Overreagerer jeg?

[Anonym bruker]

Mitt barn har adhd og sliter med å skjønne konsekvenser av sine handlinger. Vi var bort på hyttetur med med mitt barns tante og hennes to barn. Fredagen gikk ganske bra, men på lørdag satt barna å så film der de to barna til min søster begynte å terge å le av min sønn under film/lørdagskosen. Jeg pratet med barna gjentatte ganger og det gikk fint. Men så skulle barna komme ovenpå i loftstuen etter filmen, min sønn ville strax ned igjen å hente godteriet sitt og da begynte min søsters datter å stille seg i veien for han å le av han da han sa fra at han skulle ned igjen. Min sønn ble sint å knuffet henne litt, men ikke nok til at hun falt. Min søster reagerte med å rope til min sønn at «du må da ikke dytte henne ned trappen» For det første så kunne dette vært unngått om en av oss voksne hadde grepet inn da datteren til søsteren min terget (siste gang jeg venter ett sekund på at søsteren min skal snakke til barnet sitt i hvertfall) For det andre, sønnen min klarer ikke å skjønne at utfallet kunne vært at hun falt ned trappen. Så jeg synes søsteren min kunne spart seg å beskylde sønnen min for å hadde tenkt å dytte henne ned trappen. Sønnen min ble helt fra seg etterpå, å gråt med store hikst da jeg snakket med han. Han sa at det ikke var meningen å dytte engang, han ville bare ned å hente godteriet. Vi ble ferdig med hytteturen og det har gått noen ukers tid siden nå, så får jeg plutselig høre av min far at søsteren min har fortalt han at sønnen min hadde dyttet datteren hennes og at han kan ha voldsomme sinneutbrudd. Greit å sitte å prate sånn om hendelser med barn? Hva vil hun oppnå med dette egentlig? Kjenner jeg blir irritert! For hun har tidligere nesten ved hver eneste familiesammenkomst sittet å pratet om hvor «slem» jeg liksom var som barn(hun utelukker å fortelle at hun var den største terglusa som noensinne har satt sine ben på jorden, og at hun hele tiden tok all oppmerksomheten) og nå prater hun om sønnen min! Hva bør jeg gjøre? Snakke med henne?

Anonymkode: e7a91...8cd

[Evablaum]

Du skriver at din sønn ikke alltid skjønner konsekvensene av sine handlinger... Hadde han vært sint og knuffet mitt barn på toppen av en trapp, så hadde jeg blitt rimelig redd for at han skulle dytte henne ned ja. Uavhengig av hvem som terget hvem først.. 

[Anonym bruker]

Når jeg leser og søstera di og deg så tenker jeg at det ihvertfall ikke er rart at disse barna kjekler...

Dere skulle begge bedt de slutte å krangle i nærheten av ei trapp.

Hvor gamle er barna egentlig? 

Å slenge dritt om egen nevø er allikevel ikke særlig pent, og jeg ville nok tatt litt avstand. 

Skjønner henne. Skjønner deg. 

Anonymkode: 11f01...8ea

[Anonym bruker]

Fortell foreldrene dine helt saklig hva som faktisk skjedde. Og så synes jeg dere voksne, inkl. din søster, skal ta en ordentlig prat sammen. Det er hennes ansvar at hennes unger ikke erter og tirrer din sønn så mye, det er hennes ansvar å sørge for å stoppe dette. Det er ditt ansvar å lære sønnen din konsekvenser.

Sammen må dere finne måter å takle ungene deres slik at dere lærer dem å oppføre seg bra overfor hverandre. Da vil slike situasjoner kunne unngås.

Og nei, jeg synes ikke du overreagerer, men tror det er viktig at også du og søsteren din kan snakke sammen slik at hun også blir bevisst hvilken rolle hennes unger spilte i det som skjedde. Så må du også ha forståelse for at hun ble redd for at datteren kunne falle ned trappen.

Anonymkode: e04ce...804

[Anonym bruker]

Sendte min søster en melding, der jeg skrev at jeg ville hun skulle kontakte meg hvis hun hadde mer å snakke om når det gjaldt episoden på hytteturen istedenfor å snakke om min sønn til vår far. Og at jeg regner med at hun samtidig fortalte at det ikke var uprovosert. Min søster skrev tilbake og påstår at hennes datter ikke provoserte sønnen min og at hun bare var på tur opp trappen!!! Jeg gir opp 😔 Skrev nå tilbake at jeg faktisk var der jeg og da og at jeg fikk med meg at hun terget.

Anonymkode: e7a91...8cd

[Anonym bruker]

Å sånn går nu dagan....

Anonymkode: 11f01...8ea

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hvorfor din søster reagerte som hun gjorde der og da, hun ble redd for datteren sin, redd for hva som kunne ha skjedd. Er ikke bestandig man da tenker med en gang.

Men den baksnakkingen etterpå, den er ikke akseptabel, føler hun det slik så tar hun kontakt med deg ikke forteller historien til alle andre..

Anonymkode: 79e62...bf7

[Evablaum]

20 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sendte min søster en melding, der jeg skrev at jeg ville hun skulle kontakte meg hvis hun hadde mer å snakke om når det gjaldt episoden på hytteturen istedenfor å snakke om min sønn til vår far. Og at jeg regner med at hun samtidig fortalte at det ikke var uprovosert. Min søster skrev tilbake og påstår at hennes datter ikke provoserte sønnen min og at hun bare var på tur opp trappen!!! Jeg gir opp 😔 Skrev nå tilbake at jeg faktisk var der jeg og da og at jeg fikk med meg at hun terget.

Anonymkode: e7a91...8cd

Så barnslige dere er

[hysterika]

Herlighet, du kan jo ikke sende henne meldinger, dere må jo snakke sammen!

[Gulltopp&Lillebjørn]

Altså jeg har ikke ADHD og jeg forstår absolutt konsekvenser av egne handlinger, men jeg hadde da også blitt irritert hvis jeg ble ertet, latterliggjort og forhindret opp/ned trapper slik som din sønn ble. Han har vel like mye rett til å stå opp for seg selv som andre? Hvis disse andre barna hadde normal folkeskikk, så hadde jo ikke situasjonen oppstått i utgangspunktet. Og at tanten velger å håndtere saken så dårlig i etterkant, er jo håpløst. Litt sånn "Mine englebarn gjør aldri noe galt" vibber. 

[Anonym bruker]

Og på grunn av slike ting gjør vi aldri familieaktiviteter sammen med min søster og hennes barn.

Om jeg var deg,hi,hadde jeg heller ikke gjort det mer,dette er dødfødt

Anonymkode: 3d60c...72c