her, og jeg sitter å.m tenker jeg skulle tatt opp samtalen for å høre etterpå hvordan det egentlig gikk for seg.

HI

Anonymkode: afbba...81f

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han sier aldri unnskyld, for det er jeg som er skyld i at vi krangler. Alltid. Du ober her har rett. Jeg prøvde å snakke med han nå, da påstår han at han var jo bare sur fordi jeg ble irritert. Han vror og vender på ting så jeg føler jeg holder på å bli gal. Det var ikke det som skjedde. Han nekter nå for at han ble sur, men sier jeg er den stygge her fordi jeg sa hans kontrollerende psykopatsvada ikke funker på meg, og for at jeg sa han oppførte seg som et barn. Så nå er plutselig han offeret her, og jeg sitter å.m tenker jeg skulle tatt opp samtalen for å høre etterpå hvordan det egentlig gikk for seg.

HI

Anonymkode: afbba...81f

Man vinner ikke mot sånne folk.

Anonymkode: 8d513...b14

[Anonym bruker]

Det er som å høre om forholdet til min X. 

Det var først gradvis det etterpå gikk opp for meg hvor ille det var. Jeg var konstant stresset på grunn av ham og tvilte etterhvert på både min egen mening, oppfattelse av ting, instinkter og fornuft.

Jeg støtter helt og fullt de over som råder deg til å ringe fvk i morgen! 

Anonymkode: 122cd...504

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Han sier aldri unnskyld, for det er jeg som er skyld i at vi krangler. Alltid. Du ober her har rett. Jeg prøvde å snakke med han nå, da påstår han at han var jo bare sur fordi jeg ble irritert. Han vror og vender på ting så jeg føler jeg holder på å bli gal. Det var ikke det som skjedde. Han nekter nå for at han ble sur, men sier jeg er den stygge her fordi jeg sa hans kontrollerende psykopatsvada ikke funker på meg, og for at jeg sa han oppførte seg som et barn. Så nå er plutselig han offeret her, og jeg sitter å.m tenker jeg skulle tatt opp samtalen for å høre etterpå hvordan det egentlig gikk for seg.

HI

Anonymkode: afbba...81f

Jeg er enig i hun over her som sier at man ikke vinner mot slike.

Mannen din virker å være helt blottet for selvinnsikt, og han vrir på sannheten, nekter for det han selv sier og gjør for å snu det mot deg. Når han nå gjør seg selv til et offer så er det også en del av manipulasjonen for å gjøre deg usikker og få deg til å tvile på deg selv. Han ønsker at du skal tro du har skyld i kranglene dere har, for om du tror det så vil du alltid være på tilbudssiden overfor ham, alltid unnskylde deg, alltid forsøke å forbedre deg, alltid forsøke å gjøre som han vil. Og slik har han kontroll på deg.

Snakk med ham igjen her og nå mens det er ferskt, si at du ringer familievernkontoret i morgen for parterapi og at du forventer han blir med, for du forventer at han også er interessert i at barna deres skal vokse opp i en familie hvor alle har det godt, og nå har ingen av dere det bra. Hvis han sier han ikke vil - da gjør du som jeg skrev over, du informerer ham om at du likevel vil ringe fvk i morgen, men da for å bestille meklingstime, og at du forventer at dere bruker romjulen på å forberede hva dere gjør når dere flytter fra hverandre.

 

Anonymkode: 050b3...869

[Anonym bruker]

Jeg er smertelig klar over at jeg ikke kan vinne. Selv om han vet at jeg har rett, eller faktisk når han vet jeg har rett er han verst. Han er utrolig kverulerende å slenger ting tilbake i fjeset på meg som jeg sier, selv om det ikke er sant. Jeg er jo ikke perfekt, og har nok skyld i flere ting i vårt forhold. Men jeg har en følelse inni meg som sier at dette er ikke riktig. Det er bare det at han får meg til å føle at alt går undas på grunn av det jeg sier eller gjør, ikke han. Det er ufattelig slitsomt å være i et slikt forhold, jeg føler jeg gir og gir, men slik som i dag får jeg tilbake at jeg ikke bryr meg om hans følelser, og aldri har gjort det. Det er utrolig sårende å få høre, når jeg vet hvor mye jeg bryr meg og gjør for at han skal ha det bra. Men så er tvilen der da, hva om det er meg det er noe galt med, hva om det virkelig er jeg som starter hver eneste krangel, som er ei vanskelig fitte som han kalte meg for et par uker siden. Han sa ikke unnskyld for det heller, men berettiget det med at jeg fortjente det der og da.

Jeg har spekulert i om han har narsissistiske / psykopatiske tendenser, han er i vertfall meget passiv aggressiv. Når jeg prøver å prate med han, så anklager han meg for de samme tingene. Uansett om det er riktig eller ikke, det virker som han får helt panikk når han blir møtt med anklager mot sin person. Han kan ikke fatte at han sier eller gjør noe galt, eller at hans meninger ikke er riktige ettersom han er så intelligent (som han selv påstår). Ikke virker det som han forstår helt at andre kan mene andre ting enn han selv. For eksempel at sønnen min ikke liker egg. Samboern min liker egg, så da blir han nesten sur på min sønn for at han ikke liker det, å gjør nesten narr av han for det. Det er lite komplimenter ute å går både mot meg og barna, men han liker veldig godt å fortelle oss hvor ekle og stinkende vi er, eller ting i den duren. Riktignok i en spøkefull tone, men han virker ikke som han er i stand til å si pene ting heller enn å spøke. Disse tingene tar jeg opp med han, men da er jeg ei maskjærring som bør slutte å ta meg selv så høytidelig. Så jeg må altså respektere hans følelser, men han er ikke kapabel i det hele tatt til å respektere mine når han er uenig. Jeg mener jo det handler om å repsektere hverandre som individer. Jeg trenger ikke å være enig i hva han mener, men respektere hva han sier likevel. Det skjønner ikke han, han bare forteller meg hvor jævlig jeg er med han som aldri hører på han (les: lager mer mat enn han ville, eller glemmer å skru av tv'en når jeg har sett på den fordi dette er viktig for han) Da lager han et hælvettes liv. 

Som skrevet tidligere, jeg klarer ikke å se klart lengre. Jeg klarer ikke se om jeg faktisk er den vanskelige her, eller om han manipulerer meg. Det er flaut å tenke på at det siste stemmer, jeg liker å tenke at jeg er en oppegående person som ville oppdaget om noen herset med meg. Nå er jeg ikke så sikker lengre, å vet ikke helt hva jeg skal gjøre

HI

Anonymkode: afbba...81f

[Anonym bruker]

Tror jeg ville tatt opp en typisk samtale mellom dere og hørt på den etterpå. Er lettere å finne ut om man blir manipulert da

Anonymkode: aa2fd...947

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tror jeg ville tatt opp en typisk samtale mellom dere og hørt på den etterpå. Er lettere å finne ut om man blir manipulert da

Anonymkode: aa2fd...947

Tanken har slått meg flere ganger, jeg tror jeg skal gjøre det neste gang.

HI

Anonymkode: afbba...81f

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er smertelig klar over at jeg ikke kan vinne. Selv om han vet at jeg har rett, eller faktisk når han vet jeg har rett er han verst. Han er utrolig kverulerende å slenger ting tilbake i fjeset på meg som jeg sier, selv om det ikke er sant. Jeg er jo ikke perfekt, og har nok skyld i flere ting i vårt forhold. Men jeg har en følelse inni meg som sier at dette er ikke riktig. Det er bare det at han får meg til å føle at alt går undas på grunn av det jeg sier eller gjør, ikke han. Det er ufattelig slitsomt å være i et slikt forhold, jeg føler jeg gir og gir, men slik som i dag får jeg tilbake at jeg ikke bryr meg om hans følelser, og aldri har gjort det. Det er utrolig sårende å få høre, når jeg vet hvor mye jeg bryr meg og gjør for at han skal ha det bra. Men så er tvilen der da, hva om det er meg det er noe galt med, hva om det virkelig er jeg som starter hver eneste krangel, som er ei vanskelig fitte som han kalte meg for et par uker siden. Han sa ikke unnskyld for det heller, men berettiget det med at jeg fortjente det der og da.

Jeg har spekulert i om han har narsissistiske / psykopatiske tendenser, han er i vertfall meget passiv aggressiv. Når jeg prøver å prate med han, så anklager han meg for de samme tingene. Uansett om det er riktig eller ikke, det virker som han får helt panikk når han blir møtt med anklager mot sin person. Han kan ikke fatte at han sier eller gjør noe galt, eller at hans meninger ikke er riktige ettersom han er så intelligent (som han selv påstår). Ikke virker det som han forstår helt at andre kan mene andre ting enn han selv. For eksempel at sønnen min ikke liker egg. Samboern min liker egg, så da blir han nesten sur på min sønn for at han ikke liker det, å gjør nesten narr av han for det. Det er lite komplimenter ute å går både mot meg og barna, men han liker veldig godt å fortelle oss hvor ekle og stinkende vi er, eller ting i den duren. Riktignok i en spøkefull tone, men han virker ikke som han er i stand til å si pene ting heller enn å spøke. Disse tingene tar jeg opp med han, men da er jeg ei maskjærring som bør slutte å ta meg selv så høytidelig. Så jeg må altså respektere hans følelser, men han er ikke kapabel i det hele tatt til å respektere mine når han er uenig. Jeg mener jo det handler om å repsektere hverandre som individer. Jeg trenger ikke å være enig i hva han mener, men respektere hva han sier likevel. Det skjønner ikke han, han bare forteller meg hvor jævlig jeg er med han som aldri hører på han (les: lager mer mat enn han ville, eller glemmer å skru av tv'en når jeg har sett på den fordi dette er viktig for han) Da lager han et hælvettes liv. 

Som skrevet tidligere, jeg klarer ikke å se klart lengre. Jeg klarer ikke se om jeg faktisk er den vanskelige her, eller om han manipulerer meg. Det er flaut å tenke på at det siste stemmer, jeg liker å tenke at jeg er en oppegående person som ville oppdaget om noen herset med meg. Nå er jeg ikke så sikker lengre, å vet ikke helt hva jeg skal gjøre

HI

Anonymkode: afbba...81f

Les det du har skrevet her en gang til, men les det nå som om dette var noe din søster eller nærmeste venninne - eller hvilken som helst annen kvinne - fortalte deg. Hva ville du sagt til henne?

Jeg har svart deg tidligere, etter dette innlegget så tenker jeg at du egentlig bare har én ting å gjøre, og det er å komme deg unna ham, jo raskere, jo bedre. En slik mann vil aldri endre seg.

Det er IKKE flaut å ha latt deg manipulere og bryte ned til å tvile på deg selv, HI. Slike personer som han gjør dette så gradvis og på en slik måte at du ikke en gang merker det før du allerede er langt på vei manipulert og nedbrutt og tviler på deg selv. De bruker taktikker som du ikke merker mye av i begynnelsen nettopp for å få deg dit at du tviler på deg selv og ikke stoler på din egen fornuft lenger.

Jeg har tidligere i tråden anbefalt deg parterapi, det synes jeg ikke lenger du skal gå inn for, for en slik mann vil aldri endre seg. Du kan ikke endre en mann som han. Det er ikke din feil, han hverken kan eller vil endre seg, uansett hva du sier eller gjør. Eneste måten du kan redde deg selv og din egen psyke er å komme deg unna ham!

Jeg synes du skal ringe nærmeste krisesenter i morgen og be om å få snakke med dem. De driver også med rådgivning, du må ikke bo på et krisesenter for å få hjelp der. De er veldig vant med å forholde seg til personer som har levd med psykisk vold - for det er det du lever med. Synes du en kvinne som blir fysisk mishandlet skal være flau fordi mannen mishandler henne? Jeg tror ikke det. Og psykisk vold og mishandling kan være enda vanskeligere å komme seg unna enn fysisk vold, fordi man ikke har noen "beviser", og spesielt kvinner ønsker "beviser" som skal rettferdiggjøre det å gå fra en voldelig mann. Problemet er at det kan være nesten umulig å skaffe beviser for psykisk vold slik du lever med. Men du trenger ikke flere beviser, for du VET at det du lever med ikke er riktig. Hvis du går i dypet på deg selv, under tvilen han har plantet i deg, så VET du at det ikke er riktig å leve med en mann som behandler deg så stygt, så manipulerende og kontrollerende, en mann som aldri tar ansvar for egne ord eller handlinger.

Du kan ikke la deg selv eller barna leve med dette. Søk hjelp, og gjør det i morgen, ikke utsett å søke hjelp!!!

Her finner du næreste krisesenter:

http://www.krisesenter.com/finn-ditt-senter/

Anonymkode: 050b3...869

[Anonym bruker]

Du har fått gode svar allerede. Jeg støtter meg til hun over som linker til krisesenter, anonym 869.

Han bryter deg ned og får deg til å tvile på deg selv, og han vil IKKE endre seg. Du beskriver min eks. Det er akkurat som å lese om ham. Han gjorde aldri noe galt, alt var alltid meg. Han manipulerte svært mye av det jeg sa, og brukte det mot meg. Jeg kunne nesten skrike til ham at "JEG SA IKKE DET!!" men for fullstendig døve ører. Han hører ikke på argumentasjonen fordi han driter i den fullstendig. Kun han har rett. Alltid. Han vil beskrive deg med ord som ikke passer i det hele tatt, og vil ikke høre på svaret ditt. Han har fasiten, ferdig snakket, og du forstår ikke. Det er svaret.

Du vil se det bedre når du har kommet deg unna.

Anonymkode: 155d4...267

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har nok rett, har vært mye i det siste. Jeg er på et punkt der jeg ikke selv klarer å se klart lengre tor jeg. Det er mange slike sinnsyke krangler i løpet av mnd, som jeg synes er helt unødvendig. En av grunnene fordi han ikke tåker kritikk, ikke en gang litt. Jeg må snakke til han som en 5 åring for at han ikke skal bli fornærmet over toneleiet mitt, selv når jeg snakker normalt til han. 

Ja jeg kan forstå det, men jeg lagde jo en fullgod frokost som jeg tenkte alle skulle være fornøyde med. Jeg serverer jo ikke egg til ungene når de ikke liker det :/ også sier han ting som han vet provoserer meg slik at jeg blir sint, for så å slenge i trynet på meg at jeg er den her med problemer å beherske meg. Rart man holder på å få grå hår...

HI

 

Anonymkode: afbba...81f

Dere trenger enten hjelp fra en god terapeut - eller skilsmisse. Hvis han driver med mind games av typen "det nytter ikke å fortelle hva som er galt, du skjønner jo uansett ikke", da har han allerede halvveis avviklet forholdet inni seg. Ikke et bra tegn. 

Anonymkode: 79646...177