Fødselsdepresjon?

[Maaaddepaaadde]

Hei lege sa jeg hadde det, jordmor ikke. Lege mente hadde man fødseldepresjon likte man ikke barnet sitt. Jordmor sa du kunne være mye som i mitt tilfelle kan være og ha fått skikkelig bakterie mani, helseangst f.eks. 

Så da lurer jeg på åssen var fødseldepresjonen din?  Hvor lenge varte den? Hvilken hjelp fikk du? Føles ut som det aldri skal ta slutt. 

Tusen takk for svar. 

[LisK]

Fødselsdepresjon utarter seg forskjellig. Noen vil faktisk ikke se barnet i det hele tatt fordi de virkelig ikke liker barnet, noen blir triste, har motsigende følelser, vil gjøre alt for barnet, men makter ikke fordi det er blandede følelser inn i bildet, noen vil bare sove evt. mens de værste tilfellene blir mor psykotisk i depresjonen og ønsker å skade barnet. Dette kan være alt fra grunnet et forferdelig vanskelig svangerskap, hard/komplisert/vanskelig fødsel, eller alt fra delvis til helt ødelagt "der nede" eller en nedtur mange får naturlig etterpå. Tror det er lurt at jordmor HØRER på deg og at du får forklart ordentlig hva du plages med. Evt. skriv det ned.

Hos meg kom sen motsigende der jeg elsket min datter over alt, men samtidig som hun fikk mat, tørr bleie, kos (ikke nok dog, ofte min mann fikk henne i armene) og søvn var jeg og noe giddaslaus (det gjorde vondt i hjertet og jeg gråt, men klarte ikke gjøre noe med det første to ukene) og tafatt. Jeg var hysterisk når hun sov om hun pusta og lot hun aldri ligge å skrike om jeg prøvde å bysse henne i søvn igjen uten hell, men tenkte at dette barnet var både en forbannelse og en velsignelse (!) Jeg både elsket og hatet henne. Dette er ikke akkurat noe trivelig eller lett å sette ord på da jeg ikke kan skjønne hva som gikk av meg i ettertid, men du fortjener svar. Etter ca 6 uker var det helt over og jeg bare koste meg  Noen bruker lengre tid, men som sagt anbefaler deg å få jordmor til å lytte. Evt. skriv det ned, slike ting skal ikke avfeies. Jeg kom meg raskt igjennom det fordi både min mann, svoger og svigerinne var veldig forståelsesfulle, la lett press på meg og lot meg snakke ut. Det er i hvertfall viktig! Evt. få ei/en du virkelig stoler på til å passe barnet en stund (uansett hvor "fersk"!!) og få ut alt du trenger å få ut sammen med ei/en du stoler på alene uten barnet ditt. Barnet ditt trenger deg, men du har lov å tenke på deg selv også og kreve at både barnets og dine behov blir ivaretatt!