Gå til innhold

Min mann og hans unge kollega...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Min mann er i starten av 40-årene og hans kollega er rundt 30. De jobber tett sammen og er ofte alene på jobb. De snakker også sammen på meldinger på kveldene. Jeg har sett noen av meldingene og har ikke sett noe urovekkende, men de har samme interesser og hobbyer. Nå har de også begynt å sende snapchat til hverandre, han har aldri hatt snapchat engang. Han snakker ofte om henne, men også om hennes familie. Så jeg vet at hun er gift og alt, akkurat slik min mann er. Jeg har truffet henne, og hun var veldig hyggelig, blid og pratsom mot meg. Overreagerer jeg som synes det er rart de er så gode venner? 

Anonymkode: 6c8a5...6c2

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja, inntil det er grunn til annet er det en overreaksjon å tenke at dette er mer enn vennskap.

Anonymkode: 574eb...256

Skrevet

Jeg hadde lett kunnet bli venn med kollegaen min, uten noen baktanker. 

Man tilbringer så mye tid sammen på jobb, og om man finner tonen på det vennskapelige plan er vel det bare hyggelig? Du hadde ikke reagert om det var en mann.

Min mann er en "damevenn", dvs de fleste av hans gode venner har oppigjennom vært jenter. Jeg er "guttevenn" og har hatt det tilsvarende. Så nå når han har begynt i ny jobb, så er det selvfølgelig et par jenter han har blitt bedre kjent med enn andre. Det synes jeg er fint - han er så mye på jobb at det er godt at han har det bra sosialt der.

Også ligger det hundre prosent tillit i bunn her. Hos oss begge.

Anonymkode: 68fcb...8c0

Skrevet

Kanskje jeg er denne kollegaen. 

Da kan jeg garantere deg at det kun er vennskapelig. Mannen din er en artig og grei kollega. Jeg setter stor pris på han, SOM EN VENN. 

Anonymkode: 2f796...1dc

Skrevet

I min verden er det overreaksjon. 

Men nå har jeg en jobb hvor jeg har fast jobbpartner (makker) jeg jobber med natt og dag, vi er alene mange timer (12) når vi er på jobb, er det rolig på natt så sover vi i samme rom. Vi tekster, møtes på dagtid innimellom utenom jobb og har Snapchat. Noen ganger har vi student i lengre perioder (opptil to år). Han siste var 10år yngre en meg, modell pen og veldig sjarmerende. Vi jobber tett sammen (bare oss to) siste 6mnd av hans praksis, og det ringes meg døgnet rundt før eksamen (oppgaver, nerver osv).

Så for meg er det du beskriver helt innafor :) -Men jeg har alltid introdusert min makker/student til min samboer, og de sin samboer/kone til meg, på et tidspunkt slik at det ikke blir laget et "mytisk bilde" av hvordan kjemien vår er i hodet til den hjemme. (Er litt proaktiv, selv om han min aldri har vært sjalu på det)

Anonymkode: 22962...e93

Skrevet

Jeg er venn med flere mannlige kolleger. Vi kan meldes, vi kan møtes bare to av oss, vi kan gå ut og spise eller ta en øl eller hva som helst. Det er overhodet ikke noe problematisk eller lyssky ved det.

Skrevet

Jeg har hatt mange mannlige kolleger som jeg har hatt er vennskapelig forhold til. Jeg er ikke en "jente-jente", og har ofte mer til felles med menn. Jeg har aldri hatt noe forhold til noen av disse kollegene, de er kun kamerater. 

Anonymkode: 48542...381

Skrevet

Jeg tenker også at det er et vennskap. Jeg har en veldig god og nær venn i en mannlig, heterofil kollega. Jeg er veldig glad for at jeg og mannen er enig i at vi selv vurderer om andre er en trussel. Jeg sliter veldig med nære relasjoner til andre kvinner av ulike grunner, så mine «gå til-personer» er alltid menn. Nå er han singel, innrømmer at jeg frykter at en ny kjæreste skal ha problemer med vennskapet vårt.

Anonymkode: 23282...ed7

Skrevet

Jeg synes det er greit å være litt forsiktig med svært nære vennskap med noen av det motsatte kjønn. Fordi det lett kan utvikle seg..

Anonymkode: 482ec...27f

Skrevet

Om det er overreaksjon? Ja, nei.. kommer an på hva dere har satt for slags "spilleregler" i forholdet?

Jeg og mannen har snakket om noe sånt, og hos oss hadde det ikke vært greit. Jeg hadde ikke likt at han brukte masse tid på hvilken som helst venninne, og han hadde ikke likt det hvis jeg hadde brukt masse tid på en hvilken som helst kompis. For meg blir det rart, men hvis andre i et forhold synes sånt er ok, ja da er det ok. Jeg har heller ingen interesse av å bruke mye tid på det motsatte kjønn, selv om det bare skulle være vennskapelig.

Anbefaler deg å snakke med mannen din om din usikkerhet. Så får dere finne ut av hva slags regler dere skal ha.

Anonymkode: 36cf4...ef2

Skrevet
36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det er greit å være litt forsiktig med svært nære vennskap med noen av det motsatte kjønn. Fordi det lett kan utvikle seg..

Anonymkode: 482ec...27f

Litt av årsaken til at jeg og min venn er så nære, er at vi har brukt tid på å definere relasjonen vår. Nettop fordi vi på ingen måte er naive. Det er klart at han er en større «risiko» fordi vi har god kjemi og er heterofile.

Anonymkode: 23282...ed7

Skrevet
10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Litt av årsaken til at jeg og min venn er så nære, er at vi har brukt tid på å definere relasjonen vår. Nettop fordi vi på ingen måte er naive. Det er klart at han er en større «risiko» fordi vi har god kjemi og er heterofile.

Anonymkode: 23282...ed7

Hmmm merkelig at dette har vært et tema.

Anonymkode: 1f3c2...b15

Skrevet

Så trist det høres ut å skulle begrense og utelukke den gaven det er å knytte vennskap, kun på bakgrunn av kjønn..

Skrevet
12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hmmm merkelig at dette har vært et tema.

Anonymkode: 1f3c2...b15

Det er det ikke. Da vi ble bedre og bedre venner tok han opp om mannen syns det var Ok. Det var utgangspunktet. På et tidspunkt gikk det rykter om oss, da kommet opp igjen.

Anonymkode: 23282...ed7

Skrevet

Takk for alle svar. Ser jeg kanskje overreagerer litt. Bare reagerte på at han plutselig fikk seg snapchat, noe han har synes har vært teit lenge

Anonymkode: 6c8a5...6c2

Skrevet
4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for alle svar. Ser jeg kanskje overreagerer litt. Bare reagerte på at han plutselig fikk seg snapchat, noe han har synes har vært teit lenge

Anonymkode: 6c8a5...6c2

Foreslår at du snakker med ham jeg. Jeg vil vite hvordan min mann har det og hvordan drt jeg gjør påvirker han.

Anonymkode: 23282...ed7

Skrevet

Kanskje jeg er din manns kollega? I så fall kan jeg si at jeg er dødsforelska, men har ikke turt å prøve meg ennå. 

Anonymkode: e943b...204

Skrevet

Tror det er meg som er den nye kollegaen til mannen din, og du bør by litt mer på deg selv, mannen et jo gal etter rimming!

Anonymkode: 0da7a...de8

Skrevet

Jeg tenker at du legger mer i det enn det er. Menn og kvinner kan fint bare være venner uten at det utvikler seg til noe mer. Selv jobber jeg i et mannsdominert yrke og har derfor kun mannlige kollegaer. Så jeg kunne fint vært den kollegaen til mannen din. Jeg er lykkelig gift, men arbeidsdagen min hadde blitt grådig kjedelig om jeg ikke skulle kunne bli venner med mine mannlige kollegaer..

Anonymkode: e6349...3aa

Skrevet

Jeg ville også reagert. Fint med venner av begge kjønn, jeg har også gode mannlige kollegaer jeg setter stor pris på. 

Snap, FB og annen kontakt utenom jobb begrenser jeg endel når det gjelder menn. Ingen grunn til at noen skal bli usikre, enten det er min mann, kollegaens dame eller den mannlige kollegaen selv. Selv om ingen går over noen grenser på noe vis. Det går an å ta hensyn. 

Mannen min tar også hensyn til meg. Han har mange kvinnelige kollegaer men holder den sosiale kontakten til jobbtiden (det har jeg aldri noensinne bedt om, han bare gjør det. 

Skrevet

Jeg har hatt et sånt forhold til en venn, men det lå mer der. Det ble aldri sagt, og vi var levende interessert i hverandres familier.. men det var en grunn til at han var den første jeg tenkte på å sende en snap til om noe morsomt skjedde.

Når vi til slutt måtte innrømme at vi hadde mer enn vennskapelige følelser for hverandre brøt vi kontakten helt.

Men det var oss, og det kan være noe helt annet for mannen din.

Jeg har også en veldig god venn som eg aldri kunne falt for på den måten.. men han har jeg ikke behov for ås nappe til hver kveld, for å si det slik..

Anonymkode: 1c84c...9f0

Skrevet

Opplevde noe lignende med min mann. De ble sånne bestevenner på Snap at de fikk hjerte. Jeg visste ikke hvem hun var, mannen hadde bare såvidt nevnt henne, men så snakket han mer og mer om henne og han sa også at de skrev mye på snappen. De var ikke venner på en for hun kunne ikke være venner med pasienter..

Til slutt fikk jeg nok og sa at detvar utenfor min komfortsone. Han ble først sint på meg fordi jeg ikke stolte på han, men så viste det seg at hun var forelsket i han..

Mye greier, men han slettet henne og har ikke siden pratet med henne.

Anonymkode: 94f72...fe5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...