Jeg har feila som mor! Hvor kan jeg ta utdannelsen?

[Anonym bruker]

Finnes det en utdannelse for mødre? Som kan lære meg hvordan oppdragelsen blir plankekjøring?

Min soon to be 14 åring har ramla helt utpå. Eller. Hun er sikkert ikke noe verre enn det jeg var, men takket være sosiale medier så vet jeg om det. Hun har allerede hatt sex. Nå har jeg oppdaget (men ikke konfrontert henne med) at hun røyker. Jeg har hele tiden gitt henne "frie" tøyler, med forbehold og klare regler, som hun har overholdt. Hun er en grei unge, som gjør som hun får beskjed om (men ikke mer), hun kan svare litt frekt noen ganger (men then again, hun er pubertal), oppfører seg pent borte og er stort sett ikke noe problem. Egentlig. 
Men, hun har hatt et svare strev hele livet med faren sin. (Har skrevet om det før) Hun havner på kant med alle fordi det er et eller annet kognitivt som svikter tror jeg... Jeg forstår bare ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg har bedt om hjelp, men blir avfeid. Jeg har sett at hennes personlighet blir utfordrende for henne, helt fra hun gikk i bhg, men ingen tok meg på alvor.
Nå har hun altså begynt å røyke, ha sex, oppfører seg relativt billig (sett bilder som har ligget ute på instagram), og har allerede fått rykte på seg for å være en hore. Jeg blir altså såååå stolt!!!  

Nå skal det sies at det ikke trenger å være noe bakenforliggende årsaker til at hun velger å røyke og ha sex, men OM det er det så føler jeg så at jeg har sviktet...Og hva gjør man med dette? 

Rådvill...

Anonymkode: 32aea...efe

[Anonym bruker]

Jeg har ikke noe fasitsvar, men jeg tror jeg ville begynt i andre enden også snakket med henne om at det IKKE er greit at noen kaller henne hore, eller andre stygge ting. Om du forsvarer henne så kan dere muligens få en bedre tillit dere imellom. 

Når det gjelder det med røyk så gi henne et matte-stykke om hvor dyrt det er, la henne gjøre husarbeid for 60 kr i timen og si at så lenge du misstenker at hun røyker så må hun jobbe for ukepengene, men her må du være konsekvent. 

Jeg vet at bydeler i Oslo har foreldrekurs, men vet ikke hvordan det er andre steder. 

Anonymkode: 98b88...a82

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke noe fasitsvar, men jeg tror jeg ville begynt i andre enden også snakket med henne om at det IKKE er greit at noen kaller henne hore, eller andre stygge ting. Om du forsvarer henne så kan dere muligens få en bedre tillit dere imellom. 

Når det gjelder det med røyk så gi henne et matte-stykke om hvor dyrt det er, la henne gjøre husarbeid for 60 kr i timen og si at så lenge du misstenker at hun røyker så må hun jobbe for ukepengene, men her må du være konsekvent. 

Jeg vet at bydeler i Oslo har foreldrekurs, men vet ikke hvordan det er andre steder. 

Anonymkode: 98b88...a82

Ja det er klart. Og det har vi snakket mye om også! Jeg har tatt opp dette med henne før da det var hun som kom til meg å sa at det gikk rykter om henne blant foreldrene. Hun avviste det kontant, men det stemte jo da... Da sa jeg at det er på ingen måte ok at noen kaller henne det, og heller ikke at foreldrene visker og tisker om henne.

Det med regnestykket var et godt tips! Det skal jeg gjøre!

Foreldrekurs har vi vært på tidligere, pga adferd, men hun er såpass smart at hun driter en lang marsj i dette når hun "henger med gjengen". Og det forstår jeg jo! Det handler jo om å være kul og tøff og bli mest mulig likt! Og det er der jeg er redd årsaken er, at hun strever med relasjoner og gjør alt hun kan for å bli likt, selvom hun kanskje ikke liker å gjøre de tingene hun gjør. Så det er vel kanskje det jeg må komme til buns i først... Var lurt for meg å skrive dette og få innspill, for nå begynte jeg plutslelig på en annen tankerekke

Anonymkode: 32aea...efe

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Finnes det en utdannelse for mødre? Som kan lære meg hvordan oppdragelsen blir plankekjøring?

Min soon to be 14 åring har ramla helt utpå. Eller. Hun er sikkert ikke noe verre enn det jeg var, men takket være sosiale medier så vet jeg om det. Hun har allerede hatt sex. Nå har jeg oppdaget (men ikke konfrontert henne med) at hun røyker. Jeg har hele tiden gitt henne "frie" tøyler, med forbehold og klare regler, som hun har overholdt. Hun er en grei unge, som gjør som hun får beskjed om (men ikke mer), hun kan svare litt frekt noen ganger (men then again, hun er pubertal), oppfører seg pent borte og er stort sett ikke noe problem. Egentlig. 
Men, hun har hatt et svare strev hele livet med faren sin. (Har skrevet om det før) Hun havner på kant med alle fordi det er et eller annet kognitivt som svikter tror jeg... Jeg forstår bare ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg har bedt om hjelp, men blir avfeid. Jeg har sett at hennes personlighet blir utfordrende for henne, helt fra hun gikk i bhg, men ingen tok meg på alvor.
Nå har hun altså begynt å røyke, ha sex, oppfører seg relativt billig (sett bilder som har ligget ute på instagram), og har allerede fått rykte på seg for å være en hore. Jeg blir altså såååå stolt!!!  

Nå skal det sies at det ikke trenger å være noe bakenforliggende årsaker til at hun velger å røyke og ha sex, men OM det er det så føler jeg så at jeg har sviktet...Og hva gjør man med dette? 

Rådvill...

Anonymkode: 32aea...efe

Hadde stengt tilgang på penger og sosiale media en stund iallfall.

Lettere sagt enn gjort, det vet jeg! Men det gjelder å være streng!

Har en 13-åring. Stoler på ham, og så lenge han ikke bryter tilliten min har han ganske frie tøyler. Han vet hvor grensene går og det er viktig at de vet. 

Har du snakt med helsesøster på skolen? Kanskje hun har gode råd?

Anonymkode: f745f...0d2

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hadde stengt tilgang på penger og sosiale media en stund iallfall.

Lettere sagt enn gjort, det vet jeg! Men det gjelder å være streng!

Har en 13-åring. Stoler på ham, og så lenge han ikke bryter tilliten min har han ganske frie tøyler. Han vet hvor grensene går og det er viktig at de vet. 

Har du snakt med helsesøster på skolen? Kanskje hun har gode råd?

Anonymkode: f745f...0d2

Og uansett hva hun gjør, vis at du elsker henne mer enn alt i verden!! Føler hun at du gir henne opp kommer alt til å bli verre...

Anonymkode: f745f...0d2

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Og uansett hva hun gjør, vis at du elsker henne mer enn alt i verden!! Føler hun at du gir henne opp kommer alt til å bli verre...

Anonymkode: f745f...0d2

Hun selv tror vi hadde hatt det best med å ikke ha henne i livet sitt. Har selvsagt sagt til henne at det bare er tull! Har snakket med helsesøster, men hun har ikke så mange gode råd som vi ikke allerede har forsøkt... Desverre. 
Men ja, tilgang til mobil blir svært begrenset, penger likeså, og jeg kommer til å si at romjulen blir tilbragt hjemme og ikke ute med venner. Snapkontoen hennes blir og ekstremt redusert, hun har altfor mange "venner" der. Og hun har et par instagramkontoer hun tror jeg ikke vet om, de skal slettes.

Vi har levd etter denne "så lenge vi vet hvor du er og kommer hjem til avtalt tid så er det greit". Og det følger hun, til punkt og prikke! Hun må være hjemme 20:30 (som er sååå kjedelig siden de andre får være ute til 21) men har aldri trosset det. Glemmer hun tiden ringer hun meg med en gang og gir beskjed, selvom det bare er 20:32 når hun går hjem (5 min å gå). Så det er liksom ikke den type opprør heller...

Syns bare dette er så ekstremt vanskelig! For hvor går grensen på hva hun må få lov å gjøre uten oppsyn av meg og ikke? Selvsagt ikke røyke, det er uaktuelt. Og jeg skulle helst sett at hun ikke hadde sex. Men det er liksom litt begrensa hva jeg får kontrollert. Ser hun er ganske "drama" med vennene sine. Hun er ekstreeeemt lettpåvirkelig, og snur etter vinden! Så hvis bestevenninna oppfører seg dramatisk så tar hun etter asap... Det er så vanskelig å håndtere personligheten hennes. 

Men takk for råd. Og takk for at jeg fikk blåse ut!

Anonymkode: 32aea...efe

[mipsmaster]

Det er både arv og miljø som påvirker. Ikke påta deg alt ansvar for uønsket adferd hos barnet. 

Når det er sagt ønsker du råd om hvordan ta grep nå etter å ha prøvd. I en alder av 14 så tror jeg det kan være fornuftig at både du og datteren får råd og hjelp. Det er noen år igjen, så kan hun være på folkehøyskole eller annet "utenfor rekkevidde". 

Datteren din kan trenge verktøy for å takle visse egenskaper som lett påvirkelig som du nevner. Der kan råd og hjelp til deg som mor komme til kort. Prøv å få et tilbud der dere begge kan få mer innsikt. Hvilket tilbud som er riktig for dere og tilgjengelig i ditt område er variabelt. 

#Tofrontskrig 

[Anonym bruker]

Synes du har fått mange gode råd her. Går datteren din på prevansjon? Det burde hun i hvertfall tenke på. P-stav eller sprøyte, så vet du at hun er trygg. 

Lykke til

Anonymkode: 612ee...48d

[Anonym bruker]

13 minutter siden, mipsmaster skrev:

Det er både arv og miljø som påvirker. Ikke påta deg alt ansvar for uønsket adferd hos barnet. 

Når det er sagt ønsker du råd om hvordan ta grep nå etter å ha prøvd. I en alder av 14 så tror jeg det kan være fornuftig at både du og datteren får råd og hjelp. Det er noen år igjen, så kan hun være på folkehøyskole eller annet "utenfor rekkevidde". 

Datteren din kan trenge verktøy for å takle visse egenskaper som lett påvirkelig som du nevner. Der kan råd og hjelp til deg som mor komme til kort. Prøv å få et tilbud der dere begge kan få mer innsikt. Hvilket tilbud som er riktig for dere og tilgjengelig i ditt område er variabelt. 

#Tofrontskrig 

Helt enig! Og jeg har bedt om hjelp så lenge fordi jeg tidlig har sett at hennes væremåte kan være et problem for andre. Og jeg har forsøkt å endre den i den grad det er mulig. Noe som har vært lettere sagt enn gjort! Hun har et kjempeproblem med faren sin som ingen kan løse, og jeg tror mye av årsaken ligger her. Før den bobla sprakk VAR hun virkelig fæl. Men etterpå har hun fått en annen type ro over seg, men samtidig ligger det i bunn og gnager, naturlig nok. Har bedt om hjelp til det, men blir avvist overalt. Føler jeg kjemper en kamp alene og vet liksom ikke hvem eller hvor jeg skal henvende meg for tilstrekkelig hjelp...

Anonymkode: 32aea...efe

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Synes du har fått mange gode råd her. Går datteren din på prevansjon? Det burde hun i hvertfall tenke på. P-stav eller sprøyte, så vet du at hun er trygg. 

Lykke til

Anonymkode: 612ee...48d

Ja jeg vet jeg burde det. Samtidig er hun så ung, for ung til å ha sex. Og jeg er redd for at prevensjon gjør det enklere å la være kondombruk. (Har funnet kondomer i lomma hennes). En graviditet "kan fikses", men ikke nødvendigvis en uoppdaget kjønnssykdom. Hun evner ikke å se konsekvenser, det har hun aldri gjort. Det er ikke bare at hun ikke bryr seg om de og overser, men hun klarer faktisk ikke

Anonymkode: 32aea...efe

[Anonym bruker]

Har du forsøkt familievernkontoret? Datteren min har også problemer med relasjonen til faren sin og har fått god oppfølging av fvk. Hun gikk til psykolog der og fikk hengt følelser og tanker på "riktige knagger". Hun ble mye mer harmonisk etter det.

Anonymkode: 47f1d...68e

[Anonym bruker]

40 minutes ago, Anonym bruker said:

Hun selv tror vi hadde hatt det best med å ikke ha henne i livet sitt. Har selvsagt sagt til henne at det bare er tull! Har snakket med helsesøster, men hun har ikke så mange gode råd som vi ikke allerede har forsøkt... Desverre. 
Men ja, tilgang til mobil blir svært begrenset, penger likeså, og jeg kommer til å si at romjulen blir tilbragt hjemme og ikke ute med venner. Snapkontoen hennes blir og ekstremt redusert, hun har altfor mange "venner" der. Og hun har et par instagramkontoer hun tror jeg ikke vet om, de skal slettes.

Vi har levd etter denne "så lenge vi vet hvor du er og kommer hjem til avtalt tid så er det greit". Og det følger hun, til punkt og prikke! Hun må være hjemme 20:30 (som er sååå kjedelig siden de andre får være ute til 21) men har aldri trosset det. Glemmer hun tiden ringer hun meg med en gang og gir beskjed, selvom det bare er 20:32 når hun går hjem (5 min å gå). Så det er liksom ikke den type opprør heller...

Syns bare dette er så ekstremt vanskelig! For hvor går grensen på hva hun må få lov å gjøre uten oppsyn av meg og ikke? Selvsagt ikke røyke, det er uaktuelt. Og jeg skulle helst sett at hun ikke hadde sex. Men det er liksom litt begrensa hva jeg får kontrollert. Ser hun er ganske "drama" med vennene sine. Hun er ekstreeeemt lettpåvirkelig, og snur etter vinden! Så hvis bestevenninna oppfører seg dramatisk så tar hun etter asap... Det er så vanskelig å håndtere personligheten hennes. 

Men takk for råd. Og takk for at jeg fikk blåse ut!

Anonymkode: 32aea...efe

Basert på det du skriver hadde jeg nok gått mer i retting «ekstra kjærlighet og oppfølging» enn «mer oppdragelse». Ungdomer gjør teite ting, elsk henne for den hun er og gi henne veiledning og små utfordringer så langt hun er villig til å ta imot. At hun har feilet litt betyr ikke at du har feilet med henne. Hun trenger navigasjonshjelp , ikke nødvendigvis et nytt regime.

Anonymkode: 18963...26b

[Anonym bruker]

Bet meg litt fast i det siste du skrev her, at hun faktisk ikke evner å se konsekvenser.  Har hun vært utredet for adhd?

Anonymkode: c9586...ee6

[Anonym bruker]

Minner litt om min datter (bortsett fra at jeg ikke vet om hun har hatt sex eller ikke). Hun er nå 17, stakk av hjemmefra i høst og har gått over på snus i stedet for røyk. Men så er det dette med å velge kampene da. Om hun skal røyke/snuse blander jeg meg ikke borti. Den kampen vinner jeg aldri. Når hun er ute med venner, så kan jeg ikke kontrollere hva hun gjør, så det prøver jeg heller ikke. Vi har også avtalen om å komme hjem til avtalt tid og gi beskjed om det blir forsinkelser. Det funker fint. 

Da hun stakk av hjemmefra tok jeg kontakt med barnevernet. De ga henne to valg: flytt hjem til mor eller far eller bli sendt på institusjon. Hun flyttet hjem til meg og har ikke stukket av igjen. Hun har adhd og svimer og vimser fryktelig, men snart er hun 18 og har ansvar for seg selv og derfor kan jeg ikke stoppe sosiale medier eller bestemme hva hun får lov til når hun er ute med venner.

Hun får ikke ei krone uten å jobbe for det da. Jeg skal ikke sponse røyking, snusing eller alkohol sånn uten videre, men så er det så begrenset hvilken kontroll jeg kan ha og ta. 

Hun minner forresten veldig om meg da jeg var på samme alder. Jeg har klart meg veldig bra. Men jeg ble sendt i fosterhjem og bodde der det siste året før jeg ble myndig. 

Anonymkode: f53ec...3cc

[Anonym bruker]

Har dere vært hos legen og fått henvisning til BUP, ellers har kommunen psykologer som tenåringer kan få hjelp av, her vi bor har vi og en helsestasjon, med psykolog, sykepleier, lege osv, hvor man kan få hjelp. Ellers er og familievernkontoret greit.

Anonymkode: e601b...975

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Bet meg litt fast i det siste du skrev her, at hun faktisk ikke evner å se konsekvenser.  Har hun vært utredet for adhd?

Anonymkode: c9586...ee6

En gang i 1.klasse ble hun utredet. Da lå hun i øvre sjikte, men siden skolen ga opplysninger om en mønsterelev så valgte de å ikke sette diagnose...

Anonymkode: 32aea...efe

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har du forsøkt familievernkontoret? Datteren min har også problemer med relasjonen til faren sin og har fått god oppfølging av fvk. Hun gikk til psykolog der og fikk hengt følelser og tanker på "riktige knagger". Hun ble mye mer harmonisk etter det.

Anonymkode: 47f1d...68e

Vi har vært på familievernkontoret med far for å forsøke å løse opp i di problemene de har, men uten hell. Det er på hans kappe, aboslutt alt av det.

Det er nettopp det jeg har tenkt hun trenger en psykolog til. Håndtere følelser og tanker! Jeg ba om henvisning til BUPA, fastlegen sa at jeg var så ressursterk og trygg at hun trengte ikke det. Fikk trumfet gjennom en henvisning likevel som var så dårlig skrevet at BUPA avviste og henviste oss til kommunen. Fikk time der (mannen min og jeg) og fikk beskjed om at hun kom til å klare seg fint så lenge hun hadde oss som bauta hjemme. Da var liksom ikke problemene på skolen og med faren noe å tenke på, fordi hun var rustet til å klare seg... Man blir litt motløs...

Anonymkode: 32aea...efe

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har dere vært hos legen og fått henvisning til BUP, ellers har kommunen psykologer som tenåringer kan få hjelp av, her vi bor har vi og en helsestasjon, med psykolog, sykepleier, lege osv, hvor man kan få hjelp. Ellers er og familievernkontoret greit.

Anonymkode: e601b...975

Ja. Se svaret over her Blir avvist fordi vi visstnok er så flotte og flinke. MEN! Har ny fastlege nå så skal bestille time der til en bedre henvisning! Kommunepsykologen mener vi klarer å ta oss av dette selv...

Anonymkode: 32aea...efe

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi har vært på familievernkontoret med far for å forsøke å løse opp i di problemene de har, men uten hell. Det er på hans kappe, aboslutt alt av det.

Det er nettopp det jeg har tenkt hun trenger en psykolog til. Håndtere følelser og tanker! Jeg ba om henvisning til BUPA, fastlegen sa at jeg var så ressursterk og trygg at hun trengte ikke det. Fikk trumfet gjennom en henvisning likevel som var så dårlig skrevet at BUPA avviste og henviste oss til kommunen. Fikk time der (mannen min og jeg) og fikk beskjed om at hun kom til å klare seg fint så lenge hun hadde oss som bauta hjemme. Da var liksom ikke problemene på skolen og med faren noe å tenke på, fordi hun var rustet til å klare seg... Man blir litt motløs...

Anonymkode: 32aea...efe

Jeg mener ikke med far, men kun henne for å bearbeide tanker og følelser. Hos oss var heller ikke far med, han ville bare ødelagt timene for henne.

Anonymkode: 47f1d...68e

[Anonym bruker]

Den setningen jeg hengte meg mest oppi var denne: "Hun selv tror vi hadde hatt det best med å ikke ha henne i livet sitt."

Dette tyder på at hun ikke har det bra. At hun kanskje/trolig føler at hun ikke er verdt å elske. Og hvis det stemmer, da er det ikke rart hun søker bekreftelse og nærhet i sex, at hun gjør hva som helst for å holde seg "inne" i venninnegjengen, at hun gjør ting som hun vet vil teste din kjærlighet (begynne å røyke osv.).

Hvis det ser slik så ville jeg vært litt forsiktig med å ta fra henne muligheten for sosiale medier, for da kan hun føle hun mister for mye. Og det er ikke bra om hun har det dårlig med seg selv, og kanskje også er deprimert.

Jeg synes du skal bli veldig mye tydeligere med lege! At hun ble utredet i første klasse har ikke noe å si, for hun har problemer nå, og hun har hatt problemer i mange år pga. far. Hun trenger absolutt noen å snakke med. Hun trenger hjelp til å innse at hennes fars valg ikke har noe med henne å gjøre, at selv om han tar dårlige valg når det kommer til henne så har det ikke noe med henne å gjøre, at hun ikke kan elskes, men kun med hennes far å gjøre, at det er han som har problemer med seg selv og derfor ikke greier bedre - det er forferdelig vanskelig, spesielt for en hormonell og sårbar tenåring.

Bestill time til lege og familievernkontoret. Ta time på fvk alene først. Vær veldig tydelig på at du har bedt om hjelp til jenta i mange år nå, nå ser du at det sklir ut mer, akkurat slik du har fryktet, og at nå MÅ dere få hjelp. Husk å fortelle at hun sier dere ville hatt det bedre uten henne, for det er et veldig tydelig tegn på at hun ikke har det godt og trenger hjelp. Det vil forsterke betydningen av den andre oppførselen hennes også, slik at de ikke ser på det andre hun gjør bare som et "normalt" tenåringsoppgjør. Vis fortvilelsen din til legen og familievernkontoret, ikke "gjem" deg bak den masken jeg tror du er vant med å ha - den som er saklig og ansvarlig, den som fikser det meste, den som alltid er sterk. Vis dem bekymringen din slik at ordene dine blir bekreftet av følelsene du viser.

Jeg er også enig i at far ikke bør være involvert mtp. ev. hjelp som jenta di får, det vil trolig gjøre at hun lukker seg og ikke får utbytte av terapi. Far kan heller involveres senere hvis hun er motivert for det og terapeut sier hun er klar for det.

Stå opp og kjemp for at jenta di skal få hjelp.

Anonymkode: 474e0...d40

[Anonym bruker]

Og by the way... kanskje en viktig påminnelse... Du har IKKE feilet som mor!

Derimot er det tydeligvis en far som har feilet mye! Det er ikke din feil! Men det er du som nå får problemene det medfører tettest inn på livet, og det er jenta di som er skadet av det og trenger litt mer hjelp enn du kan gi henne. Det betyr ikke at du har feilet, det betyr bare at du skal være mamma og den stabile og trygge (som det virker som om du er), og at fagfolk skal hjelpe jenta di med det andre hun sliter med. Du skal være der, du skal støtte henne, du skal overøse henne med kjærlighet, men du skal ikke være terapeuten hennes.

Du har ikke feilet - det viser du med det du har skrevet her.

Anonymkode: 474e0...d40

[Anonym bruker]

Hei, 

Kom på en liten ting til. Hva med å få henne inn på en eller annen fritidsaktivitet hun ønsker å være med på og noe dere tror hun kan mestre. Matlaging, løping og tennis er populært her i huset. Det trenger ikke å være idrett, men ett eller annet, f.eks. teatergruppe, lær og strikke, DNT, seilbåt-kurs (vet ikke helt hvor dere bor så ramser nå bare opp litt), katte/hunde-passer for en dyre-forening. Poenget er at hun kan vokse på og føles seg tryggere på seg selv når hun føler hun er veldig god i noe. 

Anonymkode: 98b88...a82

[Nyttårs barn]

Det høres ut om om hun sliter med selvfølelse og derfor gjør alt for å passe inn og oppsøker spenning og "farlige"aktiviteter. Om hun har fått t rykte som 13åring så er ikke det så veldig stas.

Om far har feilet så er ikke det din feil HI

 Men jeg ville skaffet jenta hjelp nå. Om ikke Bup hjelper så skaff en privat psykolog. Hun trenger noen hun kan snakke med som ikke dømmer og som hjelper til med å sortere livet hennes. En annen ting er at hun burde drive med et eller annet hvor hun opplever mestring og får gode opplevelser i et trygt miljø. Idrett, dans, tegning, musikk, teater, hest eller hva som helst som kan gjøre at hun får en tilhørighet i et positivt miljø. 

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Finnes det en utdannelse for mødre? Som kan lære meg hvordan oppdragelsen blir plankekjøring?

Min soon to be 14 åring har ramla helt utpå. Eller. Hun er sikkert ikke noe verre enn det jeg var, men takket være sosiale medier så vet jeg om det. Hun har allerede hatt sex. Nå har jeg oppdaget (men ikke konfrontert henne med) at hun røyker. Jeg har hele tiden gitt henne "frie" tøyler, med forbehold og klare regler, som hun har overholdt. Hun er en grei unge, som gjør som hun får beskjed om (men ikke mer), hun kan svare litt frekt noen ganger (men then again, hun er pubertal), oppfører seg pent borte og er stort sett ikke noe problem. Egentlig. 
Men, hun har hatt et svare strev hele livet med faren sin. (Har skrevet om det før) Hun havner på kant med alle fordi det er et eller annet kognitivt som svikter tror jeg... Jeg forstår bare ikke hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg har bedt om hjelp, men blir avfeid. Jeg har sett at hennes personlighet blir utfordrende for henne, helt fra hun gikk i bhg, men ingen tok meg på alvor.
Nå har hun altså begynt å røyke, ha sex, oppfører seg relativt billig (sett bilder som har ligget ute på instagram), og har allerede fått rykte på seg for å være en hore. Jeg blir altså såååå stolt!!!  

Nå skal det sies at det ikke trenger å være noe bakenforliggende årsaker til at hun velger å røyke og ha sex, men OM det er det så føler jeg så at jeg har sviktet...Og hva gjør man med dette? 

Rådvill...

Anonymkode: 32aea...efe

Det beste og mest verdifulle en jente kan ha i livet sitt, det som er mest avgjørende for hvordan hun lykkes - er en støttende far. Du kan ikke fylle inn tomrommene dersom hun har et dårlig forhold til far, du kan bare være mor. 

Dere trenger hjelp og hun trenger hjelp - men du kan ikke, på vegne av jentas far, trylle fram en bedre måte å være far på. Søk hjelp. Familievernkontoret kan hjelpe, barnevernet kan rådgi far, dere kan søke dere inn på Modum Bad der hele familien kan bli innlagt og lære bedre strategier for samhandling.

Når det er sagt: jeg røkte da jeg var 11, drakk da jeg var 13, hadde sex da jeg var 14, tok abort da jeg var 17... og har mastergrad, egen bedrift, tre barn og nedbetalt hus idag. På 70-80-90-tallet var det helt andre kriterier for "normal atferd" hos tenåringer. 

Anonymkode: a4792...2c9

[Anonym bruker]

Takk for alle gode svar og råd, jeg har lest alle som en, men blir vanskelig å svare på hvert enkelt nå. 

For det første; far kan ikke behandles. Hun trenger nok veiledning på hvordan lære å forholde seg til at de ikke har et forhold. 

Vi hadde en lang prat da jeg kom hjem fra jobb hvor jeg fortalte henne at jeg er her for henne alltid, at hun alltid kan komme til meg om det er noe, og at det aldri er noe som er et problem. Jeg sa og at vi alle skal prøve og feile her i livet, men at jeg er skuffet over at hun så tidlig har tatt så dårlige valg. Jeg er ikke sint på henne og det gjorde jeg ganske tydelig. Det kommer frem at hun omgås disse menneskene fordi det er bedre å ikke omgås noen... og jeg forstår henne jo. Hun sliter med å passe inn, og søker trøst og støtte der hun kan. Hun bedyrer at hun kun har hatt sex én gang, og jeg sa at dersom det er noe å fortsette med så kan hun si fra sånn at vi kan skaffe prevensjon. Ga ganske tydelig beskjed om om røyking er uaktuelt og at dersom jeg finner ut det en gang til så ryker godene. Jeg har ikke tatt noe vekk i denne omgang, men vi har snakket mye om dømmekraft, nettvett, venner og «venner». 

Hun omgås og folk som drikker, tydeligvis, og jeg sa at dersom de gjør det når hun er der så håper jeg at hun velger å ta avstand fra det og heller dra hjem. Evt sende meg en SMS så jeg kan «ringe henne hjem». 

Syns vi hadde en god samtale og selvom jeg ikke kommer inn på den reelle problematikken så har jeg nok sådd noen frø hos henne. Jeg forklarte at kommunikasjon oss imellom er viktig og at jeg har mer tro på en god samtale enn at jeg skal kjefte og smelle. Hun hadde nok forventet mer kjeft! 

Så nå krysser jeg fingrene for en fredelig jul også har jeg bestilt time hos lege på nyåret! 

HI

Anonymkode: 32aea...efe