Noen som kjenner seg igjen? Ang oppdragelse.

[Anonym bruker]

Jeg og samboeren min har to barn hver, ingen felles.

vi har mye av de samme grunnverdiene i oppdragelsen men det er så mange ting i hverdagen som irriterer meg! Kjenner ofte fysisk at det "koker" inni meg og jeg har mang en gang ønsket at vi ikke bodde sammen slik at jeg kunne slippe å forholde meg til mange av disse tingene. 

er det noen andre som kjenner seg igjen og har funnet en god måte å takle disse utfordringene på? 

 

Anonymkode: 4d305...c30

[Anonym bruker]

Kjenner meg egentlig igjen i frustrasjonen, men vi har ikke helt like verdier så har valgt å være særboere.

Regner med å fortsette med det til barna er ute av redet. 

Tror det hadde blitt mye irritasjon om vi flyttet sammen. Ikke bra for barna eller for forholdet.

Håper du får noen gode tips, for jeg trenger å bli litt rundere i kantene.

Anonymkode: e1715...0d0

[Anonym bruker]

Og dette er grunnen til at kjæresten og jeg velger å ikke bo sammen,hvertfall ikke før ungene er flyttet ut

Anonymkode: aa32f...933

[Anonym bruker]

Jeg og mannen har bare felles barn. Og vi har helt like verdier og "oppdragelsesideal". Likevel kan jeg kjenne at det noen ganger koker inni meg på måten han håndterer en situasjon på. Andre ganger flommer jeg over av kjærlighet fordi han håndterer en situasjon på en "perfekt" måte, mens jeg vet at jeg hadde blitt ekstremt upedagogisk om det var jeg som var nærmest situasjonen.

Jeg tror det er helt helt normalt å koke over noen ganger. Men hvis det blir mye, og ofte, så må dere jo snakke om disse situasjonene utenfor kampens hete.  

Anonymkode: 95052...980