Så lei av såkalt "fattige folk"

[Anonym bruker]

Selvsagt finnes det unntak, men jeg ser stadig folk rundt meg gå til frisøren, ta tatoveringer, drar på ferier, går i matchende antrekk, nye joggesko stadig vekk. Barna har iphone, siste skrik i leker og utstyr.

Så kommer jula og de har SÅ dårlig råd. Da tigger man og alt ordner seg.

Dette provoserer meg så enormt for jeg er selv syk og ufør. Bruker mye penger på medisiner. Lager budsjett, fordeler kronestykker her og der for at de skal rekke til jul og bursdager også. Barna har alt de trenger, men vi handler mye brukt og på tilbud. Ingen merkeklær, kun basics og klesskapene bugner ikke over.

 Jula kommer ikke som en overraskelse. Alle bør ha buffer og alle KAN ha buffer hvis de gidder å spare kronestykker her og der.

Det handler faktisk om å ta ansvar for det livet man velger. Jeg er syk, men jeg har barn og dermed utgår frisør og alt damer visstnok "må" ha av klær og interiør.

 

Jeg er ikke den fresheste dama i gata, men jeg har trygghet og forutsigbarhet i eget hjem og buffer til å tåle nesten hva som helst. Og jeg har verdighet nok til å ikke tigge.
Så får jeg leve med at mange synes jeg ser tragisk ut

God jul og ikke føl deg truffet hvis dette ikke gjelder deg

Anonymkode: 3c077...f3a

[Anonym bruker]

Enig med deg.

Anonymkode: ab1de...c75

[sug lut]

Veldig enig med deg. Men om det er noen trøst er vel den åndelige fattigdommen størst i de tilfellene der, og den er dessverre arvelig.

[Anonym bruker]

1 minutt siden, sug lut skrev:

Veldig enig med deg. Men om det er noen trøst er vel den åndelige fattigdommen størst i de tilfellene der, og den er dessverre arvelig.

Enig i det.

Jeg er ikke misunnelig på de som bruker store summer på fasaden, men det svir så innmari å vite at de himler med øynene av meg. Måtte bare få det ut anonymt.

Anonymkode: 3c077...f3a

[amandine]

3 minutter siden, sug lut skrev:

Veldig enig med deg. Men om det er noen trøst er vel den åndelige fattigdommen størst i de tilfellene der, og den er dessverre arvelig.

Ja, veldig enig. Med både deg og med HI. Det verste er jo at den åndelige fattigdommen, som du kaller den, den går i arv på en helt aannen måte enn den økonomiske. For økonomisk fattigdom kan man snu mye enklere enn den åndelige.

[amandine]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Enig i det.

Jeg er ikke misunnelig på de som bruker store summer på fasaden, men det svir så innmari å vite at de himler med øynene av meg. Måtte bare få det ut anonymt.

Anonymkode: 3c077...f3a

Når det svir så kan du tenke på det jeg skrev over, barna dine blir heller ikke åndelig fattige og det er en god ting.

[sug lut]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Enig i det.

Jeg er ikke misunnelig på de som bruker store summer på fasaden, men det svir så innmari å vite at de himler med øynene av meg. Måtte bare få det ut anonymt.

Anonymkode: 3c077...f3a

Jeg tror ikke du trenger å tenke at de har spesielt stor kraft i den eventuelle himlingen sin. De er tapere - ikke i noen slang-betydning, men faktiske tapere i det store spillet.

[Anonym bruker]

Jeg tigger heller ikke. Jeg trenger ikke, fordi jeg har familie som heldigvis hjelper meg ekstra i julen. Ikke alle har familie.

Jeg var ressurssterk. Mannen og jeg har utdannelse, hadde god økonomi, stort hus, fin bil osv. Så ble han deprimert, spillegal og gamblet vekk både hus og hjem. Firmaet gikk til helvete fordi han rotet det til og brukte penger han ikke hadde. Tok opp masse kreditt i sitt navn, firmaet og i mitt. Jeg var uvitende. Han tok seg av det økonomiske (noe som han gjorde veldig bra de femten første årene, så jeg hadde ingen aning. Da jeg begynte å mistenke ting hadde han alltid en god forklaring. Han hentet post, men det gjemte han bort. Så endte det jo opp som det måtte. Huset osv ble lagt ut på tvangssalg og alt kom frem for dagen. Mannen ble gal og jeg og barna trakk oss unna. Så ufattelig pinlig! Hele bygden visste om vår ruin...Det var jo bare å sjekke boligannonsene. Og der satt jeg da. Med gjeld på enorme summer i mitt navn, uten sjanse til å betale... For å rekke levering/henting i bhg og skole måtte jeg gå ned i stilling. Så med 20 000 utbetalt i mnd, 4 barn og gjeld oppetter ørene. Krav som tikker ned i postkassen hver eneste ukedag. Jeg går i minus med mangfoldige tusen hver mnd. Så gjelden bare øker. Kreditorene driter i historien min, de forståelig nok kun opptatt av å få pengene sine. Jeg er lutfattig, men jeg tigger ikke. Når alt kommer til stykke så er det jo selvforskyldt. Jeg burde visst hva som foregikk, jeg burde hatt mer innblikk i økonomien osv. Jeg blir jo gjeldsslave for resten av livet sånn som det er nå. Heldigvis skal jeg i nytt møte med advokat snart. Det er håp om å få ettergitt gjeld og det er håp om en gjeldsordning  Men inntil da er jeg lutfattig og har kjærlighetssorg. 

Anonymkode: c8c24...31b

[amandine]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tigger heller ikke. Jeg trenger ikke, fordi jeg har familie som heldigvis hjelper meg ekstra i julen. Ikke alle har familie.

Jeg var ressurssterk. Mannen og jeg har utdannelse, hadde god økonomi, stort hus, fin bil osv. Så ble han deprimert, spillegal og gamblet vekk både hus og hjem. Firmaet gikk til helvete fordi han rotet det til og brukte penger han ikke hadde. Tok opp masse kreditt i sitt navn, firmaet og i mitt. Jeg var uvitende. Han tok seg av det økonomiske (noe som han gjorde veldig bra de femten første årene, så jeg hadde ingen aning. Da jeg begynte å mistenke ting hadde han alltid en god forklaring. Han hentet post, men det gjemte han bort. Så endte det jo opp som det måtte. Huset osv ble lagt ut på tvangssalg og alt kom frem for dagen. Mannen ble gal og jeg og barna trakk oss unna. Så ufattelig pinlig! Hele bygden visste om vår ruin...Det var jo bare å sjekke boligannonsene. Og der satt jeg da. Med gjeld på enorme summer i mitt navn, uten sjanse til å betale... For å rekke levering/henting i bhg og skole måtte jeg gå ned i stilling. Så med 20 000 utbetalt i mnd, 4 barn og gjeld oppetter ørene. Krav som tikker ned i postkassen hver eneste ukedag. Jeg går i minus med mangfoldige tusen hver mnd. Så gjelden bare øker. Kreditorene driter i historien min, de forståelig nok kun opptatt av å få pengene sine. Jeg er lutfattig, men jeg tigger ikke. Når alt kommer til stykke så er det jo selvforskyldt. Jeg burde visst hva som foregikk, jeg burde hatt mer innblikk i økonomien osv. Jeg blir jo gjeldsslave for resten av livet sånn som det er nå. Heldigvis skal jeg i nytt møte med advokat snart. Det er håp om å få ettergitt gjeld og det er håp om en gjeldsordning  Men inntil da er jeg lutfattig og har kjærlighetssorg. 

Anonymkode: c8c24...31b

Men da er du heller ikke av de som hi snakker om. Fy fader for en pyton situasjon, du er sterk som står i det. Og når du sier at du var ressurssterk vil jeg kontre med at du fremdeles er det. For du finner veien ut, du kjøper deg ikke sydenturer og klager på dårlig råd. Du ordner opp. Det er ingen skam å ha dårlig råd, av enten den ene eller den andre årsaken. Jeg håper du finner en løsning.

[Anonym bruker]

Veldig enig i alt bortsett fra det med at alle KAN ha buffer. Det finnes faktisk de som går i minus hver måned selv om de kun bruker penger på det aller nødvendigste, akkurat som deg. Da er det ingenting å spare.

Når det er sagt gjelder nok dette helt sikkert et mindretall av de som anser seg selv som "fattige". Det er mange som sløser seg "fattige" også. Og det er provoserende med de som bare MÅ unne seg ting som jeg aldri har drømt om engang fordi det tilhører en helt annen verden, for så å klage over at jeg har råd til å ta barna med i svømmehall når de ikke har det osv.

Anonymkode: 069d2...eee

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvsagt finnes det unntak, men jeg ser stadig folk rundt meg gå til frisøren, ta tatoveringer, drar på ferier, går i matchende antrekk, nye joggesko stadig vekk. Barna har iphone, siste skrik i leker og utstyr.

Så kommer jula og de har SÅ dårlig råd. Da tigger man og alt ordner seg.

Dette provoserer meg så enormt for jeg er selv syk og ufør. Bruker mye penger på medisiner. Lager budsjett, fordeler kronestykker her og der for at de skal rekke til jul og bursdager også. Barna har alt de trenger, men vi handler mye brukt og på tilbud. Ingen merkeklær, kun basics og klesskapene bugner ikke over.

 Jula kommer ikke som en overraskelse. Alle bør ha buffer og alle KAN ha buffer hvis de gidder å spare kronestykker her og der.

Det handler faktisk om å ta ansvar for det livet man velger. Jeg er syk, men jeg har barn og dermed utgår frisør og alt damer visstnok "må" ha av klær og interiør.

 

Jeg er ikke den fresheste dama i gata, men jeg har trygghet og forutsigbarhet i eget hjem og buffer til å tåle nesten hva som helst. Og jeg har verdighet nok til å ikke tigge.
Så får jeg leve med at mange synes jeg ser tragisk ut

God jul og ikke føl deg truffet hvis dette ikke gjelder deg

Anonymkode: 3c077...f3a

Ikke alle kan ha buffer. Jeg har en tilstand som gjør at dersom jeg ikke spiser variert og næringsrikt så blir jeg syk. Så jeg kan ikke leve på havregrøt. Når man allerede har kutta der man kan og pengene holder, akkurat, Så er det ikke mer å ta av. Vi sparer 1500 kr hver måned. Og hver måned nå jeg overføre dem tilbake til kontoren

Anonymkode: 9e29f...124

[KellyTaylor]

51 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tigger heller ikke. Jeg trenger ikke, fordi jeg har familie som heldigvis hjelper meg ekstra i julen. Ikke alle har familie.

Jeg var ressurssterk. Mannen og jeg har utdannelse, hadde god økonomi, stort hus, fin bil osv. Så ble han deprimert, spillegal og gamblet vekk både hus og hjem. Firmaet gikk til helvete fordi han rotet det til og brukte penger han ikke hadde. Tok opp masse kreditt i sitt navn, firmaet og i mitt. Jeg var uvitende. Han tok seg av det økonomiske (noe som han gjorde veldig bra de femten første årene, så jeg hadde ingen aning. Da jeg begynte å mistenke ting hadde han alltid en god forklaring. Han hentet post, men det gjemte han bort. Så endte det jo opp som det måtte. Huset osv ble lagt ut på tvangssalg og alt kom frem for dagen. Mannen ble gal og jeg og barna trakk oss unna. Så ufattelig pinlig! Hele bygden visste om vår ruin...Det var jo bare å sjekke boligannonsene. Og der satt jeg da. Med gjeld på enorme summer i mitt navn, uten sjanse til å betale... For å rekke levering/henting i bhg og skole måtte jeg gå ned i stilling. Så med 20 000 utbetalt i mnd, 4 barn og gjeld oppetter ørene. Krav som tikker ned i postkassen hver eneste ukedag. Jeg går i minus med mangfoldige tusen hver mnd. Så gjelden bare øker. Kreditorene driter i historien min, de forståelig nok kun opptatt av å få pengene sine. Jeg er lutfattig, men jeg tigger ikke. Når alt kommer til stykke så er det jo selvforskyldt. Jeg burde visst hva som foregikk, jeg burde hatt mer innblikk i økonomien osv. Jeg blir jo gjeldsslave for resten av livet sånn som det er nå. Heldigvis skal jeg i nytt møte med advokat snart. Det er håp om å få ettergitt gjeld og det er håp om en gjeldsordning  Men inntil da er jeg lutfattig og har kjærlighetssorg. 

Anonymkode: c8c24...31b

DEn gjelden som mannen din tok opp i ditt navn, kunne du har bestridet og nektet, samt anmeldt hele dusten. Så hadde iallefall ikke du hatt ekstra gjeld som tynger. Oversender en klem

[Anonym bruker]

26 minutter siden, amandine skrev:

Men da er du heller ikke av de som hi snakker om. Fy fader for en pyton situasjon, du er sterk som står i det. Og når du sier at du var ressurssterk vil jeg kontre med at du fremdeles er det. For du finner veien ut, du kjøper deg ikke sydenturer og klager på dårlig råd. Du ordner opp. Det er ingen skam å ha dårlig råd, av enten den ene eller den andre årsaken. Jeg håper du finner en løsning.

Jeg skjønner hvem HI sikter til, og det er mange av dem. Det handler ofte om prioriteringer og evne til å planlegge frem i tid. Ja, og såkalt åndelig fattigdom og luksusfeller. Da jeg var student trodde jeg at jeg var fattig, men jeg var jo egentlig ikke det. Jeg gikk jo ajour med regninger hver mnd, men levde på nudler og havregryn de siste to ukene hvis jeg hadde kjøpt meg klær eller litt for mye øl og fest.  I etableringsfasen snudde vi på krona  og levde på trangt budsjett, men vi klarte jo så og si alltid å betale regninger i tide. Mens min kjære bror og svigerinne lånte mangfoldige tusen av mine foreldre. De var så blakk og fattig. De hadde bare 150 000 igjen på buffer så de måtte ikke røres. Og de er så fattige for de bare har råd til en sydentur et år. De går i kjelleren og livet er håpløst for dem når det er som skissert overfor. Ville bare få fram at det faktisk finnes reelt fattige i Norge også og at noen faktisk går i minus hver mnd selv om det som utløste det er mer eller mindre selvforskyldt. Ellers takk for fine ord  Det ordner seg jo for meg, det er jeg sikker på!  

Anonymkode: c8c24...31b

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Pæddan skrev:

DEn gjelden som mannen din tok opp i ditt navn, kunne du har bestridet og nektet, samt anmeldt hele dusten. Så hadde iallefall ikke du hatt ekstra gjeld som tynger. Oversender en klem

Man skulle tro at det var så enkelt, men prosessen er så langdryg. Har holdt på i snart et år. Det kommer jo til å ordne seg, men i mellomtiden tikker jo kravene inn, og de vokser for hver uke som går. I mellomtiden har mine foreldre betalt ned noen hundretusener og NAV har full forståelse for min situasjon og heldigvis arbeidsgiver også. Er jo henne jeg må forklare alle politibrevene til (lønnstrekk osv) Takk for klem  

Anonymkode: c8c24...31b

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Man skulle tro at det var så enkelt, men prosessen er så langdryg. Har holdt på i snart et år. Det kommer jo til å ordne seg, men i mellomtiden tikker jo kravene inn, og de vokser for hver uke som går. I mellomtiden har mine foreldre betalt ned noen hundretusener og NAV har full forståelse for min situasjon og heldigvis arbeidsgiver også. Er jo henne jeg må forklare alle politibrevene til (lønnstrekk osv) Takk for klem  

Anonymkode: c8c24...31b

Søsteren min opplevde det samme, men hun trengte bare å anmelde mannen og sende kopi av anmeldelsen til kreditorene, så trakk de fleste kravet. Men noen av dem er selvsagt vanskeligere enn andre.

Anonymkode: 069d2...eee

[Browncoat]

Jeg synes det er synd at det skal bli sett på som en skam å be om eller ta imot hjelp, når man faktisk trenger det! Som med brukeren litt lenger oppe med spillegjelden...

Det finnes alltids slike folk som hi beskriver, men de bruker jeg lite energi på. Derimot de jeg bryr meg om, som trenger hjelp men har den jævla stoltheten sin, det er frustrerende. Enten de sliter med penger, helsen eller noe annet... Bare be om hjelp! Det er ingen skam!

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tigger heller ikke. Jeg trenger ikke, fordi jeg har familie som heldigvis hjelper meg ekstra i julen. Ikke alle har familie.

Jeg var ressurssterk. Mannen og jeg har utdannelse, hadde god økonomi, stort hus, fin bil osv. Så ble han deprimert, spillegal og gamblet vekk både hus og hjem. Firmaet gikk til helvete fordi han rotet det til og brukte penger han ikke hadde. Tok opp masse kreditt i sitt navn, firmaet og i mitt. Jeg var uvitende. Han tok seg av det økonomiske (noe som han gjorde veldig bra de femten første årene, så jeg hadde ingen aning. Da jeg begynte å mistenke ting hadde han alltid en god forklaring. Han hentet post, men det gjemte han bort. Så endte det jo opp som det måtte. Huset osv ble lagt ut på tvangssalg og alt kom frem for dagen. Mannen ble gal og jeg og barna trakk oss unna. Så ufattelig pinlig! Hele bygden visste om vår ruin...Det var jo bare å sjekke boligannonsene. Og der satt jeg da. Med gjeld på enorme summer i mitt navn, uten sjanse til å betale... For å rekke levering/henting i bhg og skole måtte jeg gå ned i stilling. Så med 20 000 utbetalt i mnd, 4 barn og gjeld oppetter ørene. Krav som tikker ned i postkassen hver eneste ukedag. Jeg går i minus med mangfoldige tusen hver mnd. Så gjelden bare øker. Kreditorene driter i historien min, de forståelig nok kun opptatt av å få pengene sine. Jeg er lutfattig, men jeg tigger ikke. Når alt kommer til stykke så er det jo selvforskyldt. Jeg burde visst hva som foregikk, jeg burde hatt mer innblikk i økonomien osv. Jeg blir jo gjeldsslave for resten av livet sånn som det er nå. Heldigvis skal jeg i nytt møte med advokat snart. Det er håp om å få ettergitt gjeld og det er håp om en gjeldsordning  Men inntil da er jeg lutfattig og har kjærlighetssorg. 

Anonymkode: c8c24...31b

Dette høres ufattelig ut. Hvorfor sitter du med dette økonomiske ansvaret? Jeg var utsatt for noe lignende med min første mann. Men jeg fikk slettet alle krav mot meg siden han hadde svindlet og forfalsket og bedratt. Gjelden fulgte da han, jeg fikk tatt ut mine verdier. 

 

Anonymkode: 76afa...19d

[Anonym bruker]

36 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Dette høres ufattelig ut. Hvorfor sitter du med dette økonomiske ansvaret? Jeg var utsatt for noe lignende med min første mann. Men jeg fikk slettet alle krav mot meg siden han hadde svindlet og forfalsket og bedratt. Gjelden fulgte da han, jeg fikk tatt ut mine verdier. 

 

Anonymkode: 76afa...19d

Han sitter med mye han også. Noe av gjelden er trukket, men det gjenstår en del. Han og hans advokat påstår at jeg burde skjønt og forstått det tidligere. At jeg visste om alle forbrukslånene osv. Det er jo ikke sant. Men min eks er blitt en syk syk mann og det bruker han for alt det er verdt og vrir skylda over på meg. Noen beviser er der jo, som f.eks falske e-mailadresser i mitt navn som kun han hadde tilgang til osv. At det kun er han de har snakket med på telefon (falske fullmakter).Det er jo greit. Men så har du f.eks mitt studielån på 250 000 som gikk til SI (falsk fullmakt, byttet mobilnummer og e-mail). Jeg visste jo ikke om det før alt kom frem for dagen. Men jeg burde jo innimellom logget inn på laanekassens sider osv. Så det er en komplisert mølle...Men som sagt, det vil jo ordne seg  Det tar bare lang tid og min eks trenerer med vilje. Det er jo jeg, venner, familie osv som har drevet han ut i elendigheten. Han har ikke hatt noe valg han. Det er et offer han har gjort for å forsørge og blidgjøre meg og øvrige. Det er ikke hans feil, det er alle andres feil...

Anonymkode: c8c24...31b

[amandine]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skjønner hvem HI sikter til, og det er mange av dem. Det handler ofte om prioriteringer og evne til å planlegge frem i tid. Ja, og såkalt åndelig fattigdom og luksusfeller. Da jeg var student trodde jeg at jeg var fattig, men jeg var jo egentlig ikke det. Jeg gikk jo ajour med regninger hver mnd, men levde på nudler og havregryn de siste to ukene hvis jeg hadde kjøpt meg klær eller litt for mye øl og fest.  I etableringsfasen snudde vi på krona  og levde på trangt budsjett, men vi klarte jo så og si alltid å betale regninger i tide. Mens min kjære bror og svigerinne lånte mangfoldige tusen av mine foreldre. De var så blakk og fattig. De hadde bare 150 000 igjen på buffer så de måtte ikke røres. Og de er så fattige for de bare har råd til en sydentur et år. De går i kjelleren og livet er håpløst for dem når det er som skissert overfor. Ville bare få fram at det faktisk finnes reelt fattige i Norge også og at noen faktisk går i minus hver mnd selv om det som utløste det er mer eller mindre selvforskyldt. Ellers takk for fine ord  Det ordner seg jo for meg, det er jeg sikker på!  

Anonymkode: c8c24...31b

Ja, det er langt verre for din åndelig fattige bror og svigerinne. De er sikkert hyggelige folk, altså, men...

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Selvsagt finnes det unntak, men jeg ser stadig folk rundt meg gå til frisøren, ta tatoveringer, drar på ferier, går i matchende antrekk, nye joggesko stadig vekk. Barna har iphone, siste skrik i leker og utstyr.

Så kommer jula og de har SÅ dårlig råd. Da tigger man og alt ordner seg.

Dette provoserer meg så enormt for jeg er selv syk og ufør. Bruker mye penger på medisiner. Lager budsjett, fordeler kronestykker her og der for at de skal rekke til jul og bursdager også. Barna har alt de trenger, men vi handler mye brukt og på tilbud. Ingen merkeklær, kun basics og klesskapene bugner ikke over.

 Jula kommer ikke som en overraskelse. Alle bør ha buffer og alle KAN ha buffer hvis de gidder å spare kronestykker her og der.

Det handler faktisk om å ta ansvar for det livet man velger. Jeg er syk, men jeg har barn og dermed utgår frisør og alt damer visstnok "må" ha av klær og interiør.

 

Jeg er ikke den fresheste dama i gata, men jeg har trygghet og forutsigbarhet i eget hjem og buffer til å tåle nesten hva som helst. Og jeg har verdighet nok til å ikke tigge.
Så får jeg leve med at mange synes jeg ser tragisk ut

God jul og ikke føl deg truffet hvis dette ikke gjelder deg

Anonymkode: 3c077...f3a

Alle kan ikke ha en buffer. Noen har faktisk ikke de kronestykkene her og der

Anonymkode: 6820d...d5b

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Enig i det.

Jeg er ikke misunnelig på de som bruker store summer på fasaden, men det svir så innmari å vite at de himler med øynene av meg. Måtte bare få det ut anonymt.

Anonymkode: 3c077...f3a

Så det er egentlig ditt eget mindreverdskompleks som gjør mest vondt...?

Vet du hva, det er mer irriterende med dumme og ynkelige mennesker enn det er med fattige som prioriterer dårlig. Du er dessverre i den første kategorien. Ta og rydd opp i din egen selvfølelse før du begynner å ergre deg over andres.

Anonymkode: 82d5a...f7b