Ingen liker meg

[Anonym bruker]

Høres teit ut men det er sant. Jeg kommer ofte i bråk i diskusjoner, har en dum/humoristisk litt slem måte å argumentere på. 

Ingen i min familie liker meg siden jeg er litt for ærlig. Er jeg i dårlig humør kan jeg vise det osv. Ingen i svigerfamilien liker meg siden jeg ikke byr på meg selv men unngår de. De er superutadvente og nysgjerrige. Jeg holder de på avstand,  klarer de ikke helt. 

Ingen på jobb liker meg eller bryr seg om meg. Jeg tar ikke kontakt med de, sitter for meg selv.

Jeg er en dårlig mor og stygg kone

Jeg synes ikke synd på meg selv, er bare nedstemt.

For et dritt- menneske 

Anonymkode: f76a8...b03

[Anonym bruker]

Kan du starte med å bli litt profesjonell i eget privatliv og jobb? Alle må gi litt av seg selv, selv om det betyr du må gå litt uten om komfortsonen din. Kanskje det til og med innebærer at du får et bedre liv? 

Anonymkode: f10ad...f91

[Anonym bruker]

Du virker deprimert ut fra det du skriver. Søk hjelp for det, for det er vondt å føle på det du føler på nå.

Anonymkode: d41bc...c47

[Anonym bruker]

Syns også du høres deprimert ut. Det gir seg ofte utslag i selvnedvurdering og nedstemthet.

Anonymkode: b2524...b30

[Anonym bruker]

Få i min familie liker meg heller. Jeg er kjepphøy og alltid vært best i det meste jeg holder på med. Ingen liker sånne som meg. Man skal jo helst være passelig flink. Passelig intelligent. Passelig pen osv.

Jeg tenker at jeg driter i familien. Har minst mulig med dem å gjøre, og så har jeg forsøkt å finne venner som er mer lik meg selv. Det er utrolig mange rare mennesker der ute, og det å finne en "stamme" som passer for deg tror jeg er viktig. "My kind of people" - de som liker deg sånn du er, og som kanskje er slik de også.

Det å ha noe meningsfylt å holde på med er så viktig for selvfølelsen. Masse lykke til, og husk at vi er mange som ikke har hundrevis av venner. Noen av oss har noe få, og bruker så det meste av livet vårt på jobb og barn/hjem. 

Klem

Anonymkode: b6268...6a6

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Høres teit ut men det er sant. Jeg kommer ofte i bråk i diskusjoner, har en dum/humoristisk litt slem måte å argumentere på. 

Ingen i min familie liker meg siden jeg er litt for ærlig. Er jeg i dårlig humør kan jeg vise det osv. Ingen i svigerfamilien liker meg siden jeg ikke byr på meg selv men unngår de. De er superutadvente og nysgjerrige. Jeg holder de på avstand,  klarer de ikke helt. 

Ingen på jobb liker meg eller bryr seg om meg. Jeg tar ikke kontakt med de, sitter for meg selv.

Jeg er en dårlig mor og stygg kone

Jeg synes ikke synd på meg selv, er bare nedstemt.

For et dritt- menneske 

Anonymkode: f76a8...b03

Jeg er som deg, et drittmenneske. Hva jeg har tatt grep om er måten jeg omgåes andre, jeg endrer min væremåte i  diskusjoner der min dumme/slemme måte å argumentere på (fordi jeg logisk sett mener jeg har rett) ved at jeg fokuserer på de positive tingene jeg kan dra ut av temaet for diskusjonen. Ofte er det ikke en diskusjon for å finne en løsning, men endiskusjon for å lufte synspunkter. Med denne strategien blir jeg oftere hørt og respektert (og kan flikke inn konstruktiv kritikk) enn når jeg kun går i noe som oppleves som (aggressivt) forsvar. 

Når det gjelder det andre du nevner med familien,  kan det være at du er introvert i en ekstrovert verden? 

 

 

Anonymkode: 2bd53...295

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ei som deg!! Sosialt helt "tonedøv". Har ingen idéer om hvordan man oppfører seg blant folk, hva det et akseptabelt å si, og hva man holder kjeft om. Fryktelig slitsomt å omgås henne, folk et bare kjempeirriterte på henne, og ingen ønsker å være sammen med henne. Hvorfor blir noen sånn? Hvorfor lærer disse menneskene seg ikke sosiale koder og normer? Rart!

Anonymkode: 4bb4b...b33

[Anonym bruker]

Mange av disse ting kan du jobbe med. Hva med å være ærlig men ikke på en slem og sårende måte. Ta deg i nakken når du er i dårlig humør slik det ikke går ut over andre. Og by litt på deg selv - det trenger ikke være din aller dypeste hemmligheter, men enkelte ting som jeg elsker sjokloade eller jeg like snøvær.

De som ikke liker deg vil ikke snu over natten, men med endring vil de med tiden like deg. Jeg er et slikt menneske som mener at alle har noe godt i seg, men noen må jobbe litt hardere for å vise det.

Du har en fordel ved at du ar klar over dine mangler/problemer - når kan du gjøre noe med det. Om du vil da.

Lykke til

Anonymkode: c4f5d...f79

[Anonym bruker]

Jeg tror også jeg kjenner ei som deg - og tro meg, jeg har virkelig prøvd å like henne. Det er dessverre ikke så enkelt. Hun kommer inn i et rom med armene i kors, sender sure, granskende, kritikerene blikk, og det første hun sier er gjerne noe negativt. Jeg ble sittende med henne i en barnebursdag, og hun snakket kun om seg selv. Da jeg prøvde å skyte inn noe, så hun rundt seg, himlet med øynene, og var totalt uinteressert. Ikke ett smil, ikke noe positivt, bare dritt, dritt, dritt. 

Det blir litt slitsomt for omgivelsene. Har du prøvd å skjerpe deg litt, hi? For i hovedinnlegget ditt virker det som du er klar over problemet. Ev. kan du ta kontakt med en coach.

Anonymkode: 80428...680

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kjenner ei som deg!! Sosialt helt "tonedøv". Har ingen idéer om hvordan man oppfører seg blant folk, hva det et akseptabelt å si, og hva man holder kjeft om. Fryktelig slitsomt å omgås henne, folk et bare kjempeirriterte på henne, og ingen ønsker å være sammen med henne. Hvorfor blir noen sånn? Hvorfor lærer disse menneskene seg ikke sosiale koder og normer? Rart!

Anonymkode: 4bb4b...b33

Vel, jeg er ikke helt lik henne. Jeg er veldig klar over hva som er greit/ikke greit. 

Med svigerfamilien sier jeg minst mulig,  henger sammen med måten de er på. Svigermor er en sånn type som vet mer om deg enn du gjør selv.  Veldig intens og analyserende.  Jeg hater henne. Så deler minst mulig da det er en måte å beskytte meg selv og mitt privatliv. Jeg blir lukket og er forferdelig sta og motvillig. 

Det er ikke sånn at jeg buser ut med upassende prat, men i diskusjoner (også på facebook om temaer som interesserer meg) kan jeg argumentere på en litt hard måte, både med og uten humor. Jeg oppleves som slem og får ofte folk mot meg i diskusjoner.  Jeg gidder ikke spille positiv og ydmyk når jeg ikke er det liksom. Sier bare rett ut min mening.

Får sjeldent nye venner siden jeg er så lukket på jobb og i andre sammenhenger.  Jeg gidder liksom ikke. Kjenner ingen av mine kollegaer og har jobbet her i over 10 år. 

Jeg er en svært hissig person så glefser etter mannen min. Det er medfødt og skyldes ikke en traumatisk barndom osv.

Anonymkode: f76a8...b03

[Gjest Bomsi ❤]

Takk til dere som har svart, trodde jeg skulle bli møtt av mer kritikk enn dette

[Anonym bruker]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vel, jeg er ikke helt lik henne. Jeg er veldig klar over hva som er greit/ikke greit. 

Med svigerfamilien sier jeg minst mulig,  henger sammen med måten de er på. Svigermor er en sånn type som vet mer om deg enn du gjør selv.  Veldig intens og analyserende.  Jeg hater henne. Så deler minst mulig da det er en måte å beskytte meg selv og mitt privatliv. Jeg blir lukket og er forferdelig sta og motvillig. 

Det er ikke sånn at jeg buser ut med upassende prat, men i diskusjoner (også på facebook om temaer som interesserer meg) kan jeg argumentere på en litt hard måte, både med og uten humor. Jeg oppleves som slem og får ofte folk mot meg i diskusjoner.  Jeg gidder ikke spille positiv og ydmyk når jeg ikke er det liksom. Sier bare rett ut min mening.

Får sjeldent nye venner siden jeg er så lukket på jobb og i andre sammenhenger.  Jeg gidder liksom ikke. Kjenner ingen av mine kollegaer og har jobbet her i over 10 år. 

Jeg er en svært hissig person så glefser etter mannen min. Det er medfødt og skyldes ikke en traumatisk barndom osv.

Anonymkode: f76a8...b03

Men det du beskriver her et jo akkurat det jeg mener med å mangle sosial kompetanse!! Du "gidder ikke", du "hater", "gidder" ikke spille...osv osv. Det et jo det som et sosiale koder! Man anstrenger seg litt for å passe inn og ikke virke støtende på andre. Man oppfører seg rett og slett, selv om man innerst inne ønsker å be noen ryke og reise! Man jenker seg litt i diskusjoner, man MÅ jo ikke "vinne" alle diskusjoner?

Du et veldig lik henne jeg nevnte i første innlegget mitt. Helt uspiselig 😊

Anonymkode: 4bb4b...b33

[Anonym bruker]

Jeg er litt som deg. Har en brutal og rå måte å kommunisere på. Jeg har med årene blitt klokere og lært meg at det er lurt å moderere seg. Og det mest for egen skyld. Både sosialt og profesjonelt. Å være en «løs kanon» bringer meg ikke videre i karrieren. 

Jeg er på en side veldig sosial samtidig som jeg holder folk på avstand. Jeg oppleves som blid men lukket. 

Jeg tenker at du må jobbe med dette, du virker å ha selvinnsikt. Selvom jeg tror du overdriver litt. 

Babyskritt. Du må øve på det sosiale rett og slett. Du vet sikkert hva som er OK å si og ikke, og så drar kjeften avgårde før du får tenkt. 

Angående svigerfamilien, vis deg sårbar. Si du gjerne ville vært nærmere men at det er vanskelig for deg. Er det noen i familien du tror vil lytte til deg? Den eneste som kan snu dette er deg selv. Vil du det? Du må ut av confortsonen, du må investere for å få avkastning. 

Og jeg kan garantere deg, det er ALDRI for sent å endre seg. 

Et nysgjerrig spørsmål, hvorfor er du slik?

Anonymkode: 9cd12...6eb

[Anonym bruker]

Du minner meg litt om et familiemedlem med aspegers. Der må jeg virkelig fokusere på å være rund og imøtekommende..

Anonymkode: a186e...ca4

[Anonym bruker]

Jeg har det litt på samme måte. Kan ikke være meg selv. Er jeg meg selv, så er det ingen som liker meg. Blir fort sliten ilag med andre. Hater small talk, og prøver alltid å ikke "røpe" meg. Men jeg setter på meg en maske i håp om at ikke barna mine tar etter. 

Anonymkode: 3c99d...3cb

[sug lut]

Sosial omgang handler om å vite hva man kan si og gjøre i forskjellige sammenhenger - men enda viktigere, å handle deretter om man ikke er lysten på negative opplevelser på rekke og rad. "Jeg sier bare rett ut min mening" er inkompetanse om du ikke gjør det nettopp for å få negativ respons.

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vel, jeg er ikke helt lik henne. Jeg er veldig klar over hva som er greit/ikke greit. 

Med svigerfamilien sier jeg minst mulig,  henger sammen med måten de er på. Svigermor er en sånn type som vet mer om deg enn du gjør selv.  Veldig intens og analyserende.  Jeg hater henne. Så deler minst mulig da det er en måte å beskytte meg selv og mitt privatliv. Jeg blir lukket og er forferdelig sta og motvillig. 

Det er ikke sånn at jeg buser ut med upassende prat, men i diskusjoner (også på facebook om temaer som interesserer meg) kan jeg argumentere på en litt hard måte, både med og uten humor. Jeg oppleves som slem og får ofte folk mot meg i diskusjoner.  Jeg gidder ikke spille positiv og ydmyk når jeg ikke er det liksom. Sier bare rett ut min mening.

Får sjeldent nye venner siden jeg er så lukket på jobb og i andre sammenhenger.  Jeg gidder liksom ikke. Kjenner ingen av mine kollegaer og har jobbet her i over 10 år. 

Jeg er en svært hissig person så glefser etter mannen min. Det er medfødt og skyldes ikke en traumatisk barndom osv.

Anonymkode: f76a8...b03

Du gidder ikke spille. Og du hater folk. Jeg heller gidder ikke å spille i møte med folk som overhodet ikke betyr noe for meg. Med familie, potensielle venner, kollegaer og andre det vil gagne meg å ha en god tone med, der er jeg med på de sosiale spillereglene. Jeg står fritt til å la være, men de andre står fritt til å ikke like meg dersom jeg velger å alltid være 100% meg selv. Noen mener det er modig, men jeg mener det er latskap. Eller en forsvarsmekanisme for å holde folk unna fordi man innerst inne er redd for å slippe folk innpå. 

Uansett så er det ofte slik at jo flere sosiale koder en ikke "gidder" å bry seg med, jo færre folk orker å ha et nært, vennskapelig eller hyggelig kollegialt forhold med en. 

Bare prøv i 14 dager å holde sure kommentarer og skarpe meninger som MÅ frem for deg selv. Smil mer, by litt på deg selv (smalltalk, ekte men ubetydelige ting om deg selv og andre) og se hva som skjer. Det er ikke snakk om å være falsk, bare forsterke en annen side ved en selv. 

 

 

Anonymkode: b45fa...88d

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vel, jeg er ikke helt lik henne. Jeg er veldig klar over hva som er greit/ikke greit. 

Med svigerfamilien sier jeg minst mulig,  henger sammen med måten de er på. Svigermor er en sånn type som vet mer om deg enn du gjør selv.  Veldig intens og analyserende.  Jeg hater henne. Så deler minst mulig da det er en måte å beskytte meg selv og mitt privatliv. Jeg blir lukket og er forferdelig sta og motvillig. 

Det er ikke sånn at jeg buser ut med upassende prat, men i diskusjoner (også på facebook om temaer som interesserer meg) kan jeg argumentere på en litt hard måte, både med og uten humor. Jeg oppleves som slem og får ofte folk mot meg i diskusjoner.  Jeg gidder ikke spille positiv og ydmyk når jeg ikke er det liksom. Sier bare rett ut min mening.

Får sjeldent nye venner siden jeg er så lukket på jobb og i andre sammenhenger.  Jeg gidder liksom ikke. Kjenner ingen av mine kollegaer og har jobbet her i over 10 år. 

Jeg er en svært hissig person så glefser etter mannen min. Det er medfødt og skyldes ikke en traumatisk barndom osv.

Anonymkode: f76a8...b03

Mener du at du har en medfødt diagnose siden du mener det er medfødt? I så fall kan du få hjelp til å forstå diagnosen din og hvordan du kan leve bedre med den.

Hvis du ikke har en diagnose så er dette rett og slett bare ansvarsfraskrivende vrøvl! Om du ikke har en diagnose så kan du ikke skylde på "medfødt" for å velge å behandle mannen din og andre mennesker så dårlig som du tydeligvis. Det er bare du som kan ta ansvar for ditt eget liv og din relasjon til andre mennesker - og det gjør du på ingen måte nå!

Overskriften din sier "Ingen liker meg". Det tolker jeg dit at du egentlig ønsker å bli likt. Men hvordan i all verden mener du andre skal like deg når du selv ikke gidder gjøre en minste lille innsats?

Jeg tror fremdeles du er deprimert, og jeg tror du har et elendig selvbilde. Uansett hva det er så forsvarer det ikke at du behandler andre dårlig.

Skaff deg hjelp! Hvis du ikke gjør det så risikerer du at mannen går fra deg, at du mister nettverket ditt, og i verste fall kan du også miste jobben, for skjer det endringer på jobb så blir nok ikke du den de beholder om de må velge. Skriver ikke dette for å skremme deg, men det er en høyst reell mulighet for at du plutselig står veldig alene. Da vil det være langt tyngre å ta tak i livet ditt. Så skaff deg hjelp nå! Ta ansvar for ditt eget liv!

 

Anonymkode: d41bc...c47

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vel, jeg er ikke helt lik henne. Jeg er veldig klar over hva som er greit/ikke greit. 

Med svigerfamilien sier jeg minst mulig,  henger sammen med måten de er på. Svigermor er en sånn type som vet mer om deg enn du gjør selv.  Veldig intens og analyserende.  Jeg hater henne. Så deler minst mulig da det er en måte å beskytte meg selv og mitt privatliv. Jeg blir lukket og er forferdelig sta og motvillig. 

Det er ikke sånn at jeg buser ut med upassende prat, men i diskusjoner (også på facebook om temaer som interesserer meg) kan jeg argumentere på en litt hard måte, både med og uten humor. Jeg oppleves som slem og får ofte folk mot meg i diskusjoner.  Jeg gidder ikke spille positiv og ydmyk når jeg ikke er det liksom. Sier bare rett ut min mening.

Får sjeldent nye venner siden jeg er så lukket på jobb og i andre sammenhenger.  Jeg gidder liksom ikke. Kjenner ingen av mine kollegaer og har jobbet her i over 10 år. 

Jeg er en svært hissig person så glefser etter mannen min. Det er medfødt og skyldes ikke en traumatisk barndom osv.

Anonymkode: f76a8...b03

Medfødt? er du medfødt uhøflig?

Anonymkode: 9e542...865