Gå til innhold

Tåler jeg veldig lite ?


Anbefalte innlegg

Skrevet

I et forhold som har vart i tre år så er jeg i tvil:

1. Forholdet startet nesten med at han var hodestups forelsket nesten før vi traff hverandre 

2. Han har reagert med sinne ved flere anledninger når jeg har tatt opp ting som ikke fungerer 

3. Han tar seg skikkelig sammen etter en krangel,  og "retter opp feilene"  i tiden som følger 

4. Han kommer med små stikk innimellom (par ganger i måneden)  angående meg eller mine barn 

5. Det hender han himler med øynene til ting jeg gjør 

6. Han hevder han ikke finner sin plass når han er på besøk men han deltar ikke i mye når han er her, setter seg på sofaen og venter på at jeg skal sette meg ned og vise kjærlighet 

7. Han viker ikke med blikket noen ganger når jeg tar opp ting, stirrer nesten meg i senk og det føles ubehagelig 

8. Han har klagd mye over eksen sin fordi hun var rotete men sier også at han ikke gadd å rydde selv heller 

9. Han bodde her en periode da han var på flyttefot mellom to leiligheter (tre mnd) og hjalp nesten ikke til, måtte ha beskjed om alt som skulle gjøres hver bidige gang, kommenterte at gressplenen måtte klippes men gjorde ingenting med det (han betalte leie mens han bodde her altså) 

10. Han kommer med små stikk hvis jeg drikker en gang i blant (en flaske i mnd, ikke noen mengder) - selv drikker han bare med venner

11. Hvis vi kjører bil og jeg er på mobilen eller leser bok så sier han hele tiden "se på det der" og skal vise meg ting i landskapet....hvis jeg ikke holder på med noe så prater han ikke nødvendigvis

12. Jeg har spansk far og norsk mor, vokste opp i Spania og prater endel spansk med mine to barn. Når han er der så slår jeg ofte om til norsk men det hender at jeg snakker spansk for å gi beskjeder ol. Småting eller når jeg bare skal si noe til dem. Han irriterer seg grønn over dette merker jeg, fordi han ikke forstår 

13. Han spiller på følelser og sier at faren hans kommenterer at jeg ikke er med på besøk, og sier han ønsker at faren skal bli kjent med meg....men selv drar han sjelden på besøk fordi han ikke har noe nært forhold til faren sin.

Vi har hatt mange fine tider også, men disse tingene begynner å plage meg mer og mer. Jeg føler ofte at jeg ikke er nok, ikke er glad nok, ikke viser han nok kjærlighet osv. Han er et godt menneske og jeg føler at jeg er utakknemlig i forholdet, at jeg leter etter feil osv, men magefølelsen sier meg at noe skurrer. 

Hva synes dere....hvor mye skal man tåle i et forhold når det kun er snakk om "små ting" som blir store når de legges sammen ?

Anonymkode: 42e1c...200

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ikke en mann du kan dele livet med.

Move on

Anonymkode: 27d84...9b0

Skrevet

Andre tråden på kort tid om denne mannen. Dropp ham. 

Skrevet

Hi

Dette er så vanskelig fordi det er mange gode øyeblikk også. Jeg skjønner ikke hvor disse små tingene kommer fra,  i tillegg får jeg høre at jeg har fokus på det som ikke er bra i stedet for å bare "nyte"  livet og forholdet, så jeg føler at det er jeg som er vanskelig.  

Nå drar jeg for å feire jul med min familie så vi sees ikke før nyttår,  men jeg merker at jeg har mer lyst til å feire nyttår alene eller med en venninne enn med han.

 

Anonymkode: 42e1c...200

Skrevet

Jeg hadde ikke vært i ett sånt forhold. For jeg synes jeg fortjener mer. Og jeg vil ha en mann som bidrar. Klage over andre, men ikke gjøre noe selv, jeg hadde klikket. Og der var det mange små ting som ikke er bra. Man finner ikke noen som er 100% perfekt, men jeg synes at der ble det for mange feil.

Anonymkode: 35319...08d

Skrevet

Han har grunnleggende angst for å bli glemt, avvist og forlatt. 

Du kan ikke fikse dette. Move on. 

Anonymkode: 844ae...201

Skrevet

Om ikke annet så fortjener ungene dine en bedre stefar. Dropp han og god jul.

Anonymkode: b25c4...8a9

Skrevet

Hi

Men hvilke punkter er "ille" her, føler jeg legger alt i samme skål og klarer ikke vurdere (mot det positive) om det er meg som overreagerer på detaljer.

Anonymkode: 42e1c...200

Skrevet

Du trenger ikke tenke mer på hva som er nok, det er tydelig at du har fått mer enn nok, så da dumper du fyren uten at du skal måtte forklare deg utover at "det funker ikke". 

 

Lykke til som singel, og nyyyyt tilværelsen uten den usikre dritten.

Anonymkode: 866bb...589

Skrevet
2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nå drar jeg for å feire jul med min familie så vi sees ikke før nyttår,  men jeg merker at jeg har mer lyst til å feire nyttår alene eller med en venninne enn med han

Der har du svaret ditt.

Skrevet
11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi

Men hvilke punkter er "ille" her, føler jeg legger alt i samme skål og klarer ikke vurdere (mot det positive) om det er meg som overreagerer på detaljer.

Anonymkode: 42e1c...200

Det må ikke være én eller noen få punkter som er kjempeille for at du skal slå opp. Helheten i det du forteller viser at du ikke har det godt i forholdet. Javel, du har glimt i forholdet som er veldig bra. Men du har også så mange negative opplevelser i forholdet at du nå ikke har det bra.

Når du slår opp med ham trenger du ikke gi ham én stor ting som er galt. Du kan rett og slett si det som det er - du har det ikke lenger bra i forholdet lenger, og da har det ingen hensikt å fortsette forholdet, for det vil på sikt ikke være bra for noen av dere.

Om du begynner å diskutere det i detaljer med ham så tror jeg han vil bagatellisere og si at du overdriver. Men det spiller ingen rolle hva han mener om dette lenger, for DU har det ikke bra i forholdet, og det er har vært for mye sammenlagt til at det har noen hensikt å fortsette.

Han har sikkert mange positive sider også, men dere passer ikke sammen, for du har det ikke godt i dette forholdet.

Mitt inntrykk er at denne mannen er umoden, at han sliter med sjalusi, og at han har et enormt behov for bekreftelse uten å være villig til å bidra nok selv. I tillegg virker det som om han manipulerer deg. Ikke sikker på om han gjør det bevisst, men det er likevel en form for manipulasjon for å holde på deg. Og det at du nå er så usikker tror jeg er et tegn på at du blir psyket ned i forholdet, eller i hvert fall at du mister en del av deg selv fordi du ikke har det godt nok sammen med ham.

Du sier at magefølelsen din forteller deg at noe skurrer. Da skal du stole på den magefølelsen! Du har kommet dit nå at du ikke en gang har lyst å tilbringe tid med ham ved nyttår, og det bør vise deg at du ikke har det godt sammen med ham.

Du er på et vis heldig, dere har ikke barn sammen, dere bor ikke sammen. Gjør det slutt med ham, for det er tydelig at du aldri kan få det godt i dette forholdet. Gi slipp slik at du gir deg selv mulighet for å finne en mann du faktisk kan ha det godt med, ikke bare innimellom.

Finn deg en mann som er mer moden, en som ikke er sjalu, en som bidrar mer i forholdet enn det denne gjør.

Et råd til slutt. Når du gjør det slutt, allier deg med en venninne, kompis eller familie som kan sjekke at du har det bra rett etter du har sagt fra. Det er kanskje å være overforsiktig, men jeg tror det kan være lurt siden han reagerer med sinne når du tar opp ting som ikke fungerer i forholdet. Når du da slår opp kan det være han reagerer med enda større sinne og det kan potensielt bli farlig for deg. Jeg håper det ikke skjer, og at jeg overdriver - men ikke ta sjansen. Sikre deg selv, for dine barns skyld.

Anonymkode: 90db8...caa

Skrevet

Hi

Tusen tusen takk for dette grundige svaret som fikk meg til å se klarere.

Jeg ser hvor dette forholdet går og på en merkelig måte så har jeg visst det i lengre tid. Det er synd og jeg vil alltid lure på om det er meg som ikke klarte å gi mer for at vi skulle kunne fungere.  Jeg har sikkert også mine ting som han velger å ignorere (sier han) men det var sist helg at jeg virkelig følte at jeg aldri var bra nok. Selv om jeg følte at jeg var helt normal, sånn som jeg er, fikk han meg til å føle at jeg ikke var nok oppmerksom på naturen, at jeg ikke så de riktige tingene - og kommenterte dette i små stikk.

Kanskje han også føler ting som han ikke klarer å sette fingeren på, og så slipper han det ut via små kommentarer som viser at han er misfornøyd med ting, meg,  livet...jeg vet ikke. 

Anonymkode: 42e1c...200

Skrevet
59 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi

Tusen tusen takk for dette grundige svaret som fikk meg til å se klarere.

Jeg ser hvor dette forholdet går og på en merkelig måte så har jeg visst det i lengre tid. Det er synd og jeg vil alltid lure på om det er meg som ikke klarte å gi mer for at vi skulle kunne fungere.  Jeg har sikkert også mine ting som han velger å ignorere (sier han) men det var sist helg at jeg virkelig følte at jeg aldri var bra nok. Selv om jeg følte at jeg var helt normal, sånn som jeg er, fikk han meg til å føle at jeg ikke var nok oppmerksom på naturen, at jeg ikke så de riktige tingene - og kommenterte dette i små stikk.

Kanskje han også føler ting som han ikke klarer å sette fingeren på, og så slipper han det ut via små kommentarer som viser at han er misfornøyd med ting, meg,  livet...jeg vet ikke. 

Anonymkode: 42e1c...200

Les det du skriver her en gang til. Høres dette ut som et godt forhold?

Gjør det som skal til for at du skal få det godt. Han trenger ikke være en dårlig person generelt, men det er tydelig at dere ikke får frem det beste i hverandre, og dermed vil ingen av dere ha det godt.

Men han er ansvarlig for egne følelser, du for dine. Det er nok at du føler forholdet ikke fungerer lenger, du trenger ingen flere grunner for å gå.

Anonymkode: 90db8...caa

Skrevet
1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hi

Tusen tusen takk for dette grundige svaret som fikk meg til å se klarere.

Jeg ser hvor dette forholdet går og på en merkelig måte så har jeg visst det i lengre tid. Det er synd og jeg vil alltid lure på om det er meg som ikke klarte å gi mer for at vi skulle kunne fungere.  Jeg har sikkert også mine ting som han velger å ignorere (sier han) men det var sist helg at jeg virkelig følte at jeg aldri var bra nok. Selv om jeg følte at jeg var helt normal, sånn som jeg er, fikk han meg til å føle at jeg ikke var nok oppmerksom på naturen, at jeg ikke så de riktige tingene - og kommenterte dette i små stikk.

Kanskje han også føler ting som han ikke klarer å sette fingeren på, og så slipper han det ut via små kommentarer som viser at han er misfornøyd med ting, meg,  livet...jeg vet ikke. 

Anonymkode: 42e1c...200

Jeg har vært i et lignende forhold, og kjenner meg veldig godt igjen i å tenke at det er et eller annet jeg ikke gjør riktig/nok, som gjør at det ikke fungerer.

Jeg merket egentlig fra første stund at jeg ble smådeppa og nedpsyket av å være med han, men vendte det alltid mot meg selv - hvis jeg bare klarte å knekke koden for hvordan jeg måtte være, så kom vi til å få det veldig bra. 

Sannheten er at et forhold ikke skal være så komplisert fra første stund, det skal gi energi - ikke ta den bort. Den andre skal få deg til å føle deg som et bra menneske, ikke være din største kritikker. Ja visst kan man få tøffe perioder i småbarnstiden, ved økonomiske problemer, hvis den ene mister jobben etc, men da skyldes det belastninger utenfra. Hvis det føles strevsomt helt fra begynnelsen er det bare feil.

Det som er så slitsomt med sånne forhold er at man ikke vil gi seg, fordi man føler man gjør noe feil og vil bevise at man kan gjøre det bedre. I ettertid ser jeg at vi ikke passet sammen, han var heller ikke snill og behandlet meg ikke bra/rettferdig. Han var veldig selvsentrert og egentlig kun opptatt av egne behov.

Er i dag sammen med en mann som viser at han er glad i meg, viser at han synes jeg er en bra person som gjør mye riktig og ser ting på en fornuftig måte. Jeg angrer absolutt ikke på at jeg avsluttet det andre forholdet, selv om vi har barn sammen.

Anonymkode: 3d3e9...52f

Skrevet

Det høres ut som du ikke har frihet til å være deg selv. Frihet til å velge i livet ditt. Selv om det er små ting er det jo deg. Det virker som du stenger av deg selv for å gjøre han fornøyd. Anbefaler deg å gå. Jeg tror du kan finne en bedre partner. Og jeg syns du fortjener bedre. Hadde det vært meg ville jeg tenkt bedre å være singel for alltid enn å være sammen med han her. De fleste finner seg en ny partner og bedre fordi man har lært av sine feil 😊😊

Anonymkode: 9102d...429

Skrevet

Mener at de små ting som å snakke spansk med barna er deg...Det er han som har mye problemer med seg selv, så får han deg til å føle at det er du som er broblemet. Håper du kommer deg ut. Jeg tipper at han ikke er lett å komme seg bort fra. Vær bestemt og ikke gi deg 😊

Anonymkode: 9102d...429

Skrevet
6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi

Dette er så vanskelig fordi det er mange gode øyeblikk også. Jeg skjønner ikke hvor disse små tingene kommer fra,  i tillegg får jeg høre at jeg har fokus på det som ikke er bra i stedet for å bare "nyte"  livet og forholdet, så jeg føler at det er jeg som er vanskelig.  

Nå drar jeg for å feire jul med min familie så vi sees ikke før nyttår,  men jeg merker at jeg har mer lyst til å feire nyttår alene eller med en venninne enn med han.

 

Anonymkode: 42e1c...200

Jeg tenker at mye kunne ha blitt bedre hvis han var innstilt på det og jobbet med det, men den latskapen da han bodde hos dere tre måneder tror jeg ikke du får gjort noe med...

Anonymkode: ecb4c...2ea

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...