Utslitt i hodet etter julebord

[Anonym bruker]

Jeg har begynt i ny jobb, vært der ca ett år. Vi er seks stk, tre ganske utadvendte, en midt på treet, en mann som er relativt stille men som jobber rett under sjefen og har jobbet der i ti år og så meg.

Jeg kom hjem fra julebordet helt utslitt, synes ikke kvelden var spesielt hyggelig men heller slitsom.

Jeg føler at de andre sier ting som er morsomme, klarer å fortelle ting med innlevelse. Da jeg på et tidspunkt måtte , på oppfordring av min ene kollega, fortelle om meg selv,  så kom det ut som om jeg leste fra et ark...tom mot slutten så merket jeg at folk ikke fulgte med mere, bortsett fra hun som satt rett over meg.

I tillegg så merker jeg at jeg reagerer noe på det de andre sier, da det de sier ikke henger sammen med noe de har sagt før.

Jeg sitter nå og tenker at jeg hater slike sosiale ting med folk jeg ikke kjenner så godt, da jeg ikke helt klarer å hive meg med i samtalene. Når jeg er med folk jeg kjenner så er ikke dette et problem. 

Ved kveldens slutt så hadde jeg både vondt i magen og var anspent,  skulle så gjerne ha kunnet slappet av mer og ikke "tatt meg selv så alvorlig", vært mer meg selv.  Men klarer ikke. Har alltid store planer om det før jeg kommer, men drar alltid hjem med samme følelsen.

Og overanalyserer det som blir sagt og føler meg alltid "dårligere"  enn alle andre. Selv om jeg vet at jeg ikke er det. 

Noen råd ?

Anonymkode: ee262...d33

[Anonym bruker]

Ikke råd,bare gjenkjennelse. Jeg irriterer meg grønn og blir ganske satt ut, av de som forteller skrøner. Eller sier ting som ikke henger på greip med hva de har sagt tidligere. Som om det å bare prate på er det viktigste, ikke hva man faktisk sier eller hva man vil formidle. 

Jeg har for øvrig ei venninne som alltid legger mye på historiene sine. De er selvsagt virkelig underholdende for andre, men jeg merker at jeg bare blir oppgitt når jeg vet at minst 30% av hver historie er bare oppspinn. Men det er klart, det virker som det er slik man holder ut julebord, fester og andre sammenkomster. 

Anonymkode: 2bb4e...633

[Anonym bruker]

Hi

Ok, takk. Godt å vite at jeg ikke er helt unormal !

Anonymkode: ee262...d33

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi

Ok, takk. Godt å vite at jeg ikke er helt unormal !

Anonymkode: ee262...d33

Nåja, føler meg jo ganske unormal jeg også 😉

Anonymkode: 2bb4e...633

[Anonym bruker]

Jeg har merket meg det samme. De som elsker og høre sin egen stemme, ofte forteller ting som ikke stemmer med noe de har fortalt før. Kanskje det er naturlig å lyve litt? Uansett, veldig irriterende.

Anonymkode: c179d...94b

[Anonym bruker]

Jeg er litt motsatt, skravler i vei (og holder samtalen gående). Skjønner at folk er usikre i sosiale settinger, men noen ganger så oppleves det litt selvsentrert å overlate ansvaret for «underholdningen» til de som er mer utadvendte. Ville selvfølgelig aldri konfrontert noen med dette, men tanken ligger i bakhodet innimellom...

Anonymkode: 20c41...373

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er litt motsatt, skravler i vei (og holder samtalen gående). Skjønner at folk er usikre i sosiale settinger, men noen ganger så oppleves det litt selvsentrert å overlate ansvaret for «underholdningen» til de som er mer utadvendte. Ville selvfølgelig aldri konfrontert noen med dette, men tanken ligger i bakhodet innimellom...

Anonymkode: 20c41...373

Og ofte virker det veldig selvsentrert når de "utadvendte" må ta så stor plass at de mindre utadvendte ikke får syntes. Om mennesker blir usikre i ens nærvær, og en føler at man må stå for "underholdningen" til stadighet, da burde en se seg i speilet...

-hilsen tidligere "utadvent" som fikk selvinnsikt og nå heller hjelper de mer introverte en meg selv til å "skinne" i sosiale settinger.

Anonymkode: c077b...ca4

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare akseptere at du er slik og de er slik. Ingen er bedre eller dårligere enn den andre. 

Forstår du er sliten, man blir det av å måtte omgås folk man ikke har match med. Du virker som du føler at du ikke er like bra som dine kollegaer. Du har bare ikke kjemi med de. Sånn er det. 

Selv er nok jeg en du synes er slitsom. Tull og tøys og mye latter. Jeg har kollegaer som deg. Og jeg liker kollegaer som deg, men dessverre så omgås jeg de kanskje ikke like mye på sosiale ting. Men jeg ønsker jo av hele mitt hjerte at du også har det fint. 

Anonymkode: ae200...e40

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen.  Og er du som meg, så kan du trøste deg med at det blir bedre på neste fest. 

Jo varmere jeg blir i trøya, jo morsommere blir jeg. Nå har jeg jobbet samme sted i 3 år, og gleder meg nesten til julebordet. 😊

Anonymkode: c4849...15d

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har begynt i ny jobb, vært der ca ett år. Vi er seks stk, tre ganske utadvendte, en midt på treet, en mann som er relativt stille men som jobber rett under sjefen og har jobbet der i ti år og så meg.

Jeg kom hjem fra julebordet helt utslitt, synes ikke kvelden var spesielt hyggelig men heller slitsom.

Jeg føler at de andre sier ting som er morsomme, klarer å fortelle ting med innlevelse. Da jeg på et tidspunkt måtte , på oppfordring av min ene kollega, fortelle om meg selv,  så kom det ut som om jeg leste fra et ark...tom mot slutten så merket jeg at folk ikke fulgte med mere, bortsett fra hun som satt rett over meg.

I tillegg så merker jeg at jeg reagerer noe på det de andre sier, da det de sier ikke henger sammen med noe de har sagt før.

Jeg sitter nå og tenker at jeg hater slike sosiale ting med folk jeg ikke kjenner så godt, da jeg ikke helt klarer å hive meg med i samtalene. Når jeg er med folk jeg kjenner så er ikke dette et problem. 

Ved kveldens slutt så hadde jeg både vondt i magen og var anspent,  skulle så gjerne ha kunnet slappet av mer og ikke "tatt meg selv så alvorlig", vært mer meg selv.  Men klarer ikke. Har alltid store planer om det før jeg kommer, men drar alltid hjem med samme følelsen.

Og overanalyserer det som blir sagt og føler meg alltid "dårligere"  enn alle andre. Selv om jeg vet at jeg ikke er det. 

Noen råd ?

Anonymkode: ee262...d33

Derfor serveres det alkohol på de fleste julebord.

Anonymkode: 1d267...33c

[Anonym bruker]

Jeg er sånn. Analyserer meg selv, hva jeg sier og kroppsspråk (!). Legger merke til skrøner alle forteller og blir irritert! 

Folk er rare, og jeg er rarest virker det som. Trives best i samlinger på 3-5 stk. 

Anonymkode: c9567...ec4

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen 😊

Anonymkode: da453...3ca

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er litt motsatt, skravler i vei (og holder samtalen gående). Skjønner at folk er usikre i sosiale settinger, men noen ganger så oppleves det litt selvsentrert å overlate ansvaret for «underholdningen» til de som er mer utadvendte. Ville selvfølgelig aldri konfrontert noen med dette, men tanken ligger i bakhodet innimellom...

Anonymkode: 20c41...373

Samme her, kjeder meg blant folk som ikke kan by på seg selv, fylle inn i pinlige pauser, le, respondere, være litt levende. 

Anonymkode: 1a823...68a

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er litt motsatt, skravler i vei (og holder samtalen gående). Skjønner at folk er usikre i sosiale settinger, men noen ganger så oppleves det litt selvsentrert å overlate ansvaret for «underholdningen» til de som er mer utadvendte. Ville selvfølgelig aldri konfrontert noen med dette, men tanken ligger i bakhodet innimellom...

Anonymkode: 20c41...373

Jeg er ikke usikker, heller bare introvert. Har ikke behov for at samtalen skal holdes igang en hel kveld. Blir ikke stresset av stillhet. Hater at det alltid er noen som insisterer på at det må være ord i luften hvert sekund av kvelden. Snakker på innpust og utpust og slipper ikke andre ordentlig til fordi de selv enten må høre egen stemme hele tiden, eller er så utrygge at de ikke tåler stillhet i 2 sekunder. 

Jeg gidder ihvertfall ikke å måtte kjempe meg til ordet, omtrent avbryte andre for å få inn en setning. Da holder jeg kjeft og regner med at mine bidrag ikke er ønsket siden de ikke klarer å trekke pusten så lenge at andre kommer til. Eller ganske enkelt snakke på en måte som er samtalepreget, istedet for monologpreget. 

Mulig det er en del kjipe stille folk der ute, men jammen er det en del slitsomme skravlebøtter også!

Anonymkode: e5481...a3b

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke usikker, heller bare introvert. Har ikke behov for at samtalen skal holdes igang en hel kveld. Blir ikke stresset av stillhet. Hater at det alltid er noen som insisterer på at det må være ord i luften hvert sekund av kvelden. Snakker på innpust og utpust og slipper ikke andre ordentlig til fordi de selv enten må høre egen stemme hele tiden, eller er så utrygge at de ikke tåler stillhet i 2 sekunder. 

Jeg gidder ihvertfall ikke å måtte kjempe meg til ordet, omtrent avbryte andre for å få inn en setning. Da holder jeg kjeft og regner med at mine bidrag ikke er ønsket siden de ikke klarer å trekke pusten så lenge at andre kommer til. Eller ganske enkelt snakke på en måte som er samtalepreget, istedet for monologpreget. 

Mulig det er en del kjipe stille folk der ute, men jammen er det en del slitsomme skravlebøtter også!

Anonymkode: e5481...a3b

Det finnes en mellomting da... Jeg føler ofte at jeg blir sittende og «intervjue» folk som er mer inadvendte i sosisle settinger. Det eneste jeg sier er at det er litt slitsomt å alltid måtte være på tilbudssiden...

Anonymkode: 20c41...373