Klarer jeg å fortsette å prøve?

[Anonym bruker]

Hvor skal jeg begynne.. 

Jeg er gift med en mann jeg trodde jeg skulle dele resten  av livet med. Jeg har sluttet å tro det, og det er jo bare trist. Vi har 2 små barn sammen, og kommunikasjonen fungerer ikke overhode. Jeg leser mange innlegg her inne om kjærlighetsløse forhold, og grunnen til at de blir i forholdet, er fordi de samarbeider så godt. Vi gjør ikke det engang. 

Vi har kommet dit at vi ikke unner hverandre pauser fra hverdagen, -Hvis du skal det i dag, skal i hvertfall jeg i morgen- Det er en evig kamp å komme seg gjennom uka. 

Han har også hatt et år med depresjon, som ødela ganske mye for min del. Han ble fort sint, både på meg og barna, jeg så han aldri med et smil, osv. Depresjonen er over, men jeg kjenner at det er vanskelig å bygge opp igjen det vi hadde. Når jeg tar det opp, og forslår parterapi fnyser han og sier -Vi har det da fint, vi er jo bare litt slitne av å være foreldre- - Sånn er det bare- 

Forskjellene mellom oss, som nok alltid har vært der, begynner å bli så innmari tydelige. Vi har helt forskjellige grunnverdier, politiske ståsteder, interesser, væremåter, oppdragelsesmetoder. 

 

Hvor lenge gir man et sånt forhold? 

Eneste som holder meg igjen  er nå barna, jeg klarer ikke tanken på å rive opp deres fremtid. 

Hilsen sliten og motløs! 

Anonymkode: 8d201...ae1

[Anonym bruker]

Hvis mannen din bare fnyser og mener at dere har det fint og ikke vil i parterapi, da tror jeg ikke du skal fortsette å prøve. For du alene kan ikke fikse forholdet, og han vil tydeligvis ikke.

Prøv å snakke rolig og saklig med ham, fortell at du ikke har det godt i forholdet slik det er nå, at hans sykdom også endret forholdet deres og at det er tydelig at dere ikke har greid å finne tilbake til det dere hadde før. At du føler at hvis dere skal ha en sjanse til å redde familien så trenger dere hjelp.

Fnyser han igjen ville jeg spurt ham om han er fornøyd med forholdet når han vet at du ikke har det bra i forholdet? Om han ikke er villig til å gjøre det som skal til for å redde forholdet? Blir han med i parterapi er det jo håp.

Vil han ikke, da vil han ikke. Da er det bedre at du tar ansvar for eget liv før du blir utbrent og deprimert av å leve i et dårlig forhold, og dermed også en dårligere mor.

Anonymkode: 4942b...642

[Anonym bruker]

Slik hadde vi det for ett år siden. Det var ikke sykdom som lå i bunn, men tillitsbrudd. Jeg sa til slutt stopp, etter å prøve å ordne opp i nesten 4 år, uten at han var villig til å innse hvor store problemene var. Da ville han plutselig i terapi. Jeg måtte love å ikke flytte ut, før vi hadde prøvd, så vi fikk hastetime på familievernkontoret. Vi bodde sammen, men var ikke sammen (hvert vårt soverom) i ett halvt år, mens vi gikk i terapi. Nå er ting bedre, det er ikke perfekt, siden vi er veldig forskjellige. Vi får aldri tilbake det vi hadde, men vi er mye mer bevisste på hvordan vi behandler hverandre osv. Og det går sakte men sikkert framover i forholdet. 

Det kan hende at mannen din ikke innser hvor stort problemet er fra din side. Det gjorde ikke min, selv om jeg følte jeg hadde sagt det på hundre forskjellige måter, han ville rett og slett ikke høre det. 

Anonymkode: c0530...876