Hvordan slutte å være barnsjuk?

[Nemiste]

Hei, folkens, første innlegg her. Er i en tøff situasjon for tiden (egentlig, situasjonen har vart i over to år nå) som ble enda vanskeligere i sted når jeg stod ute og tok en røyk sammen med forloveden min.

Jeg var 18 år gammel da jeg ble voldtatt, og først i slutten av første trimester fant jeg ut at jeg var gravid. Jeg mistet barnet en uke senere. Sikkert på grunn av stresset eller at jeg hadde drukket to dager i uka for å glemme alt som hadde skjedd. Jeg har prøvd å finne en mening i dette men det blir bare vanskeligere når jeg tenker på det.

Helt siden den gang har jeg vært barnsjuk. Skikkelig, også. Jeg har hatt masse sex uten kondom og begynte å tro at jeg ikke kunne bli gravid. Så hadde jeg vært sammen med kjæresten min i sju måneder når jeg endelig, etter to år, motet meg opp og dro til gynekolog for å se om jeg faktisk kunne bli gravid. Jeg gråt hele resten av dagen og dagen etter når han sa at jeg var fruktbar, jeg var så lettet! Så testet gynekologen meg for klamydia, og for et par dager siden ringte sekretæren og sa at jeg hadde testet positivt, og hun skrev ut to pakker med antibiotika for meg og forloveden min, så vi er ferdig med kuren og skal på kontroll igjen om fire uker.

Jeg vet at foreldrene hans så gjerne vil ha barn, søsteren min vil så gjerne ha tantebarn, og jeg har denne bitende, sprø følelsen i meg; jeg vil ha barn, og jeg vil ha barn nå. Jeg ser venninner fra ungdomsskolen med de nydelige sønnene og døtrene sine og det biter i meg, jeg blir så trist, jeg vil ha det livet, jeg er klar.

Så i sted sto vi ute og tok en sigarett etter sex, ubeskyttet sex, fordi han stresser ikke egentlig med prevensjon selv om han vet at han ikke er klar for barn ennå. Så vi snakket om det ordentlig for første gang. Han snakket om at jeg alltid var unnvikende når han nevnte p-piller og kondom, og nå er han bekymret for at han har såret følelsene mine fordi han vet jeg så gjerne vil ha barn, men han ikke helt vet ennå, han skal ta master i sikkerhet på universitetet fra neste semester og vil starte eget firma etter at han er ferdig. Jeg er konstant hjemmeværende og mottar arbeidsavklaringspenger fra Nav.

Jeg trenger hjelp, jeg har prøvd alt! Hvordan kan man slutte å være barnsjuk? Er det engang mulig?

Takk på forhånd på svar, dere flotte damer!

[Anonym bruker]

Du er naver og vil nave videre? Orker ikke å brødfø ditt barn. Håper du ikke blir gravid før du evt kan forsørge barnet selv (jeg driter i at mannen din potensielt kan få seg en jobb, stor risiko for at dere går fra hverandre). 

Anonymkode: 47a33...fb0

[Nemiste]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du er naver og vil nave videre? Orker ikke å brødfø ditt barn. Håper du ikke blir gravid før du evt kan forsørge barnet selv (jeg driter i at mannen din potensielt kan få seg en jobb, stor risiko for at dere går fra hverandre). 

Anonymkode: 47a33...fb0

Si meg, Anon, er det tilfredsstillende å fare anonymt rundt på nettet og tro at du vet alt om livet til vilt fremmede?

[Anonym bruker]

Jeg tenker at du må endre fokuset ditt. Du er forholdsvis ung, er du ikke?

Det viktigste du gjør er å fokusere på helsen din, enten det er fysiske eller psykiske årsaker til at du ikke kan jobbe nå. Skal du bli mor så bør du fokusere på å tilby barnet det beste du kan på alle måter, og helt ærlig - det gjør du ikke nå!

Ditt fokus må først og fremst være på å bli frisk, uansett hva som feiler deg. Slik kan du forhåpentligvis komme deg ut i jobb igjen, ev. skaffe deg utdannelse om du ikke har det. Nå har du en kjærest som har utdannelse og som har en plan med livet sitt, men du er ikke sikret at forholdet vil holde, og da må du kunne forsørge deg selv om du har barn. Det kan du egentlig ikke nå. Hvis du får barn nå så vil du også miste fokuset fra å jobbe mot å bli frisk, du utsetter å ta ansvar for livet ditt.

Du og kjæresten røyker. Det er ikke noe smart om dere ønsker dere friske barn. Mors OG fars røyking før/under/etter svangerskap påvirker barnets helse videre i livet. Så punkt nr. en om du ønsker deg barn det må være å slutte å røyke. Å røyke er uansett dumt når du ellers er for syk til å ta utdanning eller jobbe - det gjør deg sykere og ikke har du råd til det, samt at du påfører dine fremtidige barn helserisiko. Og det å vite det og likevel gå inn for å bli gravid nå er helt uforenelig med ønske om å være en best mulig mor. For pr. i dag forsøker du ikke.

Så er det kosthold og trening. Kosthold kan du sørge for er sunt uansett hva som feiler deg. Er du god nok på det? Hvis ikke vil du utsette barnet ditt for helserisiko om du blir gravid nå. Samme om du er for lite fysisk aktiv.

Skal du få barn må du også ta ansvar for din psykiske helse, bearbeide traumer og ev. andre problemer og kvitte deg med avhengigheter.

For du planlegger å bli gravid - da må du også ta ansvar for det og gjøre det DU kan for å skaffe barnet ditt et best mulig liv. Det gjør du ikke hvis du med viten og vilje utsetter barnet for store helserisikoer samt at du ikke har evne til å forsørge deg selv. Les litt om sosial arv også, for om du ikke tar tak i livet ditt så risikerer du å videreføre dette til dine barn.

Helt ærlig så er mitt inntrykk at du er ung og ganske umoden. Du er blitt utsatt for et traume pga. voldtekten, og den virker du å trenge psykolog for å bearbeide, gjerne en som har spesialisering i traumepsykologi siden du sier det er vanskeligere og vanskeligere å takle det som skjedde. Videre er det umodent og ansvarsløst å ha ubeskyttet sex når du vet at du ikke er frisk og ikke er i stand til å forsørge deg selv og du i tillegg vet at din forlovede ikke ønsker barn foreløpig. Når du likevel forsøker å få barn fordi "jeg ser venninner fra ungdomsskolen med de nydelige sønnene og døtrene sine...", da tenker jeg at fokuset ditt ikke er riktig heller.

Du sier du er klar for barn. Men helt ærlig, du er jo ikke klar for barn. Ikke er du frisk nok til å greie deg selv, ikke er du villig til å ta ansvar for hverken din egen helse eller barnets helse, du ønsker å tvinge forloveden til å bli far selv om du vet han ikke er klar for det og du vet at han har to krevende år han skal gjennom før han får jobb, du har traumer du fremdeles trenger å bearbeide. Du er ikke klar til å få barn. Mitt inntrykk er at du ønsker deg barn fordi du da tror du vil få fokus bort fra det du ikke har tatt ansvar for - dine følelser etter traumet du ble utsatt for og din egen helse.

Vent til din forlovede er ferdig med utdannelsen, da har du også hatt vel to år til på å fokusere på din egen fysiske og psykiske helse (psykolog, kosthold, aktivitet/trening, røykeslutt, ev. redusere alkoholinntak). Da kan dere sammen tilby et barn et helt annet liv - ikke minst et liv med langt mindre risikoer for helseplager for barnets del. Du ønsker det beste for barnet ditt, gjør du ikke? I så fall må du vise det med handling FØR du blir gravid! Det gjør du ikke nå...

Anonymkode: 3f8cf...34c

[Anonym bruker]

Hvorfor haster det sånn...? 

Anonymkode: f25fb...934

[Anonym bruker]

Hva vil du med livet ditt? Hvordan skal du forsørge barnet ditt? Skal du utdanne deg eller har du planer om å komme deg i jobb?Det er fantastisk å få barn, men ganske tøft også. Tøffere blir der om økonomien er dårlig. 

Jeg hadde lyst på barn lenge, men venter til jeg hadde tatt utdannelse og fått meg jobb. Dette fordi jeg visste at det var det lureste for hele familien. Heldigvis ventet jeg, ellers hadde jeg ikke hatt akkurat de tre vakre barna mine:)

Anonymkode: b1019...125

[Anonym bruker]

Det er bare å skynde deg, slik at du suger deg godt nedi statskassa! Tenk på alt du kan freeloade deg til? 🙄

Anonymkode: b23a3...ed6