Mindreverdighetsfølelse....

[Anonym bruker]

Nå er det jul, og alle gamle kjente kommer hjem til jul. Eller reiser på ferie. De kommer hjem med alle de fine klærne, fine bildene og alle historiene fra jobb og studier... Og snakker om hus, om smarte løsninger, om ting de vurderer å kjøpe... Og de tingene, og de klærne de henger fra seg når de kommer på besøk, koster mer enn jeg har å rutte med i måneden... De beundrer hverandre sine jakker og sko og vesker fra sånne butikker som ikke er sååå dyre, det er helt vanlige merker i deres omgangskrets virker det som, men for meg bare en fjern drøm...

Jeg fikk unge tidlig og tenkte at jeg hadde det bra med en kort utdannelse og mannen, mannen som var en av de mest populære. Nå kommer de andre hjem og har såvidt begynt å tenke på unger, men de har alt på stell, og kjærester som de studerer med eller traff på jobb, som har god utdannelse, kjekke og smarte og morsomme... Mannen min er fin han og, men han er liksom så kjedelig... 

Jeg føler meg så mindreverdig! De har alt jeg har, og mer til, og bedre. Og det var de samme som anbefalte meg å tenke meg om når jeg ble gravid. Jeg valgte å høre på de som sa at man ikke angrer på barn man får... Vel, jeg angrer tror jeg. Det kunne vært så mye mer, og jeg kunne hatt et helt annet liv.

Bare kjenner sånn på det i jula, når alle kommer hjem og det er samlinger meg her og der. 

Anonymkode: f02f5...fa9

[Anonym bruker]

Om det er utdannelse du tenker på så er det da slett ikke for sent.

Min mamma studerte da hun var i 30-årene hun, meg fikk hun da hun var 20, søsteren min da hun var 23 og broren min da hun var 27 år, hele tiden jobbet hun som pleieassistent på et sykehjem. Men da hun var i 30-årene utdannet hun seg til sykepleier.

Dessuten har vel du også alt på stell, har du ikke jobb, mann, barn, bolig og bil, alt det som er å "ha det på stell". Hvor mye jakka koster er ikke det som avgjør hvor godt liv du lever altså, tro meg, det betyr ingenting så lenge du faktisk har råd til en jakke.

Anonymkode: e167e...cff

[Anonym bruker]

Slapp av! Snart har de barn og hus å bruke penger på de også, og i tillegg et saftig studielån. Og de blir slitne småbarnsmødre som må levere unger i barnehagen med kaviar i håret. 

Jeg har utdanning og fikk barn rett før jeg ble 30. I 20-årene levde jeg i sus og dus med manikyr og pedikyr og frisør hver fjerde uke. Trente hver dag og kjøpte dyre vesker og hadde et klesbudsjett på linje med familien til Mugabe. 

Nå har jeg 3 barn, dyr bil og hus og en god jobb. Men jeg bruker ikke like mye penger på meg selv og anser meg ikke som noe bedre enn andre uten utdanning. Misunner de som fikk barn tidlig i 20årene, de har jo tenåringer som er relativt selvgående allerede og kan prioritere tid på seg selv! Men klart, utdanning er lurt fordi du tjener bedre. Ta utdanning på deltid, årene flyr og plutselig kan du klatre mange lønnstrinn du også.

Anonymkode: 02e0b...4b5

[Anonym bruker]

What she said! ^

Det der går opp og ned. Om noen få år har de flisete hårtupper, klær med gulp og mørke ringer under øynene, mens du og din mann nettopp har vært på kjærestetur til Roma:)

Anonymkode: 2b1f7...6dc

[Anonym bruker]

Enig med de andre. Jeg er nok mer lik de du beskriver. Men samtidig slet vi lenge med å få barn, og er på søskenforsøk ivf nå. Tanken på at vi burde startet tidligere har slått meg flere ganger.

 

Anonymkode: e709d...219

[Anonym bruker]

Hvis ting, penger og pene klær er så viktig for deg, så skjønner jeg at du føler dette. Hvis du har andre verdier, bør du bare riste det av deg.

Anonymkode: 21879...740